Mot Russland
INTERVJU: Før statsbudsjettet legges fram 7. oktober kan det tyde på at Kulturdepartementet neste år vil komme sterkere på banen i Nord-Norge, spesielt i forhold til samarbeidet med Russland. I forkant av budsjettframleggelsen har Ballade snakket med noen sentrale aktører på kunst- og kulturfeltet i Finnmark. - Det vil bli møtt med stor ovasjon om dette viktige arbeidet fikk en forutsigbar finansiering, sier Harald Devold, leder i Musikk i Finnmark.
Av Carl Kristian Johansen
Olje, gass og grenselinjer i havet er viktige faktorer i denne regjeringens fokus på Nordområdene. Fram til nå har Utenriksdepartementet (UD), med statsråd Jonas Gahr Støre i spissen, spilt den mest synlige rollen også i det kulturelle arbeidet som foregår mellom Norge og Russland.
Men i sommer møtte kulturminister Trond Giske sin nyutnevnte kollega Aleksander Andejev til samtaler under et Barents ministermøte i Arkhangelsk. Der kom man fram til en målsetning om å meisle ut en felles norsk-russisk kulturstrategi for Nordområdene, et arbeid som nå foregår på byråkratnivå i respektive departementer.
Til Adresseavisen i september sa Giske at "Nordområdene vil få et løft i det kommende statsbudsjettet", og i Arkhangelsk pekte Giske på Barentssekretariatet, stiftet av Thorvald Stoltenberg i 1993, og det nye kunst- og kulturfondet BarentsKult, som virkemidler i det Russland-orienterte kultursamarbeidet.
Nasjonal betydning
Ideen til BarentsKult ble født for noen år siden, men har fått økt aktualitet etter at Nordnorsk kulturråd ble nedlagt i 2007. Nå ligger det midler for over 10 millioner kroner i BarentsKult, etter bidrag fra UD, Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Barentssekretariatet.
Spørsmålet er om Kulturdepartementet (KKD) vil bidra med midler til BarentsKult i dette budsjettet. Bidragsyterne til fondet skal møtes etter budsjettframleggelsen 7. oktober for å etablere et styre, kjøreregler og kriterier for tildeling av støtte.
Målet med BarentsKult er å bidra til å styrke det profesjonelle kunst- og kulturlivet som er rettet mot samarbeid med aktører i Russland og de øvrige landene i Barentsregionen.
- Det må utvikles en norsk-russisk kulturstrategi, og jeg mener at Barentssamarbeidet og forholdet til Russland er en nasjonal sak. BarentsKult kan bli et redskap i en slik sammenheng, og jeg håper at Giske har tenkt på oss, sier Rune Rafaelsen, leder i Barentssekretariatet, til Ballade.
Luba Kuzovnikova er kunstnerisk leder i den prosjektbaserte kuratorgruppen Pikene på broen, som har base i Kirkenes. Pikene på broen har i lang tid drevet fram grenseoverskridende kunst- og kulturprosjekter på flere nivåer, både i tverrdisiplinær forstand og over landegrensene i Barentsregionen.
Festivalen Barents Spektakel er eksempel på et arrangement i Pikenes regi. Det samme er konseptet Border-Crossing Exercises, som Arktisk Subsirkel presenteres under, og det kunst- og kulturpolitiske diskusjonsforumet Transborder Café.
Kuzovnikova deltok på ministermøtet og Barents Forum i Arkhangelsk i juni, og deler Rafaelsens oppfatning om at forholdet til Russland i nord er av nasjonal betydning.
- Generelt for Russland og Norge så det er klart at et kulturelt samarbeid over landegrensen ikke bare handler om et regionalt samarbeid i nordområdene. For Norge er dette også et nasjonalt prosjekt; utviklingen i Barentsregionen handler til syvende og sist om økonomisk utvikling for hele landet. Og nå er det ikke lenger bare Utenriksdepartementet som snakker om nordområdeutvikling, nå kommer også Kulturdepartementet på banen, sier Kuzovnikova.
Målsetningen for BarentsKult er å bidra til realiseringen av større kunst- og kulturprosjekter i norsk og russisk del av Barentsregionen. Fondet skal stimulere til en økning av nyskapende kunst- og kulturfaglige prosjekter og skal involvere både norske, russiske og andre nasjoners kunstnere. Felles for alle prosjektene er at de skal ha fokus på Barentsregionen og nordområdene.
Rafaelsen ble i sommer ble overrakt medaljen "Den gyldne ørn" av russisk UD, Det russiske vitenskapsakademiets høyeste utmerkelse, for sitt arbeid med å skape et best mulig samarbeid mellom Norge og Russland i nord. Han mener at kunstnere kan bidra med noe essensielt i forholdet mellom Norge og Russland.
- Barentsregionen er et viktig område politisk, og det er under utvikling. Kunstnere kan stille viktige og riktige spørsmål i denne prosessen, sier Rafaelsen, som er klar på hva slags type prosjekter BarentsKult er til for å støtte.
- Vi ønsker å gi penger til prosessorientert samarbeidsprosjekter, vi er ikke interessert i å svi av millioner for at Arve Tellefsen skal spille i Murmansk, for å si det på den måten.
Et brohode over grensen
En av de viktigste aktørene i den kulturelle tilnærmingen mellom Norge og Russland i nord, er organisasjonen Musikk i Finnmark (MuFI). Da Ballade snakker med daglig leder Harald Devold hadde han nettopp kommet tilbake fra Day of Norwegian Jazz under jazzfestivalen i Arkhangelsk. Devold forteller om overstrømmende respons for jazzpianist Dag Arnesens Grieg og Ole Bull-repertoar. Foruten Arnesen var Marit Sandvik Band og Eivind Aarset Sonic Codex representert på Arkhangelsk Jazz Days.
Rafaelsen ser ikke for seg ren eksport av norske musikere som et hovedfokus i BarentsKult, men det er altså én av strategiene MuFI jobber etter i sin Russland-tilnærming.
- Vi tar også så å si ferdige russiske produksjoner til Norge. Men den viktigste arbeidsmetoden er å sette sammen prosjekter med deltagere fra norsk og russisk side.
The Bridge er et slik "crossborder-prosjekt" i regi av MuFI. I septemberutgaven av The Bridge presenteres vokalist Inna Zhelannaya, som tidligere har spilt inn et album med Mari Boine. Zhelannaya har med seg saksofonist Oleg Mariakhin, og i tillegg er gitarist Roger Ludvigsen og MuFIs egen jazztrio Link en del av The Bridge.
Devold mener det er avgjørende for det kunstneriske resultatet å ha muligheten til å jobbe over et lengre tidsperspektiv, ikke møtes noen få dager på en festival for fremføre noe som i bestefall er en god start.
- Det mest spennende med slike prosjekter er at alle blir utfordret på sitt eget utgangspunkt og sin egen kultur, det er i randsonen at spennende uttrykk oppstår, sier Devold.
Sentralisering
MuFI har søkt KKD om midler til å etablere en fast musikkprodusent for Nordområdene under sin paraply. Denne stillingen vil betjene ulike aktører som jobber med grensekryssende aktivitet mot hele nordvest-Russland, fra Murmansk til St. Petersburg, forteller Devold.
- Vi trenger å videreutvikle kompetanse og vårt nettverk av partnere på andre siden av grensen. Det vi ønsker er en langsiktig tenkning på musikkområdet. Det vil bli møtt med stor ovasjon om dette viktige arbeidet fikk en forutsigbar finansiering, sier Devold.
Han er usikker på de konkrete målene med KKDs satsning i nord, men tror selv at kompetanseoverføring på det rytmiske feltet kan være et riktig sted å bruke midler.
- Rytmisk musikk er et subkulturelt uttrykk og noe veldig nytt på den russisk side av grensen. I hvert fall i Nordområdene. Fra Murmansk til St. Petersburg har man manglende kompetanse på infrastruktur, som PA, produksjon og alt rundt den tenkningen. Kulturpolitisk vil kompetanseoverføring og nye samarbeidsarenaer innenfor det rytmiske feltet bli tatt veldig godt i mot der borte. De er spesielt fokusert på våre samarbeid som er relatert til ungdom.
- All kompetanse flyter sørover og inn mot St. Petersburg og Moskva, mer eller mindre etter samme mønster som det har gjort i Norge. Men det er i ferd med å snu, og man har fått øynene opp for at ting også kan skje i "remote areas", som man sier det i Russland, mener Devold.
Stabilitet og kompetanse
Kuzovnikova i Pikene på broen mener i likhet med Devold at fast grunnfinansiering er essensielt i det kulturelle arbeidet mot øst. For Pikene på broen handler det om å skape en stabil plattform for at kompetansen som allerede ligger til grunn i prosjektorganisasjonen, som Pikene på broen nå er, kan videreutvikles og spres til andre aktører.
- Pikene på broen synes det er rimelig at vi kommer på budsjettet nå fordi vi har gjort folk-til-folk-prosjekter og profesjonelle kunstprosjekter i denne regionen i ti år. For oss er det helt klart at vi har gjort et grunnleggende arbeid. Det vi ser er at Pikene oppfattes som en institusjon, mens faktum er at vi må si nei til mange fordi vi ikke har fast støtte og jobber på prosjektbasis.
- Hvis vi har en fast administrasjon blir det lettere å planlegge langsiktige prosjekter, da blir vi også omfattet av andre institusjoner som da vil se på oss som en mer seriøs partner. Vi har gjennom prosjektene våre bevist at vi ikke er en lokal institusjon; vi opererer på et Barentsregionalt nivå og på et internasjonalt nivå, og vi blir aktivt brukt av blant annet Utenriksdepartementet i utlandet, sier Kuzovnikova.
Synliggjøring
Marianne Pedersen er kultursjef i Finnmark fylkeskommune. Der er BarentsKult definert som en viktig faktor i arbeidet rettet mot profesjonelle kunstnere i grenseregionen. Pedersen var også i Arkhangelsk i juni.
- Giske pekte på BarentsKult som en satsning. Vi ser på det som et viktig signal, sier Pedersen.
Fylkeskommunen har siden 2003 jobbet aktivt for å nå en målsetning om 500 nye kulturarbeidsplasser i Finnmark. Pedersen sier at antallet selvstendig næringsdrivende i kreative næringer vokser i et raskere tempo i Finnmark enn i landet forøvrig, og at målet kan nås med den nåværende vekstraten.
- Det som har vært viktig for oss er å synliggjøre overfor staten de som allerede driver et aktivt og viktig arbeid, som for eksempel Pikene på broen og Samovarteatret. Vi har sagt at vi synes det er viktig at staten finansierer disse aktørene, sier Pedersen.
På fylkesnivå jobbes det også aktivt med å etablere en russisk litteraturtjeneste, lik den finske som ligger til det nye Fylkesbiblioteket i Vadsø. Den fremste kompetansen på russisk litteratur ligger i Sør-Varanger bibliotek i Kirkenes, mener Pedersen, som er spent på hva budsjettet vil bringe med seg.
- Det er synliggjøring og penger det kommer an på, sier hun.
Kompetanse i nord
Pedersen kunne tenke seg å bli tettere involvert i det statlige arbeidet med å lage en kulturstrategi i regi av UD og KKD, og ønsker seg klarere overordnet grep.
- Det er et stort fokus på nasjonale institusjoner. Det kan godt være at det er riktig, men det er viktig det dag til dag arbeidet vi driver med, mener Pedersen.
Devold mener at Finnmark fort kan bli en av de virkelig viktige kulturelle broene inn og ut av Russland.
- Det dreier seg om relasjoner, og å ha en oversikt over et system som er totalt forskjellig fra vårt. Vi har allerede mye kompetanse på den dekodingsprosessen som må finne sted om man skal realisere en idé der eller her. Nord-Troms og Finnmark sitter på viktig kompetanse for Norge i nasjonal kulturell politisk tenkning i denne sammenhengen, men det fordrer selvfølgelig at man er villig til å satse på det og videreutvikle det.
- Det meste kan realiseres fra hvor som helst, bare kompetansen og viljen er tilstede, sier Devold.
