Tysk heider til norske forfattarar

Øyvind Norheim og Kirsti Grinde står bak den første verkforteikninga over Edvard Griegs produksjon, meir enn 100 år etter hans død. Denne veka mottok dei og forlaget Edition Peters "Best Edition" i klassa for vitskaplege verk. – Mest komplisert var det nok å få orden på de ulike opptrykkene av Griegs komposisjoner, å få stokket dem i riktig rekkefølge, seier Norheim om arbeidet.

Grieg-Werkverzeichnis 2009

Av Ida Habbestad

”Edvard Grieg:Thematisch-Bibliographisches Werkverzeichnis” (2008) er den første verkforteikninga over Griegs produksjon.

Gjennom 591 sider gjev den oversikt over Grieg sine manuskript og komposisjonar.

Interesserte kan mellom anna finna ut kva tid verka vart laga og kva endringar som vart gjort ved dei ulike opptrykk.

Eller ein kan lesa om Grieg og forleggjarane hans, om kva tekstforfattarar han nytta, om hans tilhøve til det norske språket.

Denne veka vart boka utpeikt som fjorårets beste musikkvitskapelege verk. Det er den tyske musikkforleggjarforeninga som står bak prisen "Best Edition", utdelt i 12 kategoriar under den årlege musikkmessa i Frankfurt.

- Det er i første rekke forlagets pris. Edition Peters får den for verket de har levert fra seg, seier ein audmjuk Øyvind Norheim, som er amanuensis i Nasjonalbiblioteket og som har forfatta boka saman med musikkvitar og bibliotekar, Kirsti Grinde.


Stokka i rett rekkefølgje
Men Norheim er sjølvsagt glad for anerkjenninga av det faglege arbeidet. Det har vore omfattande, og har bydd på fleire utfordringar.

- Mest komplisert var det nok å få orden på de ulike opptrykkene av Griegs komposisjoner, å få stokket dem i riktig rekkefølge. Enkelte av verkene, som de mest populære lyriske stykkene, finnes i opptil 40 opptrykk. På Griegs tid gjorde man gjerne små eller store forandringer, uten at man nødvendigvis oppgav at det var gjort endringer. Det var heller ikke vanlig å datere notene, forklarer han.

Ein nøkkel til akkurat denne sorteringa fann dei i opplagsprotokollen til forlaget Edition Peters, der dato og antalet for opptrykka fanst notert.

I arbeidet for øvrig har forfattarane saumfart samlingane av Grieg-materiale – hjå Norsk musikksamling, Bergen Offentlige Bibliotek og Det Kongelige Bibliotek i København. Vidare har dei har teke utgangspunkt i den danske musikkantikvaren Dan Fog si mangeårige systematiske innsamling av informasjon.


Medvit om kjeldene
Då Norheim og Grinde overtok arbeidet, kom dei over meir materiale enn ein frå før var kjende med, og det endelege oppslagsverket inneheld ei stoffmengde som professor Idar Karevold i Aftenposten karakteriserte som overveldande.

Dei nye funna syner òg det viktige ved denne typen arbeid, som til no ikkje har vore særleg prioritert i det musikkvitskaplege miljøet, hevdar Norheim:

- Man har nok vært mer opptatt av de hermeneutiske (fortolkingsmessige, red. anm.) sidene ved musikken. Man har aller mest konsentrert seg om å analysere musikken og innholdet, seier han.

Utan å vera altfor oppteken av kva versjon av verket ein analyserer?

- Ja, kanskje. Når det er snakk om de ulike versjonene av et stykke, er det jo som regel ganske små forskjeller, som man normalt ikke legger så stor vekt på og hører. Men forskjellene kan også være sentrale. Derfor er det morsomt at vi nå opplever flere musikere – særlig de unge – som mer bevisste på dette. Flere musikere er blitt mer opptatt av hva de spiller; og går til kildene, for å sjekke om det notasjonen er som den skal eller bør være i utgavene de bruker, seier Norheim.

Eit slikt medvit har òg vore motiverande for dei to forfattarane, som med rette kan ta i mot følgjande grunngjevnad frå musikkforleggjarforeninga sin jury:

”Utgivelsen av verkfortegnelsen er en modig gjerning. Det er det første verket om Grieg fra kompetent hold som lever opp til standarden for moderne verkfortegnelsespraksis og som ikke bare viser til trykte utgaver [av Griegs verker].”


Edvard Grieg: Thematisch-Bibliographisches Werkverzeichnis finn du her.
Nasjonalbiblioteket vil markerer utgjevinga med eit Grieg-seminar 15. juni.

Ei kritisk utgåve av Grieg sine samla verk vart utgiven 1977-95, på initiativ frå musikkforskar Dag Schjelderup-Ebbe.
Idar Karevold si omtale i Aftenposten er datert 15.12.2008. Den finst ikkje publisert på nett.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no