Kjedelig, rett og slett
INNLEGG: Geir Jenssen fortjener ikke hedersplassen som offer, i følge komponist Glenn Erik Haugland.
15.04.2009
I debatten om BFO’s fremføring av "Shhoctavoski" i Grieghallen er det altfor enkelt å gjøre komponisten Geir Jenssen til en uskyldsren kristusfigur som blir hånet av finkulturens portvoktere alias medlemmer av Den Kongelige Norske Komponistforeningen. Jenssen fortjener ikke hedersplassen som offer. Hvordan kan man ha en fri meningsutveksling om musikk, når de som lever av å skrive, dirigere og musisere kunstmusikk kronisk blir beskyldt for å ha vikarierende motiv?
I Grieghallen hørte jeg et verk skrevet av en komponist som hadde klanglig fantasi nok til å vekke interesse, men som inntok talerstolen et symfoniorkester jo er - uten manus. Veien fra høyttalerkunst til orkestersalen er lengre enn mange vil innrømme. For lytteren er det psykologisk sett stor forskjell på å skru av lyset, fylle vinglasset, lukke øynene og la musikken fylle rommet via et par skitgode høyttalere, og det å ha opptil 100 profesjonelle musikere på hvert sitt instrument sittende foran deg klar til å vise hva endeløse timer i et øverom kan føre til. Det er klart at Jenssen kunne ha gjort et poeng av å være i opposisjon til den borgelige tradisjonen symfoniorkestrene befinner seg i, og tydeliggjort protesten på flere vis. (Tittelen på verket hadde riktignok noe med sjokk i seg). Jeg opplevde snarere tvert i mot en komponist som var mest interessert i å gjøre sitt beste innenfor formatet og den gitte konteksten. Fra scenekanten og på forhånd i Ballade.no redegjorde han ryddig og greit for sitt utgangspunkt. Her var det ingen revolusjon å vente. Så hvorfor er Jenssen selv og Nicholas Møllerhaug i etterkant så opptatt av å fremstille det hele som en barrierebrytende provokasjon? Torstein Aagaard-Nilsen er jo bare opptatt av å si at verket ikke holdt mål og at Jenssen dermed misbrukte en gylden mulighet. Fotballspillere som spiller dårlige kamper må tale langt hardere medfart enn det Jenssen til nå er blitt utsatt for.
Jeg opplevde åpningen av "Shhoctavoski" som en åpenbaring med forsiktig bruk av delay på orkesteret som virkningsfullt gav det lavmælte ambivalens. Men ganske fort avslørte verket en komponist så forelsket i sitt eget musikalske materiale, at han har ingen intensjoner om å bruke det for å meddele noe som helst. Han hadde heller ingenting å tilføre underveis som kunne rettferdiggjøre verkets lengde. Resultatet ble i det lange løp, helt enkelt kjedelig. Ikke bare i mine, sikkert blaserte ører, men også for de rundt meg som tydeligvis var kommet kun for å høre Jenssen, der de utålmodig vred seg i sine stoler.
Det å ikke ville meddele seg, ikke ønske å utsette sitt eget materiale for press eller kontrast, ikke ta sjanser (innen verket), kort sagt sette noe i spill, er selvsagt også en legitim kunstnerisk strategi. Men det er et valg som innen orksterkonsertens kontekst må rettferdiggjøres med enten ideologisk, kontekstuell tyngde eller musikalske kvaliteter som fyller formatet på en annen, alternativ måte. Et valg som må finne seg i å bli målt opp mot symfonisk spisskompetanse utviklet av komponister, dirigenter og musikere i over 300 år.
Komponister som lider av lydfetisjisme finner man i alle genre og stilarter, og er i mine ører et problem Geir Jenssen deler med mange av våre kollegaer. Ikke minst innen Komponistforeningen. Det er godt mulig det finnes en større andel lyd-drodlere innen minimalisme, ambient eller elektronika enn innen andre musikalske leirer, men jeg er helt sikker på at poengløs drodling heller ikke er et kvalitetskriterium her. For det finnes vel god og dårlig musikk også innen disse genrene?
"Shhoctavoski" har helt ufortjent fått mytestatus og fått Jenssen og flere til å fråde om munnen og gløde i øynene mens de mellom tennene hveser “finkulturellekomponistforeningensfiser”. Dårlige nyheter for alle som ønsker så enkle fiendebilder; verden, herunder Komponistforeningen, er dessverre mer sammensatt enn så. La oss heller oppføre oss og diskutere musikk!
Glenn Erik Haugland er komponist og leder i Norsk Komponistforenings musikkfaglige utvalg.
Legg til ny kommentar
29 lokale kommentarer til denne artikkelen
-> SE OGSÅ ELDRE KOMMENTARER
ET GODT SPØRSMÅL, ENDELIG...
Skrevet 16.04.2009 11:08 av peterszilvay
Ja, kan en dirigent ta seg slike friheter?Dette synes jeg er en interessant problemstilling, og jeg kan prøve å svare ut fra meg selv. Jeg er opptatt av at konserter som helhet skal framstå med helhet og god dramaturgi. Jeg har mange ganger sløyfet takter eller gjort store sprang i musikken. Som regel er komponistene døde, så man får ikke spurt hva de mener. Blandt de samtidige komponistene kan man spørre om lov men det hender jeg gjør endringer uten å be om tillatelse under dekke av at jeg som dirigent faktisk er utøver og at jeg derfor har tolkningsrett. Jeg pleier i de tilfeller komponisten er til stede respektere komponisters ønsker om ikke å endre. Jeg prøvde faktisk bare å hjelpe stykket ditt i forhold til den tradisjon og utdannelseskultur jeg tilhører. Jeg har tidligere uttalt at jeg gjorde dette i beste mening da jeg oppfattet stykket ditt som noe ufullstendig. Jeg prøvde å legge på noe jeg innbilte meg var i din ånd. Jeg tar selvsagt selvkritikk på denne avgjørelsen, og noe mer en det kan jeg vel ikke gjøre. Interessant likevel at elektronikken fikk veldig god mottagelse i min leir, men ikke i din, som du hevder. Jeg lover å aldri mer befatte meg med din musikk, siden jeg blir som autodidakt å regne på ditt felt. Med dette forsøk på å pense inn på faglighet igjen, håper jeg biosfæren kan bli bedre.PSZ
Svar på kommentar
GODT SPØRSMÅL..
Skrevet 16.04.2009 11:13 av Glenn Erik Haugland
Kjære Geir Jenssen!
Jeg syns du fortjener ros for å vært villig til å ta debatten og være så passe åpen som du har vært! Forbildelig akkurat det, spør du meg. Håper bare ikke det har vært for smertefullt. Når det gjelder spørsmålet om hva dirigenter har lov til eller ikke, er det ikke helt enkelt å svare på. I hvertfal ikke i dette tilfelle der kommunikasjone tydeligvis ikke har vært helt optimal. Men generelt syns jeg at urfremføringer bør ligge så nær komponistens intensjoner som mulig. Jeg forstår godt din indignasjon hva gjelder delaybruken!
Svar på kommentar
HA-HA!!!
Skrevet 16.04.2009 12:33 av Håvard Sannes
"eg lover å aldri mer befatte meg med din musikk, siden jeg blir som autodidakt å regne på ditt felt!"
INNERTIER, Peter!!! :)))
Svar på kommentar
SELVMOTSIGELSER
Skrevet 16.04.2009 14:38 av Andreas Lien Røe
Geir Jenssen:
Lurer bare lit på hva du EGENTLIG mener om fremførelsen og peters jobb, siden du i ditt innlegg av 15.04.2009 kl. 17:07 er tydelig misfornøyd, mens du den 14.4 kl 12:55 er tydelig veldig fornøyd. Jeg siterer:
"Jeg skrev stykket mitt selv, og det ble akkurat slik som jeg ville ha det (med unntak av de korrigeringene som jeg har nevnt tidligere). Når jeg sammenligner studioversjonen (den programmerte versjonen) med konsertopptaket, så er de nesten helt identiske, med den selvfølgelige forskjellen at orkestret høres mer organisk ut fordi de spiller på ekte instrumenter."
Andreas Lien Røe
Svar på kommentar
RE: SELVMOTSIGELSE
Skrevet 16.04.2009 15:20 av Geir Jenssen
Her er det selvfølgelig snakk om at de forskjellige instrumentene låt akkurat slik som jeg hadde forventet det. Celloen hørtes ut som den programmerte/noterte celloen, klarinetten hørtes ut som den programmerte/noterte klarinetten, osv. Altså: jeg hadde klart å skrive noe som stemte med virkeligheten. Men de små detaljene, kuttene, stoppene, osv. som jeg har snakket om tidligere forsvant i elektronikken. Hadde stykket blitt fremført helt tørt så hadde det vært helt likt den programmerte versjonen, men fortsatt med den selvfølgelige forskjellen at orkestret ville ha vært mer organisk.
Svar på kommentar
DELAY OG ROMKLANG?!
Skrevet 16.04.2009 19:43 av Karstein Djupdal
Dirigenten la på delay og romklang, uten å spørre komponisten? Med forbehold at jeg ikke hørte verket, synes jeg dette høres absurd ut.
Og hvis man skal mene at Geir Jenssen ikke har nok kompetanse til å skrive for orkester, har da en klassisk utdannet dirigent nok kompetanse til å bruke elektroniske effekter?
Svar på kommentar
BALUBA OG ESTETIKK 1
Skrevet 17.04.2009 14:48 av Erik Wøllo
Denne debatten har jo sporet av flere ganger. Synest spesielt denne dirigenten Peter Szilvay har vært særs ukollegial og uprofesjonell. Enhver dirigent med yrkesstolthet bør alltid være lojal for verket og komponisten. Ellers er innlegget til Alwynne Pritchard ovenfor særs informativt, og burde være en fin avslutning på¨hele denne diskusjonen.
Litt tilbake til dette med kunnskap om estetikk og de ulike genrer i musikk. Tror fortsatt at manglende sjangerkunnskap er noe av hovedproblemet i uenighetene her. Ambient musikken blir ofte misforstått, da den i ulike former ofte har helt andre "lover" enn den vanlige vestlige klassiske musikken. Her dyrker man ofte tid, stillhet, stillstand, repetisjon, det minimalt kontrapunktiske osv. Historisk startet antagelig disse ideene med Erik Satie og hans eksprimenter med dette. (Furniture Music, 1917). Senere har nye ideer og forkledninger kommet til, og i dag finnest det utrolig mange undergrupper innen ambient musikk.
Sjekk ut en glimrende side for mer informasjon: http://en.wikipedia.org/wiki/Ambient_music
Svar på kommentar
BALUBA OG ESTETIKK 2
Skrevet 17.04.2009 15:05 av Erik Wøllo
Litt Norsk musikkhistorie til slutt: ca 1990 tok Harald Lervik kontakt med meg om en ny demo han ville jeg skulle vurdere for utgivelse på hans selskap Origo Sound (norsk ambient label, som jeg da allerede hadde flere av mine egne album utgitt på). Demoen var en kassettkopi av Microgravity, Geir Jenssens første utgivelse under navnet Biosphere.
Jeg ble veldig usikker på denne demoen. Estetikken og lydbildene var helt annerledes enn det jeg hadde jobbet med til da. Dette var mye mer "Low-Fi", og jeg tolket det som en håndverksmessig svakhet. Så feil kan man ta, dette skjønte jeg senere at var en sentral del av genren og estetikken, og etterhvert Biosphere sitt varemerke. Etter flere gangers gjennomhøring syntest jeg likevel at dette var noe å satse på for utgivelse, det kunstneriske uttrykket var bakenfor overflaten var unikt og hadde stor påvirkning på meg som lytter.
- Men altså dette med estetikk. Man kan fort avfeie gullkorn, når man ikke greier å se bakenfor overflaten.
Svar på kommentar
1:MAN MÅ KUNNE UTTALE SEG.
Skrevet 17.04.2009 16:36 av Kari S
I denne debatten er det blitt sagt flere ting som kanskje aldri burde ha blitt sagt i et offentlig forum, men det gjør ikke den overordnede problemstillingen mindre viktig.
Kan man si at noens musikk er for dårlig? Kan man si at noens håndtverk er for dårlig?
Erik Wøllo sier:"Man kan fort avfeie gullkorn, når man ikke greier å se bakenfor overflaten"
Dette er helt klart riktig. Problemet er at dersom stykker ikke skal kunne utsettes for kritikk, vil mye sand kunne bli presentert som gullkorn.
Jeg sier ikke at Jenssens stykke er sand, men jeg sier at det må være lov å uttale seg om kvaliteten på stykket uten at man blir omtalt som "ukollegial."
Svar på kommentar
2: KEISEREN ER IKKE ALLTID PÅKLEDT.
Skrevet 17.04.2009 16:49 av Kari S
Jeg synes det er viktig å huske historien om keiserens nye klær innimellom.
Noen må kunne si fra når keiseren er naken.
Noen ganger synes jeg det er for lett å avfeie kritikk med at: "dette er nytt, dette er originalt, du forstår ikke" Det er blitt vanskelig å åpent mislike et stykke, fordi dårlige stykker ofte er pakket inn i en pen filosofisk forklaring på hvorfor de er som de er. Alt kritikk kan avfeies med denne underliggende "estetikken."
Jeg sier ikke at dette gjelder Jenssens stykke, men jeg generelt sett synes jeg debatten bærer litt preg av at det ikke er helt lov til å peke på keiseren.
Mvh
Musikkstudent
Svar på kommentar
TIL KARI S
Skrevet 17.04.2009 20:53 av Geir Jenssen
Keiseren synes det er litt kjedelig med folk som vil mene noe om hans nye klær, men som selv ikke tør å opptre under fullt navn. Du er vel den eneste som ikke gjør det i denne debatten. Er du rapper kanskje? De pleier ikke å være feige.
Svar på kommentar
DEBATTEN KAN GODT AVSLUTTES
Skrevet 17.04.2009 21:20 av Torstein Aagaard-Nilsen
Klipper fra en kommentar jeg skrev til en annen artikkel som handler om det samme:
Når man lytter til Jenssens elektroniske univers, er det et til tider et interessant klanglig univers, noe å undre seg over, noe å ta stilling til. I orkesterverket var det ikke noe slikt, kanskje med unntak av et originalt innslag i trombonegruppen, en virkning som fort ble brukt opp.
Da sitter jeg igjen med en følelse av at Biosphere-avbildingen inn i orkesterverdenen ble en blek og ukyndig utgave av hans virkelige univers. Ikke gagner det utviklingen av norsk orkestermusikk og ikke gagner det Jenssens eget prosjekt.
Så hvorfor skal man da gjøre det?
I følge Jenssen selv er ikke musikken ambient i hht Eno´s definisjon. Den skal lyttes til. I såfall må jeg som lytter få noe å forholde meg til, et lydunivers så rikt at jeg skjønner hvorfor symfoniorkesteret må stilles til rådighet.
Kan orkestermediet tilføre Biosphere-musikken en ny dimensjon?
Og så vil jeg beklage nivået på deler av debatten - det var ikke min hensikt!
Med alle gode ønsker for et rikt musikkliv til dere alle!
Svar på kommentar
BLI NÅ FERDIG
Skrevet 17.04.2009 21:24 av peterszilvay
Jeg hadde egentlig tenkt å avslutte min deltagelse i debatten, men føler at det er noen momenter som bør klargjøres så ikke andre blir skadelidende pga mine momenter i dette symposiet. I denne debatten har jeg uttalt meg på vegne av meg selv, og mine synspunkter må ikke ses på som representative for Bergen Filharmoniske orkester som stiftelse, eller deres musikere.
Videre synes jeg det er interessant å en gang til poengtere at min innsats med partituret har vært avgjørende for at en fremførelse kunne finne sted. Dette sier jeg ikke som kritikk av Geir Jenssen, men den enkleste og mest kyniske holdningen til mitt møte med partituret i sin originale form ville vært å sende det videre ufiltrert til orkestermusikerne. Konsekvensen da ville sannsynligvis være at stykket da ikke ville blitt spilt pga begrensningene i et orkesters prøvetid. Hvis vi skulle brukt prøvetid på å rette opp de tekniske feilene i partituret ville det skapt irritasjon og frustrasjon, i tillegg til at tiden ville løpt fra oss. Jeg understreker at dette ikke er kritikk av det musikalske innholdet,kun det grafiske i notasjonen. Jeg mente i beste mening, dette i samarbeid med komponisten, å forbedre notasjonen for på den måten å spare komponisten for "ubehageligheter" i prøvesituasjonen. Det er ikke til å komme unna, enten man er autodidakt eller veteran;det er den samme kompetansen, samme tidsbruken, samme logistikken og samme orkesteretapparatet en blir møtt av. Det er mange navn som er inne i debatten jeg dessverre ikke kjenner som kritiserer meg for å være arrogant og ukollegial. Det føles litt urettferdig at dere for det første tydeligvis ikke er inneforstått med hvordan en dirigenthverdag er (nytt debatt-tema, hehe...) og for det andre kritiserer meg, og indirekte Geir Jenssen, uten å kjenne detaljene i vår arbeidsprosess.God helg!
Svar på kommentar
OI, SKAL VI DISKUTERE HVERT ENESTE INSTRUMENT NÅ?
Skrevet 19.04.2009 15:27 av Geir Jenssen
Til Anders Eriksson Oi, skal vi diskutere hvert eneste instrument nå?
Fra Samuel Adlers "The Study of Orchestration": "When notating a bass clarinet part the composer has to decide which clef to use. In late 19th and early 20th century scores (inkl. Shostakovich) the instrument is notated in the bass clef and all pitches sound a major 2nd below what is notated. During the 19th century , the French started to notate the Bb bass clarinet in the treble clef (whereby all pitches sound a major 9th below what is notated), and this method has now become widely adopted. We recommend that the French method be used when creating scores today."
Men det visste selvfølgelig du? Trombone neste?
Svar på kommentar
INGA AVSLØRING
Skrevet 20.04.2009 10:15 av Ida Habbestad
Anders Eriksson: Takk for innlegg! Eg vil gjerne understreka at intervjuet mitt med Jenssen ikkje er noko forsøk på å "avsløra" hans manglande kunnskapar om orkester. At Jenssen ikkje er nokon vand orkesterkomponist var ikkje noko nytt – det visste både han sjølv og dei som tinga verket.
Jenssen vart henta han inn på grunnlag av heilt andre kvalitetar. Nicholas Møllerhaug har forklart ideen her: http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009041413484378073701.
Sitatet du refererer til er altså meint å illustrera kva grunnleggjande utfordringar Jenssen sto ovanfor. Om han lukkast eller ikkje kan gjerne diskuterast. Men at han har gjeve seg i kast med oppgåva, og ynskt å læra seg det komplekse mediet eit orkester er, er i seg ikkje noko å klandra han for.
Svar på kommentar
UNNSKYLD, JENSSEN
Skrevet 20.04.2009 19:21 av Anders Eriksson
Sent lørdag kveld moret jeg og noen bekjente oss via e-post med å utveksle selvlagede “autentiske” leserinnlegg som kunne sette fart på den minst sagt sære debatten rundt Borealis-festivalen.
Selv skrev jeg også et ekte, litt sarkastisk innlegg på en av trådene om at her bruker notebaserte og elektronisk baserte komponister tida på å kjefte side opp og side ned om pizzicatoer, mens en coverversjon av Mamma Mia topper salgslistene i Norge. Men dette kom aldri på nett.
Men her var det en del klipp og klistring i HTML. Jeg ser nå at det fra min maskin eller i hvert fall mitt navn er limet inn en kommentar som ikke skulle ha stått her. Dette er mitt ansvar, og jeg ber Geir Jenssen om unnskyldning for dette.
Så får Ballade vurdere om innlegget skal fjernes. For meg er det bare pinlig.
Svar på kommentar
HVOR SKAL KRITIKKEN RETTES?
Skrevet 21.04.2009 08:48 av Håvard Sannes
For meg virker det som at debatten har fått feil skyteskive. Den har sklidd fullstendig ut i digresjoner og personangrep. Jeg mener personlig at dersom man er misfornøyd med Jensens verk, så burde kritikken egentlig vært rettet mot oppdragsgiver og bevilgende myndigheter, og ikke Geir Jenssen. Det er vel dette det i bunn og grunn dreier seg om?
For å snu det litt på hodet: hvordan ville reaksjonene blitt i elektronikamiljøet dersom en elektronikafestival brukte penger på å bestille et omfattende verk fra en korpskomponist, som ikke hadde kjennskap til elektronikaverktøyene?
Svar på kommentar
RE: FOR Å SNU DET LITT PÅ HODET
Skrevet 21.04.2009 13:55 av Geir Jenssen
Det hadde bare vært morsomt! Komponisten ville ihvertfall ikke ha blitt angrepet av gretne medlemmer i "Norsk Synthesizerforening"!
Svar på kommentar
SÅ SNUR VI HODET
Skrevet 21.04.2009 21:25 av Torstein Aagaard-Nilsen
"Kunstverket" bør tåle et kritisk lys, det trenger overhode ikke tolkes som et personangrep, og takhøyde må det være i det offentlige rom. Jeg har imidlertid latt meg overraske av lavmålet i "debatten" og alle avsporingene.
Jeg håper virkelig elektronika-miljøets indre liv bærer preg av en viss kritisk sans også, at noe er bra og noe er dårlig. Det handler ikke om å være gretten, gjør det vel?
Svar på kommentar