Ny komponist: Arnt Håkon Ånesen

Arnt Håkon Ånesen har nylig gjort sitt inntog i både MIC og Norsk Komponistforening. Han er født i Bodø i 1977 og vokste opp i Fauske. De siste tolv årene har han tilbrakt i Osloområdet i forbindelse med studier ved Norges Musikkhøgskole. Der har han tilbakelagt instrumentalstudier på tuba, en praktisk pedagogisk utdannelse og diplom i komposisjon. Tubaen var inngangsbilletten til musikkhøgskolen, men etter fullført instrumentalstudium fristet det å "spille på flere instrumenter". – Jeg har drevet med improvisasjon og komposisjon siden barndommen, men det var på musikkhøgskolen jeg skjønte at dette var noe jeg kunne drive med på full tid.

Arnt Håkon Ånesen 2008 - 1 (Foto: MIC/Lisbeth Risnes)

I løpet av studiene mottok han flere stipendier fra bl.a. TONO, Komponistenes Vederlagsfond og Statens Kunstfagstipend, noe som gjorde det mulig med en studiereise til Australia. – Det var en viktig tur. Jeg var ung, 20 år, og hadde sterkt behov for å komme meg så langt bort som mulig. Og gresset var faktisk grønnere på andre siden! Tykkere var det også; jeg var ute og kjente på det. Jeg sov under åpen himmel sammen med aboriginerne og spiste uvant mat. Aboriginernes musikk er langt mer enn bare digeridoo. For dem er musikk viktige ritualer, åndelighet og tenkning. Det å oppleve noe så helt annerledes gjør det nødvendig å definere seg selv. Det var identitetsskapende og den prosessen er ikke over ennå.

Av sine lærere på musikkhøgskolen fremhever Ånesen spesielt to. – Bjørn Kruse er min helt! Med sin stiluavhengige tilnærming til musikk og det å komponere appellerte han til min egen opplevelse av musikk. Jeg har aldri selv opplevd de motpolene som ofte omtales innen musikk. For meg er musikk en annen opplevelsesdimensjon, så det er vanskelig å forklare musikk eller beskrive essensen av den. For meg er viktig å ikke intellektualisere seg bort fra magefølelsen. Selv bruker jeg elementer fra mange stilarter, og faller vel kanskje inn under det man kaller en postmodernistisk kontekst. Jeg underviser selv i komposisjon på Manglerud Videregående skole og der er jeg opptatt av å formidle et forståelsesapparat som kan brukes på alle sjangere. Jeg må også få berømme Lasse Thoresen, som er blitt en farsfigur. Han har støttet meg frem til mitt eget uttrykk.

Ånesens samarbeid med representanter for andre kunstarter har vært aktivt. Først og fremst må nevnes billedkunstneren Hilde Aagaard, som har brakt hans musikk nær sagt verden rundt; fra Den Internasjonale Kunstkonferansen i Lillehammer i 2003 til Tokyo i 2007. Sentralt i dette samarbeidet har vært hans fiolinstykke ”Point” som Aagaard bestilte til sin utstilling på Ileana Tounta Centre of Contemporary Arts i Aten i 2005, der stykket ble spilt nonstop i tre måneder. Året etter brukte hun verket ved Gjendin i Jotunheimen der det ble fremført med en halvtimes mellomrom i hennes kunstverk “Sittepunkt Knutshø (offentlig situasjon II)”. Hun presenterte også stykket ved utstilling i Tokyo og filmfremvisning i Melbourne i fjor. – Jeg var ikke selv med til Tokyo, men så et bilde av utstillingen på Internett der noen harajuku-jenter sto lenge og lyttet til stykket. For meg fortonte dette seg som et spennende møte mellom to svært forskjellige kulturer.

Samarbeidet med trioen Artetriol ble innledet i fjor, med forestillingen ”In Progress” som har hatt en rekke fremførelser i Østlandsområdet og i Sverige. – Forestillingen ble til i samarbeid med koreografen Helle Siljeholm. Vi møttes opprinnelig i et ”skolesekk-prosjekt” sammen med vokalkunstneren Silje Aker Johnsen for å lage en forestilling med samtidsdans, utvidete stemmeteknikker og ny musikk. Vi sto alle på samme scene og måtte benytte hverandres kunstneriske uttrykk. Det å utfordre hverandre på hverandres kunstformer er veldig utviklende.

- Jeg må også nevne samarbeidet med bassen Ketil Hugaas og slagverkensemblet Kroumata sist sommer, da vi hadde et bestillingsverk til Nordland Musikkfestuke. Det var for det første en usedvanlig hyggelig gjeng å samarbeide med. Selv om jeg så langt har vært heldig med de musikerne jeg har samarbeidet med, må jeg kunne si at for en relativt uetablert komponist som meg ga noe spesielt å få arbeide musikere på det nivået. Og ekstra morsomt var det å få utnytte Ketil Hugaas stemmeregister på tre og en halv oktav!

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no