Militærkomponistens misunnelige krasjlanding
INNLEGG: Hvis Bergen Filharmoniske Orkester hadde valgt Aagaard-Nilsens stykke "Reinlenderfantasi" for fullt orkester, i stedet for mitt stykke, så hadde jeg nok gjort meg mine tanker, men jeg hadde selvfølgelig ikke hengt han ut offentlig, skriver Geir Jenssen i dette tilsvaret til Torstein Aagaard-Nilsen.
13.04.2009 | Av: Geir Jenssen
Jeg synes det er litt morsomt at et styremedlem i Norsk Komponistforening - Torstein Aagaard-Nilsen - lar seg provosere av at en artist uten komponistutdannelse våger å skrive et stykke for "Norges fremste symfoniorkester"- Bergen Filharmoniske Orkester uten å gjøre som Paul McCartney: å hente hjelp fra en erfaren orkesterkomponist. Så provosert blir han at han går offentlig ut og kaller det "en kunstnerisk katastrofe og mest sannsynlig det dårligste stykket som BFO har vært nødt til å spille noen gang."
Jeg blir selvfølgelig nysgjerrig på hvem denne hardtblåsende Torstein Aagaard-Nilsen er, og finner fort ut at det er den tidligere sjefen for Forsvarets Stabsmusikkorps som har gått til frontalangrep. Hjelp! Her blir jeg altså angrepet av en bitter og krenket militærkomponist! Og jeg som hater korpsmusikk! Men musikken hans må jo allikevel være fantastisk siden han tør å slakte mitt stykke i full offentlighet. Jeg laster ned noen av hans verk: "Reinlenderfantasi", "Janitsjar-fest" pluss et par til, og skjønner straks at vi befinner oss på to helt forskjellige planeter med ikke-kompatible atmosfærer. Hadde jeg måttet nødlande på hans planet hadde jeg ikke overlevd uten romdrakt. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor han velger å foreta en slik håpløs krasjlanding på min planet. Kan det skyldes noe annet enn ren misunnelse? Musikken hans høres jo ut som om den er hentet fra en av Ivo Caprino´s dukkefilmer eller Fjernsynsteatrets Benoni & Rosa-serie fra 70-tallet. Altså en type "samtidsmusikk" som sluttet å være samtidsmusikk lenge før Aagaard-Nilsen selv ble født. Da er det jo ikke rart at han må ty til sitater fra "Smaalenens Avis" for å finne noe skryt om seg selv til hjemmesiden sin.
Aagaard-Nilsen skriver videre: "Det hjelper utrolig lite at Brian Eno´s univers suser i bakgrunnen, eller minimalismens hippe tidsutslettende estetikk får være med. Det hele var ubehjelpelig dårlig, til tross for orkesterets, dirigents og teknikeres iherdige bistand."
Dette må Aagaard-Nilsen nesten utdype litt nærmere. Hvilken iherdig bistand er det snakk om? Jeg fikk beskjed fra dirigenten om å rette opp et par ting flere uker før prøvene startet: forenkle bruken av fortegn på et strykerparti og forenkle notasjonen på et lite tromboneparti. Dette brukte jeg mindre enn en time på å korrigere. Og jeg fikk straks tilbakemelding fra dirigenten: "Dette ser flott ut, fiolinene ser veldig bra ut!"
Teknikerens "iherdige bistand" var kanskje at han måtte sette opp et par mikrofoner foran trombonene fordi de brukte en spesiell spilleteknikk som gjør det vanskelig å få lyden høy nok. Men er det ikke derfor det jobber teknikere i Grieghallen? Ellers låt orkestret akkurat slik som jeg ville at det skulle låte: skjørt og detaljert. Faktisk hadde jeg ingen problemer med å få dette til uten hjelp fra en erfaren orkesterkomponist. Så hva er problemet til Aagaard-Nilsen? Låt det ikke janitsjar-festlig nok?
Jeg tviler på at det er vanlig praksis at medlemmene i Norsk Komponistforening går ut offentlig og angriper hverandre hvis de ikke liker et musikkstykke. Men Aagaard-Nilsen er nok av den typen som er så redd for å miste styremedlemsplassen sin at han ikke våger å angripe andre enn de som ikke er medlemmer.
Hvis BFO hadde valgt Aagaard-Nilsens stykke "Reinlenderfantasi" for fullt orkester, i stedet for mitt stykke, så hadde jeg nok gjort meg mine tanker, men jeg hadde selvfølgelig ikke hengt han ut offentlig. Det hadde jeg overlatt til musikkjournalistene.
Jeg ville heller ikke ha gått til motangrep hvis det var en musikkjournalist som hadde slaktet mitt stykke. Men når det er et styremedlem i Norsk Komponistforening - og tidligere sjef for Forsvarets Stabsmusikkorps - som blåser i trompeten og dummer seg ut på denne måten, så føler jeg at jeg har rett til å slå tilbake med litt asymmetrisk krigføring på skarptromme.
Geir Jenssen, alias Biosphere, er komponist.
Legg til ny kommentar
13 lokale kommentarer til denne artikkelen
ESTETIKK ELLER SMAK DEL 2
Skrevet 13.04.2009 21:33 av peterszilvay
Del2:Som dirigent er man i den situasjon at man skal kjempe for en hver komponist på podiet,som en advokat.Hva jeg mener om et verk er egentlig uviktig så lenge jeg har påtatt meg å dirigere det.Det hender jeg takker nei til å gjøre et stykke,fordi jeg ikke ønsker å komme i en situasjon der jeg kan komme til å være ubehagelig ærlig.I andre situasjoner blir man pådyttet stykker,fordi man er uvitende til en komponists nivå eller erfaring.Da kommer man i en vanskelig konflikt med seg selv:hvordan kan man kjempe for et stykke man ikke liker?Jeg har ofte måttet totalrevidere stykker,ominstrumentere, kommet med forslag om pålegg av elektronikk etc uten at jeg nødvendigvis får noe belønning for det.Det føles galt å redde stykker for uinteressante komponister og samtidig er det komponisten som stikker av med heder,ære og tonoinntekter.Jeg har debattert for at dirigenter skal inn i komponistforeningen tidligere, fordi jeg føler sterkt at vi bidrar til å redde mange komponisters stykker.I forbindelse med årets Borealis- festival i Bergen har jeg brukt mange timer både dag og natt på revisjon av uferdige partiturer som ville dødd i møtet med orkestermusikeren om ikke forsvarsadvokaten hadde vært innom og filtrert stykket.Det føles godt å hjelpe komponister og samtidig sikre arven vår.Særlig godt føles det når stykket er bra,komponisten er dyktig og man gjenkjenner en dypfølt estetisk orkestersans til tross for ortografiske slurvefeil.Verre er det når både innhold og det visuelle befinner seg i skammekroken.Som dirigent kan jeg ikke være annet enn generell i denne debatten,å gå inn på enkeltheter i denne debatten vil være å gå i mot mine idealer om dirigenten som komponisten advokat.Når det gjelder herrene Aaagard- Nilsen og Jenssen kan jeg bare håpe at debattantene snart vil bestemme seg for om de vil diskutere sin musikksmak,eller sin estetiske holdning til hva samtidsmusikk skal dreie seg om i dag.Jeg er gjerne med på debatten hvis den skifter form og farge!Peter Szilvay
Svar på kommentar
SVAR TIL JENSSENS SVAR PART 2
Skrevet 14.04.2009 10:36 av Torstein Aagaard-Nilsen
Da er vi ved sakens kjerne: trenger man kunne noen ting som helst i dag for å kalle seg kunstner?
Et velfungerende samfunn forutsetter at man kan noe, har lært seg noe, og ser på kunnskap som en viktig ballast i livet.
Vår musikkopplæring er skrudd sammen på en måte som forvalter et slikt syn. Noen ganger kanskje et konservativt musikksyn. Lite Webern og Schönberg på notestolene, men et og annet verk som lyttepensum.
Men fyttirakker´n så bra de spiller!
Disse menneskene spiller i våre orkestre. De kan virkelig noe, kan et fag, et håndverk. Hvor ender vi opp når folk med tjue års musikkopplæring (fem til tjuefem) møter alle dem som, av hensyn til magien i musikken, fornekter en slik tradisjon?
Og hva med dirigentene - skal ikke de heller lære seg noe? Selvsagt må de kunne faget sitt for å få lov til å stå foran et orkester!
Men hvorfor ikke en komponist?
Fører ikke en slik holdningen til dilletantisme?
En komponist utdanner seg i mange år for å mestre faget sitt. De fleste blir ikke genierklært, naturlig nok, men de forvalter sin kunst med flid og presisjon, ikke minst i kraft av talent, men også fordi de kan det de holder på med, og hele livet øver seg på fortsatt perfeksjon.
Det er mest sannsynlig helt andre forhold en god teknikk og orkesterbehandling som gjør at du mener magien forsvinner i musikken deres.
Forøvrig er det flere påstander i innlegg part 2 som jeg eller andre kommer tilbake til:
1) norske samtidskomponister skriver kjedelig musikk
2) vi er ikke kjent i utlandet
3) vi sitter trygt i stipend-redene våre
4) vi trenger ikke engang selge plater
Svar på kommentar
SVAR TIL GEIR OM VOLD: DEL 1
Skrevet 14.04.2009 12:35 av peterszilvay
Jeg leser av svarene som kommer inn at det endelig utkrystalliserer seg en debatt vedrørende hvorvidt man skal være:
1:Faglært for å skrive for orkester.
Det stilles også spørsmål om ikke historien har vist at det er
2:Utbryterne og avvikerne som har drevet stilartene fremover.
:Det heter seg at en skal kjenne sin musikkhistorie godt før man finner ut hvor dårlig man kjenner den.Jeg blir opprørt over dilettanter som på tynt grunnlag respektløst hevder at man ikke skal lære seg noe ordentlig.Geir Jenssen har i samtale med undertegnede avslørt sin totalt manglende kunnskap om det å skrive for orkester.Hvorfor skal man skrive for orkester hvis man ikke vet hva en bratsj er?Vet hvilket register den vanligvis ligger i?Skriver Pizzicato i tempo 320?(Pizzicato er å klimpre med fingrene direkte på strengene uten bue)Ikke definerer fortegn på en lesbar måte innenfor en tradisjon som viser at man har forstått tonearter, overtonerekker og skalatyper?Instrumenterer for Finale 2009,der låter jo alt balansert…
Med fare for å høres ut som en pedantisk gammel skolemester er jeg av den oppfatning at vi med referanse i felles språk kan skape god kunst.Når vi ikke snakker samme språk og kunnskapsfeltene er så forskjellig blir det hele pinlig.Språket er der for at musikere,komponister og dirigenter kan samhandle om felles prosjekter med stor kunstnerisk frihet.Min erfaring er at dårlig språk fører til sløsing med prøvetid,irritasjon,stress og fastlåste musikere.Den friheten man ønsker å skape fører til det motsatte.Min holdning er at stramme rammer kan avstedkomme fantastisk kunst.Improvisasjon fungerer også bra,i den grad man utelater språket eller notasjonen.Der kan et bilde,en lyd,en lukt generere stor kunst hos en utøver.En manglende språkforståelse eller språkreferanse derimot,fører bare til irritasjon.
Svar på kommentar
DEMONENE ER LØS!
Skrevet 14.04.2009 12:59 av Dagfinn Koch
Jeg er overordentlig glad for Torstein Aagaard-Nilsens modige og befriende initiativ i et på overflaten konformt kulturliv. Aagaard-Nilsen har stukket hull på en enorm svær verkende byll som polariserer profesjonalisme og dillentantisme. Det er også et fruktbart innspill til diskusjonen om hvem som i fremtiden får lov til å bli medlemmer i Norsk komponistforening.
Når det gjelder dette med at "vi ikke trenger å selge plater" er det positivt feil. Selv om inntektene er marginale, så er dokumentasjonen av verkene desto viktigere. En paralell: Det ville vært forferdelig hvis bibliotekene bare skulle hatt bøker "for de fleste". Det vil blitt en ny form for bokbål.
Når det gjelder dillentantisme er norsk kulturliv fyllt opp med det. Det er det jeg kaller "kuratorkunst". Alskens videoinstallasjoner i 8-millimeter kvalitet, med et teppe av søvndyssende ambientatmosfærer som tonefølge, der resonansfilteret blir "oppdaget" nok en gang, og hvor "komponisten" tenker, "mitt resonansfilter er veldig viktig å få formidlet". Dette er ikke bare navlebeskuende, her er det edlere deler som det er snakk om. Fritt etter en kjent billedkunstnerprofessor: Gir du en installasjonskunstner et videokamaera, går det rett i skrittet på vedkommede. M.a.o "underlivsbeskuende" historieløst slagg.
Jeg har i en annen sammenheng sitert Lucianio Berio, det å være autodidakt er ikke noe å være stolt av, det er ren latskap hvis man man ikke har benyttet sjansen.
Svar på kommentar
KOMMENTAR TIL DEMONENE ER LØS!
Skrevet 14.04.2009 13:30 av Geir Jenssen
Temperaturen stiger? Til Dagfinn Koch: Var du i Grieghallen selv? Eller stoler du så blindt på Torstein Aagaard-Nilsen at du automatisk sammenligner stykket med "underlivsbeskuende historieløst slagg".
Jeg grøsser ved tanken på at det sitter folk som deg i komponistforeningen. Du frykter liksom at denne verdifulle musikken din skulle komme på "en ny form for bokbål"? Jeg tror heller at det er en del andre kunstnere som bør frykte dine potensielle videobål.
Svar på kommentar
SVAR TIL GEIR OM VOLD DEL 2
Skrevet 14.04.2009 13:45 av peterszilvay
2: De største utbryterne, Bach, Mozart, Beethoven, Wagner, Berlioz, Bruckner, Mahler, Schönberg, Webern, Messiaen, Varese, Bartok, Ligeti, kunne virkelig sin historie, men klarte å fornye både stilen og forholdet til sin samtid. Den arrogansen Jenssen og andre debattanter viser overfor komponister som har innlemmet vår musikkhistorie i sitt arbeid gjennom faktisk å studere musikk gjør meg bekymret for fremtiden. I Norge er vi kommet langt på det såkalte samtidsfeltet, vi har et ekstremt åpent og interessant miljø, proppfullt av unge og gamle komponister som arbeider med interessante problemstillinger og leverer gode verker på rekke og rad. Vi har mye å takke undervisningsinstitusjonene for i Norge som lærer studentene og ha en bred og fordomsfri holdning til andre kunstuttrykk. I andre europeiske ”leire” er musikkutdannelsen for komponister og musikere langt mer konservativ og hemmende.
Jeg er enig med Geir Jenssen i at det å ha god teknikk og beherske orkesteret til fulle ikke behøver å bety stor kunst. Jeg har dessverre likevel flere eksempler på at det finnes gode verker blant de faglærte enn de ikke-faglærte. Det er vel ikke til å komme unna at dersom man har noe på hjertet ønsker en å lære det språket som formidler det best.
Håper jeg denne gang er mindre tåkete for deg, Geir…
Peter Szilvay
Svar på kommentar
DEMONENE ER LØS!
Skrevet 14.04.2009 13:58 av Geir Jenssen
"Demonene er løs!" er jo forresten en fantastisk stilig kritikk å ha på c.v.en. Takk Dagfinn Koch og komponistforeningen! En hvilken som helst kunstner ville jo ha lagt seg på kne og kysset jorden hvis han fikk en slik overskrift fra Komponistforeningen! Yes!! Er du styremedlem også kanskje?
Svar på kommentar
MYTEN OM DEN GRENSESPRENGENDE AUTODIDAKTE
Skrevet 14.04.2009 15:18 av Dagfinn Koch
Guisppe Verdi sa at "La oss vende tilbake til det gamle, det vil være et fremskritt". Det at en audodidakt skal bidra med noe grensesprengene tror jeg ikke noe på. En må kjenne grensene for å kunne sprenge dem.
Det originale sitatet lyder: "Torniamo all'antico sarà un progresso"
Svar på kommentar
USAKLIGHETEN HAR NÅDD NYE HØYDER
Skrevet 15.04.2009 08:22 av peterszilvay
Kjære AIWPP!Jeg synes minstekravet for deltagelse i denne debatten er at man ikke er anonym. Man forstår imidlertid ut fra usakligheten din at du ønsker anonymitet. Usakligheten til Geir Jenssen har også nådd nye høyder og jeg avstår fra å kommentere saken ytterligere i dette forum. En debatt av denne art bør holdes faglig dersom den føres i offentlighet, private angrep uten rot i virkelighten kan tas pr mail. Vennlig hilsen
Svar på kommentar
BALLERINANYKKER??
Skrevet 17.04.2009 11:16 av Erik Petersen
Hoho! Vannvittig komisk å høre at Peter Szilvay krever å motta notene innbundet med ekspressbud på døren :-D
Altså... Peter, nå må du høre her. Viktige dokumenter - og da snakker vi viktige, ikke sånne støttefinansierte kvasiintellektuelle greier som du driver med - distribueres elektronisk i DEN VIRKELIGE VERDEN daglig.
Hvem tror du egentlig at du er som oppfører det sånn? Du er litt sånn "Wenche Foss"-aktig; en gjennomsubsidiert norsk middelmådig artist med et handlingsmønster som avslører at du befinner deg dypt inne i en illusjon hvor DU er et geni.
Hoho, herlig!
Svar på kommentar
NYTT LAVMÅL
Skrevet 17.04.2009 14:07 av Håvard Sannes
Erik Petersen,
siden du bringer "støttefinansiert kultur" inn i debatten - så er det vel litt interessant at Geir Janssens verk var avhengig av støtte fra Norsk Kulturråd... eller tar jeg feil?!?
Svar på kommentar
KORPS OG STØTTE
Skrevet 21.04.2009 08:24 av Erik Pettersen
Oj! Noen har avslørt at det har blitt gitt støtte til et norsk musikkarrangement. Gjør klar Pulitzerprisen. Finn frem søknadsskjemaet til MENSA.
Svar på kommentar
TOMME TØNNER ROMLER MEST!
Skrevet 21.04.2009 09:31 av Kjell Senås
Pettersen: Og der er ikke du medlem, tydligvis.
ALLE dirigenter må ha partitur å kunne jobbe ut i fra. Det er et arbeidsverktøy. Man trykker ikke ut et orkesterpartitur på skriveren hjemme. ROFL.
Svar på kommentar