Repertoarvalg i nybegynneropplæring
INNLEGG: Andreas Haddeland har forfattet Rytmisk Gitarbok, som kom på markedet nå i høst. I dette innlegget tar han opp en problemstilling som berører repertoarvalg. – I tradisjonen etter Lillebjørn Nilsen har besifringsbasert gitaropplæring vært sterkt preget av norsk visebølge. I den grad undervisningsrepertoaret har blitt fornyet, er min oppfatning at repertoarvalget har passet læreren bedre enn elevene, skriver Haddeland her.
Av Andreas Haddeland
Nybegynnere i instrumentalundervisning møter ofte forventningsfullt til første spilletime med et ønske om å mestre et instrument de liker. Valget av instrument kan være tatt på bakgrunn av lyder de har hørt, en fysisk utforming av instrumentet, eller verdier instrumentet signaliserer.
Som gitarlærer møter jeg mange elever som ønsker å spille gitar fordi de har et ønske om å være tøffe rockegitarister, og har derfor oppsøkt opplæringen som en del av et identitetsprosjekt. Dette gir en del utfordringer med tanke på bl.a. repertoarvalg, da det vil være i åpenbar konflikt med identitetsprosjektet å lære å spille gitar til låter som ”Bjørnen sover” og ”Gubben og gamla lå og dro”. Besifringsbasert gitaropplæring har i stor grad vært preget av denne type barnesanger og folkeviser, da de har et begrenset akkordtilfang, og derfor er formålstjenlige på et instrumentelt plan.
Dette argumentet er viktig i all nybegynneropplæring: At de tekniske oppgavene ikke er større enn at elevene opplever mestring og dermed blir motiverte til å fortsette. Imidlertid bør man også ta hensyn til forventinger elevene har til opplæringen.
I tradisjonen etter Lillebjørn Nilsen har besifringsbasert gitaropplæring vært sterkt preget av norsk visebølge. I den grad undervisningsrepertoaret har blitt fornyet, er min oppfatning at repertoarvalget har passet læreren bedre enn elevene. Gamle countrylåter og mer dansebandpreget popmusikk er kanskje ikke det som er lettest for unge mennesker å identifisere seg med.
Gitaren er et ikon for rock og er et sentralt element i moderne populærkultur. Ferske gitarister har derfor en rekke referanser til instrumentet før de åpner gitarboka eller møter til første spilletime.
TV-spillet Guitar Hero er blitt en suksess. Spillet gir deg mulighet til å ”spille” til et repertoar som samsvarer med den kulturen gitaren for mange symboliserer innenfor et teknisk mestringsnivå som er mulig å beherske for hvem som helst. Imidlertid forutsetter det en ikke ubetydelig innsats om du skal mestre de mer avanserte nivåene i dette spillet.
Dette kan si noe om hvilket potensial som ligger i ordinær instrumentalundervisning. Jeg tror det hadde vært mulig å rekruttere svært mange mennesker til musikklivet om den konvensjonelle intrumentalundervisningen hadde tatt opp i seg et viktig element fra tv-spillet; sammenhengen mellom innholdet i opplæringen og den kulturen som er knyttet til instrumentet.
Underviser man elever på typiske bandinstrumenter er det forholdsvis vanlig å ta i bruk denne type repertoar på litt viderekommende elever. Allikevel har nybegynnerne tradisjonelt blitt henvist til barnesanger og folkeviser på gitarkurset.
Det å kunne ta utgangspunkt i dine musikalske ”helter” i læreprosessen gir en lystbetont prosess med bratt læringskurve. Dette er dokumentert i blant annet den britiske forskeren Lucy Greens studie ”How Popular Musicians Learn” (Ashgate, 2002).
Mange ferske gitarister har et enormt engasjement som kommer til syne ved at alle konfirmasjonspengene går til elgitar og forsterker, eller at det aller meste av fritiden blir brukt til å spille gitar. Imidlertid ikke et hvilket som helst repertoar, men ofte riffet til ”Smoke On the Water” eller introen på ”Nothing Else Matters”. Stewart Copeland, kjent som trommeslager i The Police, har fortalt i et intervju at han i oppveksten hadde med seg sin første gitar i senga. Dette hendte aldri med trommene!
Jeg tror derfor at instrumentalpedagoger har mye å hente på å ta i bruk den musikkompetansen våre elever allerede innehar når de kommer til oss, og på den måten nyttiggjøre oss de musikalske erfaringene elevene gjør seg utenfor den formelle undervisningssituasjonen.
Ferske rockegitarister burde derfor bli møtt med rockelåter i nybegynneropplæringen, slik at den instrumentalopplæringen henger sammen med de kulturelle kodene instrumentet symboliserer.
Andreas Haddeland er gitarist, gitarlærer og forfatter av Rytmisk Gitarbok, som ble gitt ut på Musikk-Husets Forlag i høst.
