- Ulovlig fildeling har positiv effekt
Fredrik Saroea i Datarock og støymusiker Lasse Marhaug har opplevd oppsving i både spillejobber og platesalg som en følge av ulovlig fildeling. - Vi har solgt veldig lite plater, men gjør utsolgte show jorden rundt, sier Saroea til Ballade. - Folk kjøper plater på konsertene mine selv om de allerede har musikken som nedlastede filer, sier Marhaug, som totalt sett tjener penger på at musikken spres uten hans samtykke.
Av Carl Kristian Johansen
Siden nyttår har Lasse Marhaug vært på turné i Japan, Mexico og Kina. De siste årene har støymusikeren hatt om lag 100 reisedøgn i året.
Hvor mange spillejobber utenlands som kan tilskrives ulovlig nedlasting blir hypotetisk, men Marhaug er klar på at han har spilt konserter på steder han ellers ikke ville ha blitt booket om det ikke var for at musikken hans hadde blitt lastet opp og spredt via blogger og fildelingsnettverk uten hans samtykke. Altså ulovlig fildeling.
- Jeg har spilt flere plasser i Øst-Europa som ikke har råd til prisnivået når det kommer til import av plater fra dyre vestlige distributører. Men jeg har møtt et stort publikum, og jeg har opplevd at folk kjøper plater på konsertene mine selv om de allerede har musikken som nedlastede filer. Så totalt sett har jeg tjent penger på ulovlig fildeling. Det har vært bra for min karriere at folk har fått hørt musikken gjennom denne formen for distribusjon, sier Marhaug.
Marhaug har reist til flere kontinenter der fysiske eksemplarer av hans musikk har minimal distribusjon eller ikke distribusjon i det hele tatt.
- Publikum kjenner alle platene mine fordi de har lastet ned musikken. I tillegg opplever jeg også at jeg selger fysiske plater som aldri før. Vi som legger litt flid i utgivelsene av eksklusiv vinyl, spesial-utgivelser med fine cover, og forseggjorte CD-bokser, har hatt en boom de siste årene, mener han.
- Tilgjengelig for alle
Fredrik Saroea, frontfigur i Datarock og grunnlegger av YAP Records, kan fortelle om lignende erfaringer.
- Vi har solgt veldig lite plater, men gjør utsolgte show jorden rundt. I Argentina har vi ikke distribusjon en gang, men det var 4-5000 mennesker som sang med på konsertene våre. Det samme i Brasil, folk kunne tekstene til sangene våre. Hadde vi hatt merchandise eller plater med oss kunne vi til og med ha tjent mye mer penger, sier Saroea, og tilskriver utbredelsen av musikken til Datarock ulovlig fildeling.
Datarock har hatt en klar positiv nytte av fildelingen fordi tilgjengeligheten til musikken nå er ”like god i Bergen som i Buenos Aires”, mener Saroea.
- Denne tilgjengeligheten har gjort det jævlig mye lettere å nå ut i markedet. Det viktigste er jo å nå ut til ditt potensielle publikum. Folk kan tillate seg å bli kjent med musikk man ellers ikke ville hatt råd til. Det er utrolig vanskelig å få til god internasjonal distribusjon, men nå er musikken tilgjengelig for absolutt alle, og det har ikke skjedd før, sier Saroea, som sier at Datarock, og flere artister han kjenner til, har hatt inntekter som han mener kan spores tilbake til fildelingen.
Må finne gode betalingsløsninger
Hvis man sammenstiller Pirate Bay-dommen med annen lovgivning kan man fort havne på ville veier i forhold til personvern og fri ferdsel på Internett, mener Saroea, som allikevel stiller seg kritisk til holdningene til folkene bak The Pirate Bay.
- Der spres inntrykket av at det er helt greit at man ikke skal betale for musikk, og blander det med et slags politisk liberalt budskap. Dette er en vanskelig problematikk, men budskapet om at man ikke skal betale synes jeg er utrolig usjarmerende og egoistisk.
Det må utvikles en mulighet til å betale for musikken som tilfredsstiller den moderne konsumenten. Det er en utfordring til platebransjen å finne kommersielle løsninger som alle kan leve med, mener Saroea.
- I gamle dager hadde vi Kassettavgiftsfondet, og løsninger som for eksempel en lav skatt på nettrafikk, harddisker, datamaskiner, telefoner eller mp3-spillere kan være alternative måter å skaffe inntekter på. Den mest åpenbare løsningen hadde jo vært å legge avgiften på nettleverandørene og tekniske utstyrsprodusenter, som jo er dem som faktisk har inntekt på den "ulovlige" trafikken, sier Saroea.
Man må være forsiktig med hvordan man behandler kundegrunnlaget sitt, mener Saroea, og påpeker at de som laster ned musikk gjerne er entusiaster og fans som også kjøper plater.
- Hvis det er fans så kjøper de plata også, og tall fra Nord-Amerika viser at ungdom kjøper vinyl. Det har vært en dramatisk økning i vinylsalget det siste året, sier Saroea. Han ser på abonnementsordninger som en potensielt god distribusjonsløsning.
Platebransjen en dinosaur
Marhaug mener bransjen gjorde en tabbe ved å trekke vinylen fra markedet rundt 1990.
- Det har blitt populært med vinyl, folk vil ha et objekt som er fint å se på, sier Marhaug, som i likhet med Saroea opplever at de som laster opp og ned musikk er musikkentusiaster.
Både platebransjen og artister peker på negative effekter av ulovlig fildeling, hvordan ser du på det?
- Det er et todelt spørsmål. Det ene er artistenes legitime behov for å bestemme selv hvordan musikken deres distribueres. Det andre er platebransjen som prøver å ha artistene på sin side. Det er viktig å differensiere her. Platebransjen har blitt en dinosaur som ikke har klart å tilpasse seg. At den derfor står i fare for å gå under er helt OK. Vi greier oss fint uten, sier Marhaug.
- Det er synd at folk ikke kan betale på lånet til båten sin, men musikken vil overleve musikkbransjen. Artistene vil klare seg, de må bare ikke gjøre seg avhengig av denne dinosauren, sier Marhaug.
Desperat bransje
Platebransjen kom alt for sent på banen og de visste ikke hva de skulle gjøre. De har tvilholdt på en gammel modell som handler om CD-salg og ikke digitalt salg via nett. De skulle vært på banen på slutten av 90-tallet, er Marhaugs analyse.
- Platebransjen har vært dårlige på business. Når det nye har kommet har de ikke fulgt med.
Hva mener du om dommen mot The Pirate Bay?
- Det er bare en maktdemonstrasjon fra en desperat bransje som ikke vet hva den skal gjøre. Jeg tror ikke dommen vil ha noe å si.
- I Aftenposten i dag stod det at de som laster ned mest musikk er de som kjøper mest musikk. Personlig, som musikkentusiast, har jeg samme erfaring. Jeg laster ned musikk og er det bra så kjøper jeg det fysiske eksemplaret. Er det en ting som nedlasting har gjort er det at jeg har fått bedre musikk i hylla, sier Marhaug, som sier at han har økt budsjettet for musikkjøp kraftig.
- Hvis noen hevder det er tapt fortjeneste så er det hel t hypotetisk. Bransjen har pumpet ut den samme musikken i mange år. Kanskje folk er mett og ikke trenger en ny David Bowie eller Black Sabbath, spør han.
Marhaug har blitt spurt om å signere musikeroppropet som er regissert av Erik Honoré.
- Problemstillingen er vanskelig og kompleks slik den er formulert der. Med en gang noen begynner å veive sensur flagget melder jeg meg ut, sier Marhaug, som ikke har skrevet under oppropet.
Siste kommentarer:
1 lokal kommentar til denne artikkelen
HVEM SKAL TJENE PÅ MUSIKK?
Skrevet 22.04.2009 01:05 av Morten Halle