Wiggen, Knut
Knut Wiggen, født i Buvika ved Trondheim i 1927, har gjennom et langt liv vært brennende opptatt av å finne fram til hvordan musikk og teknologi kan nærme seg hverandre i dagens samfunn. Hans radikale ideer om nettopp dette kom tydelig til uttrykk gjennom hans arbeid i Sverige ved Fylkingen, Sveriges Radio og elektronmusikkstudioet EMS og bidro til at Stockholm ble et knutepunkt for ny og radikal kunst og musikk i Europa på 1960- og 70-tallet.
Wiggen er noe så sjelden som en pioner i elektronisk musikk. Dette til tross for hans klassiske musikkstudier: Pianostudier hos Gottfrid Boon, Hans Leygraf og Robert Riefling, komposisjonsstudier hos Karl-Birger Blomdahl samt litt musikkhistorie ved Uppsala Universitet. På begynnelsen av 1950-tallet i Paris og Darmstadt kom Wiggen i kontakt med musique concréte, den elektroniske musikken og komponister som Pierre Schaeffer, Yannis Xenakis, Bruno Moderna, Luigi Nono og Karlheinz Stockhausen.
Inspirert av disse komponistene, og etter to års opphold i Darmstadt, kom Wiggen tilbake til Stockholm hvor han som formann i Fylkingen (1959-1969) fornyet foreningens mål og kunstneriske aktiviteter, flyttet lokalene til Moderna Museet, ledet konsertserien på ca 100 konserter, planla og gjennomførte festivalen 'Visioner av nuet' (1966) samt UNESCOs internasjonale ekspertmøtet 'Music and Technology' (1970). I sin tid på Fylkingen, tok Wiggen også initiativet til å organisere en turnévirksomhet med ny musikk mellom Danmark, Norge og Sverige, som skulle øke kjennskapen til komponistene og bidra til at musikerne fikk betalt for radioframførelser.
I 1964 begynte han å planlegge, bygge og lede et avansert elektronisk musikkstudio for Sveriges Radio: Elektronmusikstudion i Stockholm (EMS). Her skapte Wiggen et nytt musikalsk instrument som dels besto av verdens første datastyrte musikkstudio, og dels et nytt komposisjonsprogram som skapte mulighet for å arbeide med et nytt rombegrep, nemlig det simulerte variable rommet - liknende det som med tiden fikk navnet 5.1. Komposisjonsprogrammet, MusicBox, som datateknisk likner de tidlige simuleringsspråkene Simula og Smalltalk, var verdens første objektorienterte simuleringsspråk av hybrid type. Med dette menes at programmet styrte så vel den digitale apparaturen som den kvadrofoniske lyden med hjelp av prosesstyringsteknikk.
Da Wiggen fortalte om EMS på den konkrete musikkens 20-års jubileum i Paris i 1968, sa Pierre Schaeffer følgende (i følge redaktøren Teddy Hultberg i sin bok om Fylkingen fra 1994, s. 50): "Jag tror denna konception är alldeles unik i hela världen…", og "Detta verktyg, denna superteknik i örats tjänst är någoting som det tredje årtusendet behöver".
Skjebnen grep imidlertid inn. Karl-Birger Blomdahl døde, og hans etterfølger i Sveriges Radio viste seg mindre interessert i EMS-prosjektet. Sammen med en gruppe av komponister, tvang de fram en nedleggelse av den framtidsrettede delen av studioet i 1976.
Knut Wiggen fikk kun anledning til å komponere 5 stykker med MusicBox ved EMS: Sommarmorgon (1972), Etyd (1972), Resa (1972, ISCM 1976), Masse (1974) og EMS för sig själv (1975). Av tidligere komposisjoner kan nevnes Komposisjon for solofløyte (1956), Kvartett for piano, fiolin, klarinett og fagott (1955, ISCM 1956), instrumentalteaterstykker og Sveriges første happening. Knut Wiggen er fremført internasjonalt og nasjonalt, bl.a. på ISCM World Music Days i 1956 og 1976 ( Boston), ved åpningen av Oslo konserthus (1977) og på Ultima-festivalen (2003, 2004).
Blant Wiggens utgivelser finnes Att spela piano (1966), Kunsten å spille piano (1969), De två musikkulturerna (1971), Electronic Music in Sweden (sammen med B. E. Johnson, 1972), Den strukturerende verden (1991) og Musikkens psykiske fundament (2004).
I 2003 ble 'Studio Wiggen' etablert ved NOTAM – Nettverk for Teknikk, Akustikk og Musikk i Oslo.
I dag er Knut Wiggen fremdeles i fullt arbeid – både ved å skrive og komponere. Han har gjort seg opp tanker om den nye digitale teknologiens krav på dagens samfunn og forvandlingene som kommer i kjølvannet av disse kravene. Som mange andre mener han at musikken går mot en krise, og Wiggen har de seneste årene arbeidet med hva som har skjedd, hva som sannsynligvis kommer til å skje, og hva som bør gjøres med den nye musikken for at denne skal kunne følge med i de store forandringene som kommer oss i møte. Hans ideer gir plass for en ny musikk, og Wiggen arbeider for ennå en gang å forsøke å gjøre en innsats på det musikalske området.
