- Køen er kommunenes ansvar

Regjeringen står maktesløs overfor køen på 30 000 barn til landets kulturskoler. Kritikken fra Musikernes Fellesorganisasjon må rettes mot kommunene sier statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet.

Lisbet Rugtvedt (Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix)

Av Carl Kristian Johansen

Hans Ole Rian påpeker i sin kronikk at 30.000 barn står i kø for å komme inn på kulturskolene landet rundt. Det er ikke i tråd med Kulturløftet til den rød-grønne regjeringen og Soria Moria-erklæringen, skriver Rian, som mener at det bør utarbeides klare og forpliktende forskrifter om kulturskolen.

I kronikken retter Hans Ole Rian skytset mot kulturminister Trond Giske, men kulturskolene sorterer under Kunnskapsdepartementet.

- Det å gå i kultuskolen er ikke en rettighet på lik linje med det å gå i en vanlig skole, så man må regne med ventetid. Vi skulle veldig gjerne sett at det var kortere ventetid, og det burde absolutt vært bedre, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet til Ballade.

- Men jeg reagerer på svartmalingen av situasjonen. Tallet på barn som ønsker å gå i kultuskolene øker hvert år og det er ikke slik at færre og færre får plass. Det er et populært tilbud og det er fullt mulig å se en positiv utvikling i at så mange vil gå i kulturskolen, sier Rugtvedt.

Statssekretæren sier at ansvaret for de lange ventelistene i kulturskolene er den enkelte kommunes.

- Det viktigste er det lokale ansvaret. Det må være et lokalt ønske om å prioritere kultuskolen. Det vi kan bidra med i regjeringen er at kommunene har en god økonomi slik at de kan prioritere kulturskoler.

Rugtvedt sier at det er vanskelig å regulere dette ut fra dagens lov fordi kulturskolene ligger under en kort formulering i opplæringsloven som ikke er knyttet til en forskriftshjemmel.

- Det vi kan gjøre er å utrede spørsmålet nærmere og sørge for at kommunene har en god økonomi. Jeg synes alle bør gjøre det de kan for et godt kulturskoletilbud, sier Rugtvedt.

Rian uttrykker også bekymring over nivået på skolepengene og melder om prisøkninger på opp til 50 % i enkelte kommuner. Prisen har dermed blitt langt over det Stortinget har ment var en rimelig pris, og prisøkningen vitner om at man er i ferd med å tape målsetningen om at det skal være et tilbud til alle barn og unge, uavhengig av økonomi, mener Rian.

Hva er din kommentar til det?

- Prisen er selvfølgelig noe som bekymrer oss også, men det er dilemmaer knytet til innføring av makspris. Hvis man setter en makspris vil mange justere prisene opp og noen ned. Skal de som må justere ned få kompensert for det eller skal de kutte i tilbudet? Det er ikke helt enkelt å finne løsningen på det.

- Men det er viktig at vi ikke utvikler sosiale forskjeller, og jeg synes kulturskolen egner seg godt for lokal valgkamper og lokale politiske diskusjoner. Det er ikke staten som sitter med nøkkelen her, det er rimelig sikkert med dagens styringssystem, sier Rugtvedt.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

1 lokal kommentar til denne artikkelen

 

 
 
UTROLIG FRASKRIVELSE AV ANSVAR
Skrevet 18.03.2009 00:18 av Harald Bjørgan

Det er nesten flaut å lese de dårlige argumentene statssekretær Rugtvedt har for å forsøke å komme seg bort fra ansvaret for kulturskolenes stadig lengre ventelister. Hun anbefales å lese vedtak og formuleringer fra regjeringspartienes Soria Moria-erklæring, landsmøter og programmer. Hun sier det ikke er noen menneskerett å gå i kulturskole. Det er det vel heller ikke å få plass i barnehage? I barnehagesaken har de gått inn for både økonomisk bistand og makspris . Jeg kan ikke se at det er noen prisipiell forskjell på kulturskolesaken og barnehagesaken. Kulturskolene hadde en makspris som forutsetning for å få øremerket statsstøtte. Disse viktige prisippene ble dessverre fjerna, bare ett år etter at et forsøk var satt i gang med å legge kulturskoletilskuddet inn i rammeoverføringene. Det har etterpå vist seg at tida ikke var moden for en slik reform. Barn og unges rett til å utvikle sine evner og anlegg er faktisk nedfelt i FN-erklæring. Undervisning i musikk og andre kunstfag er dessverre systematisk nedprioritert i planene for grunnskolen. Dette skjer stikk i strid med omfattende internasjonale forskningsresultater som viser at systematisk satsing på musikk og kunstfag styrker læringsmiljøet generelt i skoleverket, samtidig som det har mange andre dokumenterte bivirkninger for både barna og lokalsamfunnet. Når skal norsk politikere ta til seg denne kunnskapen? Barn av innvandrere kommer fra kulturer der det ikke er tradisjon for å betale i dyre dommer for å få musikkundervisning. Disse er også stengt ute. Tenk hvilken fantastisk ressurs det ville være om en tok i bruk kunst og kulturfag i forhold til integrering. Slutt med festtalene og sørg for at kulturskolene kan gi langt flere kvalitativt god undervisning til en så lav pris at ingen stenges ute av økonomiske grunner. Utvikling av kreativitet og skaperevne er viktigere en noen gang. Studer boka ”Kultur former framtida” og Bamford: ”The wow factor”.

Svar på kommentar


MIC Norsk musikkinformasjon · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110 (Solli plass)
Tel: 2327 6300 · Fax: 2327 6301 · info@mic.no
Åpent hverdager 9:00 - 15:30