Melankolsk og m�rk

- N�r jeg spiller live, f�ler jeg at enkelte l�ter tar meg med til et annet sted. Enkelte ganger kjenner jeg at publikum f�r noe av den samme f�lelsen, seier Karin Park om musikken p� hennar nye plate.

06.05.2009 | Av: - Red.

Av Ida Habbestad

”Ashes to Gold” vart lansert i slutten av april, og er av distribut�rane karakterisert som m�rkare og meir rytmeorientert enn hennar tidlegare utgjevingar.

Kritikarane har teke i mot musikken hennar med adjektiv som ”kj�lig, m�rk og hinsides fengende” – ”p� sporet av det store” .

Sj�lv er Park kanskje aller mest oppteken av motsetnadene som ligg latent i uttrykket.

- ”Ashes” og ”gold” er to ytterligheter, seier ho.

- B�de i tankene mine og hvordan jeg lever g�r det ofte ganske fort fra det ene til det helt motsatte. Og jeg har like mye til overs – for det verste og for det fineste, seier Park.

Frigjort men utilpass
Kan henda er spektret mellom det isolerte livet og dei siste �ra med mykje offentleg merksemd beteiknande for ein slik motsetnad.

D� elektropop-artisten debuterte i 2003 med plata ”Superworldunknown”, var stor merksemd resultatet. Mellom anna fekk ho Alarmprisen som beste nykommar. Vidare vart ho nominert til Spellemannsprisen, og der vart knytt h�ge forventningar til framhaldet hennar som artist.

Oppveksten var annleis dette. F�rst i det vesle Djura i Dalarna, sidan p� ein svensk skule i Japan. Sj�lv omtaler Park tilversla i Japan som nesten avsondra fr� omverda, der ein utan vestleg TV, aviser, og motemagasin vart sk�na fr� omverda sine mange krav til korleis ein skulle leva.

- Jeg tror nok at det har hatt mye � si for hvordan jeg velger � gj�re ting. Vi fikk forme v�r egen personlighet noks� up�virket. Da jeg kom hjem til Sverige forsto jeg vel ikke egentlig hva som skulle til for � slippe til i samfunnet, seier Park.

Det forsk�nande var alts� ikkje berre frigjerande – og den etterkvart veksande kjensla av � vera utilpass utgjer mykje av Park sin motivasjon for � laga musikk.

- Det er mye som springer ut av frustrasjonen; ting jeg er lei av eller trist over. Det melankolske er viktig for meg.

Snakkar me om samfunnsrelaterte sp�rsm�l eller personlege?

- Det er alltid personlig relatert. Kanskje spesielt p� denne nye skiva. Og det er vel ikke s� rart: Om man er p� den lyse siden, er det p� en m�te ikke s� mye mer � si om den saken. Tar man ut det melankolske, blir det lettere kunst. Jeg var p� en Satyricon-konsert her om dagen, og tenkte at det er s� bra at noen spiller denne musikken – s� alle som h�rer dem kan f�le seg mer renset etterp�.

Identitet i det som var f�r
Hennar andre utgjeving, ”Change Your Mind”, kom i 2006, tre �r etter debutplata. Denne vart ikkje like godt motteke som den f�rre, og behovet for � gjera noko anna vart tydeleg. Utan tidspress under innspelinga, og med st�nad fr� Fond for lyd og bilde og Fond for ut�vende kunstnere fekk ho h�ve til � leita seg fram.

- Jeg visste p� et overordnet plan hva slags musikk jeg ville lage, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle gj�re det. Jeg var lei av det jeg hadde gjort til da, og bestemte meg for � eksperimentere med uttrykket, for � jobbe med mange ulike personer � pr�ve meg fram til det jeg ville ha. Derfor er det flere ulike samarbeidspartnere p� plata. Og jeg har jobbet med enda flere p� l�ter som ikke er kommet med, fortel Park.

Mellom dei mange samarbeidspartane er Fredrik Saroea (Datarock) som har produsert plata. Sentrale er �g Erlend Sellevold (Ralph Myerz), Kristian Stockhaus (Ungdomsskulen) og Hans Petter Aaserud (Trang F�dsel/Your Favourite Music) som alle har bidratt som l�tskrivarar.

Og det er f�rst med ”Ashes to Gold” at Park har funne sin eigen identitet, hevdar Cecilie Asker i Aftenposten.

Er du samd med kritikaren i at du meir og meir n�rmar deg det uttrykkjer du ynskjer musikalsk?

- Jeg har nok trengt mye tid p� � finne det som er essisensielt for meg. Samtidig har det v�rt der hele tiden, svarer Park.

- En av grunnene til dette kan v�re at det gjennom hele karrieren har v�rt folk som har p�virket meg og hatt en mening om det jeg gj�r. Jeg har p� en m�te ikke hatt sjanse til � utvikle meg utenfor det offentlige.

- Men denne gangen har jeg spilt inn alt det vokale hjemme hos meg selv. I noen tilfeller har jeg spurt om tilbakemeldinger, men aller mest har jeg v�rt alene. Det jeg har kommet frem til da, er nok kanskje n�rmere meg selv. Paradoksalt nok ligner det mer p� slik jeg skrev l�ter f�r jeg gav ut den f�rste platen.

L�ysinga ligg truleg i � tenkja mindre over publikummets vilje, hevdar ho, og trur den meir reine fokuset p� berre � laga god – og kanskje �rleg musikk – speler attende p� den heilskaplege opplevinga. For bak dei 11 l�tane p� plata er der kun eitt overordna m�l:

- N�r jeg spiller live f�ler jeg at enkelte l�ter tar meg med til et annet sted. Enkelte ganger kjenner jeg at publikum f�r noe av den den samme f�lelsen. Det er slik jeg �nsker at alle sanger var, at man f�r slippe virkeligheten. At l�tene ber�rer er viktigere enn rekkef�lgen, seier Park.

Teksten til sist
Resultatet er alts� ei plate som jamnt over er lovprist, med sporet ”Jungle Woman” utropt som eitt av fleire h�gdepunkt.

- Iblant fors�ker jeg � bestemme hva en l�t skal handle om, men ofte er det som om tekstene skrive seg selv. L�ten m� liksom ”ville” handle om det den handler om. For meg er det umulig � tenke seg at man skal skrive en tekst f�r melodi.

- Jeg tenkte ikke n�dvendigvis at akkurat ”Jungle Woman” skulle v�re med p� skiva. Jeg har aldri v�rt spesielt fan av barn, men en kompis av meg fikk en datter som heter Ronja. Det er f�rste gang jeg skj�nte at det kunne v�re noe fint med barn, og denne handler om henne. At den blir godt mottatt – det er en bonus, seier Park.

”Ashes to Gold” er utgjeven p� YAP Records – og smakebitar av den finn du her.