Utfordringer i høyere musikkutdanning

INNLEGG: Talentutvikling, finanisering av forskning, formidling og kunstnerisk utviklingsarbeid er viktigere for Norges musikkhøgskole enn sammenslåing med andre institusjoner, skriver Anders Eggen i dette svaret til musikkstudent Magnus Mulligan.

Anders Eggen

Musikkstudent Magnus Mulligan mener en fusjon mellom Musikkhøgskolen, Barratt Due Musikkinstitutt og Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo ville være økonomisk og faglig givende, fordi problemene etter hans mening står i kø. Mulligans forslag er spenstig og innlegget berører en rekke interessante problemstillinger, men det er flere feil og mangler i framstillingen som må kommenteres.

Les Magnus Mulligans innlegg.

Det hevdes at et musikkuniversitet kan løse mange av dagens problemer. Mulligan kjenner kanskje ikke til at Norges musikkhøgskole har vært vitenskapelig høgskole siden 1973, med samme rettigheter som et universitet innen sitt fagområde. Mulligan mener det må til en kvalitetsheving både på undervisning og forskning for at NMH skal kunne søke universitetsstatus.

NMH har ingen planer om søke om universitetsstatus, og vi mener nok også at kvaliteten er relativt god, og i alle fall vesentlig bedre enn det mistrøstige inntrykk Mulligan gir. Når Mulligan trekker fram Universität der Künste i Berlin (UDK) som et forbilde, så må det nevnes at studieporteføljen innen musikk ved NMH og UDK er ganske lik, men NMH har et noe bredere tilbud ved at vi også gir utdanning i musikkterapi, både som profesjonsfag og vitenskapsfag. At UDK kalles universitet og NMH kalles (vitenskapelig) høgskole handler først om fremst om at Norge og Tyskland har en noe forskjellig administrativ terminologi for å klassifisere sine utdanningsinstitusjoner, og ikke om at de to institusjonene er særlig forskjellige.

At musikklivet i Norge etter mange års kamp til slutt fikk en utdanningsinstitusjon med ”nasjonens navn klistret på inngangsdøren” er neppe noe problem, snarere tvert imot. Tilsvarende er det opprettet Norges idrettshøgskole, Norges handelshøgskole og Norges veterinærhøgskole. Den tyngden NMH utgjør i musikklivet er viktig, men posisjonen forplikter oss også til å være initiativtakere og bære byrder i utviklingstiltak for feltet.

Det er en misforståelse når det fremstilles som om det kun er undervisningen ved landets universiteter som er vitenskapelig basert og som lærer studentene å tenke selvstendig. Det er undervisningen ved NMH også, men her har forskningen flere navn. Våre lærere baserer sin undervisning på kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og faglig utviklingsarbeid. ”Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet." (jfr. utredningen Vekt på kunst, 2007)

Det er riktig at det ved NMH undervises i mindre omfang i filosofihistorie og musikkestetiske problemstillinger enn ved Institutt for musikkvitenskap (IMV). Det henger naturligvis sammen med at det blant annet undervises mye mer i utøvende fag her. I denne en-til-en-undervisningen læres håndverket direkte fra ”mester til svenn”, et håndverk der bl.a. spilleteknikker, tolkning og musikkforståelse, formidlingsaspekter og musikkestetetiske preferanser inngår. Vi er imidlertid opptatt av at de konserverende elementene i denne tradisjonen må motvirkes, slik at musikerne ”skal komme lenger enn til instrumentet”, som en av våre pensjonerte professorer sa. Derfor har vi satt oss som langsiktig mål å ”styrke studentenes evne til selvstendig og kritisk refleksjon i forhold til fag, yrke og samfunn”.

Som vitenskapelig høgskole legger vi vekt på at kritisk refleksjon skal være integrert i all faglig virksomhet, men for de kandidatene vi uteksaminerer er nok den kunstneriske refleksjonen vel så viktig, og en kritisk suksessfaktor for å lykkes som musiker. Vi opplever at dette er relativt godt ivaretatt ved NMH.

Relevant utdanning
Mulligan viser til en Universitas-artikkel som omtaler en undersøkelse om studierelevans for musikere og hevder at NMHs utdanninger er lite relevante. Men hvordan kan en utdanning være lite relevant når 65,2 % av NMH-utdannede svarer at de har relevant arbeid kort tid etter studiene – den høyeste skåren i undersøkelsen? Den gjennomsnittlige beskjeftigelsesgraden for NMH-utdannede er videre på hele 102 %! Å spørre studentene om studienes relevans for arbeidslivet når de i virkeligheten er godt fornøyde med sin sysselsetting, er som å be vinneren av et løp å vurdere hvor relevant treningen var. Hva teller egentlig mest?

Universitas har også funnet studenter som omtaler studiemiljøet som slapt og som mener at det er unyttige fag ved NMH. Det kan hende det stemmer for noen. På den annen side svarer 87 % av studentene i siste læringsmiljøundersøkelse at de er meget eller svært fornøyd med NMH som studiested, 86 % sier at studiene svarer til deres forventninger og 85 % vil anbefale NMH til andre. Våre studenter er også blant de mest arbeidsomme –54 % av heltidsstudentene bruker mer enn 40 timer i uka på studiene, langt over gjennomsnittet ellers i sektoren. I 2008 var studiepoengproduksjonen per student 50,2, et av de høyeste tallene i hele universitets- og høgskolesektoren.

NMH mest internasjonalisert i Norge
Når Mulligan kommer til internasjonaliseringen av studiene blir det virkelig galt, i hvert fall for NMHs vedkommende. Musikkhøgskolen sliter ikke med å tiltrekke seg internasjonale søkere, men er vitterlig den mest internasjonaliserte utdanningsinstitusjonen i landet, om man ser på andel internasjonale søkere samt ut- og innveksling av studenter (og lærere). For eksempel har både antall søkere og prosentandel av søkere totalt til masterstudiene gått opp, fra 34 % i 1999 til 44 % i 2009. For kandidatstudiene er andelen mer stabil, men også her er det økning i antall utenlandske søkere. Faktisk var så mye som 56 % av de som ble tatt opp til det utøvende masterstudiet i år utenlandske.

Vi mener dette kommer av at NMH leverer utdanninger på meget høyt nivå. Det vitner samtidig om internasjonal og knallhard konkurranse og kanskje også at det i for liten grad legges til rette for talentutvikling i Norge.
Den sistnevnte utfordringen møter NMH, sammen med Norsk kulturskoleråd og Barratt Due Musikkinstitutt (BDM), ved i disse dager å foreslå for Kunnskapsdepartementet en rekke tiltak for å styrke talentutviklingen innen musikk. Når det gjelder utdanningstilbud på engelsk, så arbeides det med å utvikle flere, og det arbeides også for å legge bedre tilrette for de utenlandske studentene som går her.

Enda et punkt i Mulligans framstilling er det viktig å korrigere, og det gjelder gjennomføringsgraden på masterstudiene. Det er riktig at NMH ikke er fornøyd med gjennomføringsgraden og at mange studenter utsetter eksamen, og fra neste studieår vil det bli satt i verk tiltak for å redusere omfanget av dette. Men selv med dagens situasjon har NMH langt bedre gjennomføringsgrad enn de fleste andre norske utdanningsinstitusjoner.

Norges musikkhøgskole og samarbeid
NMH planlegger ikke å fusjonere med verken BDM eller IMV. Vi sier imidlertid ja til samarbeid med alle relevante partnere innenfor musikk- og kulturliv. Det som er korrekt når det gjelder forholdet til Barratt Due Musikkinstitutt, er at det er undertegnet en intensjonsavtale om en nærmere samorganisering, der hovedtrekkene er at NMH overtar BDMs studieplasser i høyere utdanning mens BDM overtar NMHs talentutviklingsprogram.

Vi samarbeider også med IMV. NMH og IMV har åpnet sine valgfagskataloger for hverandres studenter, det er tatt initiativ til en gjennomgang av FoU-aktivitetene ved IMV og NMH, og det informeres jevnlig mellom institusjonene om seminarer og andre arrangementer begges studenter vil kunne ha glede av.

Mulligans forslag er som sagt spenstig og innlegget trekker fram noen viktige problemstillinger for musikkutdanningen i Norge. Imidlertid er det for NMH andre forhold det arbeides mer med enn sammenslåing, blant annet talentutvikling, bedre muligheter for ekstern finansiering av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, samt utvikling av formidlingsvirksomheten og tilstrekkelige økonomiske rammer for virksomheten.

Anders Eggen er kommunikasjonssjef på Norges musikkhøgskole.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no