Skrur opp volumet
I dag åpner by:Larm i Oslo, og før pluggen trekkes ut natt til søndag har om lag 230 artister og band fått vist seg fram på 17 av byens scener. Én av dem er Rockettothesky.
Av Leif Gjerstad
- Det er faktisk tredje gang jeg spiller på by:Larm, med Tromsø i 2006 som debut. I den forstand er jeg nok en av de mer rutinerte og etablerte her, sier Jenny Hval, som Rockettothesky egentlig heter.
Rockettothesky skal bylarme både i kveld (Folkets Hus) og på lørdag (Stratos), og antyder at hun trolig kommer til å larme litt mer enn vanlig.
- Jeg setter pris på det lavmælte, men by:Larm er neppe det beste stedet for akkurat det. Konsertene er kortere enn normalt, og publikum er mer i bevegelse. Med så pass kort tid på scenen i tillegg, blir det vanskeligere å nå ut med helheten, og da kan litt lyd hjelpe til å sikre mer oppmerksomhet, resonnerer Jenny.
Store forventninger
Samme år som Rockettothesky spilte på by:Larm i Tromsø, ga hun ut sitt debutalbum ”To Sing You Apple Trees”. Selv om plata ikke satte særlig salgsmessige avtrykk, etablerte den Jenny Hval som et navn rock-Norge hadde store forventninger til. Og skal man dømme av kritikkene fjorårets oppfølger ”Medea” fikk, innfridde Rockettothesky så definitivt disse forventningene.
Uten å låse seg til et helt bestemt repertoar (”jeg liker at ting er litt fritt”) bekrefter Jenny Hval at by:Larm-konsertene for det meste vil kretse rundt ”Medea”-stoffet.
- Jeg vil gjerne at settet skal reflektere helheten i min musikk, og håper på å få plass både til noe fra den første og noe som ikke er innspilt på plate, sier Jenny.
Som selv om hun er fornøyd med å være en bylarmer nok en gang, innrømmer at hun ikke betrakter arrangementet som så viktig rent musikalsk.
- Det har med det jeg tidligere nevnte å gjøre. Men jeg ser helt klart verdien i by:Larm. Da jeg spilte i Tromsø for tre år siden, opplevde jeg det som å komme over en kneik. by:Larm er et fint sted å få presentert seg på for bransjefolk og andre musikkinteresserte, fastslår Jenny og tilføyer:
- Men det er også et sted hvor det er greit å ikke tenke for mye på hvor man er. Det kan fort slå feil. Det beste er å bare være den man er på scenen ellers, råder Jenny Hval ferske bylarmere.
StatoilHydro-nominert
Går alt Jennys vei, kan det tenkes at hun, foruten de to konsertene, også må entre scenen i teltet på Youngstorget lørdag kveld. Da ikke for å holde nok en konsert, men for å motta StatoilHydro-stipendet på 800.000 kroner.
Rockettothesky er nemlig én av de åtte nominerte til stipendet, som ikke er helt ukontroversielt. I fjor trakk Ungdomsskulen seg fra sponseprosjektet, og i år har Erlend Øyes band The Whitest Boy Alive gjort det samme.
- Spørsmålet om sponsing er problematisk, og jeg har brukt mye tid på å tenke over problematikken. Men jeg har altså valgt å bli med på det, sier Jenny som sånn løselig har bestemt seg for hva hun skal bruke pengepremien på, dersom hun skulle bli utropt som vinner.
- Jeg er på et lite selskap og har ikke noe stort apparat rundt meg. Det er slik jeg helst vil ha det, men da kan 800.000 kroner komme godt med i ønsket om å skape et mangfoldig uttrykk.
Tekst og musikk
Mangfoldigheten i Rockettotheskys uttrykk er det Jenny gjerne omtaler som ”helheten”. Hun har jobbet med dans, og vil gjerne trekke det og teater mer inn på konsertscenen. Og ikke minst, som skrivende litteraturstudent med mastergrad i sikte og skribent i Vinduet og Klassekampen, har det verbale en framtredende rolle i hennes musikk.
- For meg er det vanskelig å holde musikk og tekst fra hverandre. Noen ganger opplever jeg teksten som viktigere enn musikken, at musikken er en del av teksten, forklarer Jenny og fortsetter med å fortelle at hun som jentunge skrev sin første bok før hun lagde sin første musikk.
- Men mitt forhold til tekst og musikk er likevel veldig forskjellig. Musikk er som en kroppsdel som bare er der, mens litteratur er noe jeg streber etter å skape. Dette er trolig en konsekvens av at mens jeg er musikalsk selvlært, så har jeg altså studert litteratur.
Rockettothesky på Myspace
Rockettothesky på Youtube
Ladyfest neste
Når den siste lyden fra by:Larm fader ut natt til søndag, kan Jenny rette fokus mot neste store begivenhet: Ladyfest, 8. mars. Sammen med Susanna K. Wallumrød har Jenny Hval skrevet årets bestillingsverk, som skal uroppføres på Høvikodden kunstsenter på kvinnedagen.
- Det har vært ekstremt spennende å lage et verk som ikke nødvendigvis skal gis ut på plate. Og det har vært fantastisk å jobbe sammen med Susanna på dette verket, fastslår Jenny. Noe særlig mer ønsker hun likevel ikke å si om verket på nåværende tidspunkt.
- Bortsett fra at jeg vel kan røpe at verket er fokusert på stemmer, og at det blir et lite ensemble som skal framføre det.
Uten å ønske å sammenlikne by:Larm med Ladyfest (”de er jo to helt forskjellige greier”) tyder Jennys utsagn likevel på at det er sistnevnte som ligger hjertet hennes nærmest.
- Jeg spilte der både i 2006 og 2007, og hadde workshop der i fjor. Ladyfest åpner veldig opp for kreativitet med et personlig fokus, hevder Jenny Hval.
At hun trekker fram det kreative aspektet framfor det kvinnepolitiske på 8. mars-markeringen, mener hun er en helt naturlig del av Ladyfests feministiske aspekt.
- Ved å fokusere på det kreativt forløsende og personlige blir Ladyfest en viktigere kvinnepolitisk markering enn om det hadde vært de faste parolene som fikk styre.
