- Misbrukt mulighet
INNLEGG: Elektro-artist Geir Jenssens musikk for Bergen Filharmoniske Orkester under årets Borealis var de forstpilte muligheters prosjekt, i følge komponist Torstein Aagaard-Nilsen.
Da er enda en vellykket Borealis-festival avviklet i Bergen. Jeg er fan av festivalen, sammen med veldig mange andre, bare så det er sagt. Derfor gikk jeg på en del konserter i forrige uke.
Deriblant Bergen Filharmoniske Orkesters konsert 26. mars, helt og holdent viet musikk av norske, nålevende komponister, ja sogar to urframføringer.
Deriblant en bestilling av musikk av Geir Jenssen, bedre kjent som Biosphere, en nybrottsmann innen elektronikamusikken.
(Geir Jenssen tok utgangspunkt i Sjostakovitsj' 15 symfonier i sitt bestillingsverk til Borealis. Les Ballades intervju med komponisten. BFO sin konsert fikk denne omtalen i BT.)
For å gå rett på sak: Jenssens stykke musikk for symfoniorkester ble kunstnerisk sett en katastrofe! Det er vanskelig å forstå hvorfor man skal invitere musikere inn på arenaer de ikke har forutsetninger for å beherske, uten å forsøke å kvalitetssikre det hele. Min innvending har ingenting med Jenssens musikalske prosjekt å gjøre. Han er tro mot sitt musikalske credo i det han har komponert. Men hvorfor gi en som ikke kan noen ting om orkester et oppdrag om å skrive for Norges fremste symfoniorkester? Hva oppnår man egentlig med slikt?
Resultatet ble, etter min mening, at Biosphere-stykket mest sannsynlig er det dårligste BFO har vært nødt til å spille noen gang. Det hjelper utrolig lite at Brian Eno´s univers suser i bakgrunnen, eller minimalismens hippe tidsutslettende estetikk får være med. Det hele var ubehjelpelig dårlig, til tross for orkesterets, dirigents og teknikeres iherdige bistand.
Hvorfor ikke gjøre som da Paul McCartney skulle komponere sitt Liverpool Oratorium. Han sa hva han kunne (lage gode låter), var åpen på hva han ikke kunne (noter og instrumentasjon). Dermed fikk de inn en orkesterkomponist som kunne ta den delen av jobben som handler om orkesterbehandling. Det er tross alt et meget krevende fag vi snakker om.
Fremføring av norsk samtidsmusikk for orkester er relativt sjelden kost. La oss ta mye bedre vare på disse anledningene i fremtiden.
”En begivenhet i seg selv” stod det skrevet et sted om bestillingen av Jenssen-musikken. Det ble det beklageligvis ikke. Jeg mener dette var de forspilte muligheters prosjekt.
Torstein Aagaard-Nilsen er komponist.
Siste kommentarer:
8 lokale kommentarer til denne artikkelen
MED SAMTIDSMUSIKKFERNISS
Skrevet 01.04.2009 15:52 av Dagfinn Koch
Videre har jeg ikke overdreven tro på "cross over" prosjekter i seg selv; det vil alltid bli på premissene til den som kan minst.
Det er ikke nyskapende å ikke kunne det en skal gjøre. Luciano Berio sa ved en anledning at det å være autodidakt er latskap. Spar oss for gjesp dekket med samtidsmusikkferniss.
AAGAARD-NILSEN HAR IKKE SKJØNT POENGET
Skrevet 02.04.2009 17:38 av Per Christian Frankplads
2) Manchester International Festival gjorde det samme i 2007, da de inviterte William Orbit (engelsk komponist/produsent/remikser) til å komponere en orkestral suite, fremført av BBC Philharmonic og dirigert av Alexander Shelley.
Jeg var der, og det er klart man kunne høre at Orbit ikke kommer fra klassisk bakgrunn - men samtidig var også det hele poenget. Kritikere av denne typen eksperimenter som ender opp med å si "men de har jo ikke klassisk trening i å skrive orkesterverker" har virkelig ikke skjønt at det morsomme her er jo nettopp å la elektronikafolk få leke seg med et orkester og se hva de kommer opp med.
The Independents anmeldelse av Orbits suite:
http://tinyurl.com/dcbjes
Orbit-intervju med bakgrunn for verket:
http://www.guardian.co.uk/music/2007/may/23/popandrock.classicalmusicandopera
HVILKE KRITERIER BEDØMMER VI UT FRA?
Skrevet 03.04.2009 09:35 av Erik Steinskog
Det andre stedet jeg stusser er ved de andre komponistene Aagaard-Nilsen nevner: Brian Eno og Paul McCartney. Står disse to for "det samme" i Aagaard-Nilsens univers?
Jeg har respekt for den håndverksmessige biten av komponistyrket, og synes nok heller ikke at Jenssen helt lykkes. Men samtidig er verket også et møte mellom ulike estetikker, og det forsvinner litt om håndverk i en klassisk forstand får for stor plass i diskusjonen. Den gjenbruken av materiale som Jenssen bedriver er et eksperiment som også har forløpere, som Mahler og Berio (om hvem ingen vil bestride håndverk), der de anvender "fremmed" materiale i sine komposisjoner. Biosphere gjør noe av det samme. Og hvis man ikke har innvendinger mot det musikalske prosjektet må vel også realiseringen i lyd være nødvendig?
JEG TROR JEG FORSTOD
Skrevet 07.04.2009 09:12 av Torstein Aagaard-Nilsen
Men, det hele kunne kanskje blitt bra om motivet med prosjektet var å blande Jenssens univers med orkesterets, heller enn å la en som er helt uten orkesterefaring og kunnsskap om dets instrumenter og muligheter, få slippe til uten guide av noe slag.
NOE VAR UKLART
Skrevet 07.04.2009 09:20 av Torstein Aagaard-Nilsen
Etter å ha hørt svarene han gav Alwynne Pritchard fra scenekanten før fremføringen, ble jeg faktisk nysgjerrig fordi det var en spennende måte å omgås eksisterende lydobjekter på. Scanne istedet for sample.
Da trakk jeg inn McCartney-eksemplet. Selvsagt ikke samme musikalske univers, men et eksempel på at ulike typer kompetanse arbeidet sammen for å få prosjektet vel i havn.
Knut Vaages collagemusikk på åpningsdagen er jo et eksempel på at kreativitet, kunsnteriske idéer og håndverk går opp en høyere enhet, i likhet med både Berio og Ives. Jeg har ingenting imot sample-estetikken når den virker.
UBEGRUNNET KRITIKK?
Skrevet 07.04.2009 09:31 av Torstein Aagaard-Nilsen
Jeg tror ikke vi skal si at orkesteret er hellig og dermed være uvillige til å la det spille på nye måter. Men det var ikke noe nytt i dette verket. Det klang ubehjelpelig tradisjonelt, virkelig. Jeg har hørt endel orkestermusikk og kan si noe om det.
Jeg synes ikke man uten videre kan si at fordi Biosphere lager god musikk så blir orkestermusikkutgaven av dette interessant. Det er nettopp det jeg er så uenig i.
Det blir ikke ny kunstmusikk fordi det er elektronika for orkester.
En slags veiledning:
Hva om det hadde blandet de to musikkverdenene, computer(e) og fioliner i skjønn forening, latt en arrangør med god orkstererfaring være med fra skissestadiet, og bygd et verk i Biosphere-ånd? Det er her den misbrukte muligheten er! Ikke forsøke å avbilde en verden i en annen, noe som i beste fall blir en blek kopi, men blande det sammen i et forsøke på å skape noe nytt, noe som kan virke som et troverdig musikalsk prosjekt.
BIDRAG TIL LAVMÅLSKAKAFONIEN DEL 1B
Skrevet 16.04.2009 21:58 av Julian Skar
TAKK JULIAN!
Skrevet 17.04.2009 11:34 av Helge Sten
Mvh Helge Sten