- Oppsiktsvekkende hemmelighold
- Det er politimyndighetene som skal ha tilgang på personopplysninger fra nettleverandører som Lyse og Telenor, og ikke private aktører som advokatfirmaet Simonsen, sier Ulf Erik Knudsen, kulturpolitisk talsmann for Fremskrittspartiet.
Av Carl Kristian Johansen
- Inngangsporten min til denne saken er at det er oppsiktsvekkende at det er en hemmeligholdt dom. Jeg synes det virker merkelig når det gjelder såpass brennaktuelle temaer som kopiering av åndsverkbelagt materiale, sier Ulf Erik Knudsen som er stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og medlem av Kulturkomiteen. Knudsen var også saksordfører da Åndsverkloven var oppe til behandling i Stortinget i 2005.
Lyse Tele ble stevnet for retten av advokatfirmaet Simonsen for å frigi personopplysninger bak en IP-adresse som Simonsen mener ulovlig har distribuert rettighetsbeskyttet materiale i form av spillefilmen Max Manus og en annen film.
I denne spesielle saken har Simonsen fått en tidsbegrenset konsesjon til å drive overvåking av fildelingsnettverk på Internett av Datatilsynet. Post- og Teletilsynet, som er underlagt Samferdselsdepartementet, har videre åpnet for at identiteten til norske fildere kan gis til private aktører så lenge tingretten mener det finnes tilstrekkelig grunn til mistanke.
Praksis har vært at slike opplysninger bare skal gis til politiet. Dommen i tingretten, som falt på tirsdag, er altså hemmeligholdt. Det betyr at allmennheten ikke vet resultatet av dommen, og heller ikke tingrettens begrunnelse.
- Saken har spilt seg ut på en underlig måte. I forhold til det prosessuelle er det åpenbart at det er behov for å gå opp noen ganger på hvordan slike saker skal håndteres, mener Knudsen, som er enige med Venstre i at det er politimyndighetene som skal ha tilgang på personopplysninger fra nettleverandører som Lyse og Telenor, og ikke private aktører som Simonsen. Advokatfirmaet har film- og platebransjen som oppdragsgivere.
Knudsen mener hovedgrunnen til at man ikke har greid å finne politiske løsninger på fildelingsproblematikken er den rivende teknologiske utviklingen. I kombinasjon med at Internett er full av anarkistisk og grenseoverskridende virksomhet har man ikke har funnet fungerende og generelle løsninger, mener han.
- Teknologien har løpt fra politikerne og Internett er i seg selv vanskelig å regulere. Eneste løsning på problemet med ulovlig fildeling tror jeg er internasjonale avtaler. Samtidig er vi svært kritiske til å sensurere Internett. Vi må finne teknologiske løsninger som forbrukeren kan leve med, samtidig som vi må sikre opphavsretten på skikkelig vis, sier Knudsen.
Hva er ditt syn på hvordan åndsverkloven håndheves i dag?
- Det handler blant annet om ressurser til politiet, og alle vet at det er svært begrenset i Norge i dag, sier Knudsen.
Han ønsker en debatt om digitale rettigheter som bør innrettes mot den oppvoksende slekt.
- Dette er et utmerket utgangspunkt for en moraldebatt i ungdomsskolen som handler om mitt og ditt, eiendomsrett og hvordan man skal tjene penger på det man har laget, selv om det ikke vil løse hele problemet.
- Vi er i en situasjon der vi leter etter de gode løsningene. Vi har ikke konkludert enda i det arbeidet, og det er også inntrykket mitt av de andre partiene på Stortinget, sier Knudsen.
