Likestilling og faste jobber
Den skjeve fordelingen mellom stillinger i klassisk musikk og rytmisk er hårreisende, mener Bugge Wesseltoft. Han vil ha 200 nye stillinger for rytmiske utøvere.
Av Carl Kristian Johansen
I Musikernes Arbeidsutvalg (MAU), et uformelt forum av musikere organisert i Norsk Jazzforum, jobbes det kontinuerlig med saker som opptar musikerne. Uvalget ledes av Håkon Kornstad.
Bugge Wesseltoft er et av medlemmene i MAU og dessuten nestleder i styret i Norsk jazzforum. Han sier at arbeidsutvalget ønsker å jobbe for rytmisk musikk som et samlet felt, selv om utvalget foreløpig består av medlemmer av Norsk Jazzforum.
Et viktig sak for arbeidsutvalget er faste stillinger for rytmiske musikere.
- Jeg ønsker 200 utøverstillinger for rytmiske musikere. I Norge finnes det ca. 1000 utøvende stillinger for klassiske musikere, mens det finnes om lag 10 for rytmiske. Det er helt hårreisende og henger ikke på greip i det hele tatt, sier Wesseltoft.
- Uten å starte en svær ny organisasjon vil arbeidsutvalget jobbe for saker som musikere er opptatt av og som er viktig for oss. Jeg opplever at det er altfor sjelden at musikere blir hørt. Det finnes en masse råd og kommisjoner og det legges masse føringer på støtteordninger også så videre - musikerne er utrolig underrepresentert på disse stedene, sier Wesseltoft.
Wesseltoft sier at det er viktig å finne løsninger for de 200 stillingene. Han ser kravet om disse stillingene i en sammenheng med en omlegging av industri-Norge og den samtidige veksten i de kreative yrkene og næringene.
Han ser ikke bare på kravet om å etablere 200 utøverstillinger som en del av et likestillingsprosjekt mellom sjangrene. Han viser også til at antall studieplasser for rytmisk musikk øker, og at sviktende platesalg kan bety harde år.
- Det kan bli vanskeligere å klare seg som musiker i framtiden. Da må man ha en form for støtte, og man bør prøve å finne en veloverveid måte å bruke penger på for å stabilisere dette, sier Wesseltoft.
- Det har vært en tendens til monumentbygging med svære kultur- og konserthus og svære tall. Men monumenttankegangen er ikke så fullt så forenlig med hvordan norsk musikk fungerer på et mindre band- og ensemblenivå, der folk jobber med egne uttrykk. Det er det som betyr noe for oss.
Wesseltoft mener dessuten at det er vanskelig å definere begrepet rytmisk musikk. Begrepet er en sekkebetegnelse for pop, rock jazz og folkemusikk, og brukes av både myndigheter, politikere og ikke minst sammenslutningen Samstemt (hvor organisasjoner innen en rekke sjangre har gått sammen, red. anm.).
- Definisjonen blir litt personlig, men det er naturlig at samtidsmusikken er inkludert i dette begrepet, sier Wesseltoft, og viser til at Ny Musikk har blitt en del av Samstemt!
