Fildeling 09: Venstre - For legalisering av fildeling
POLITISK RUNDSPØRRING: Er fri fildeling verneverdig? Bør i så fall Åndsverkloven endres? Hvor mye overvåkning kan vi tillate på nettet? Ballade har fått de politiske partienes synspunkter på fildeling, regelverk og håndhevelse. Først ut er Venstre og nestleder Trine Skei Grande.
Av Carl Kristian Johansen og Tellef Øgrim
Det går mot sommer. Stortinget forbereder seg på ferie og partiene på høstens valgkamp. Kulturpolitikk kommer ikke til å stå øverst på dagsorden ved dette stortingsvalg heller. Likevel er det sannsynlig at problemstillinger som kan kobles til Åndsverkloven og fildeling på Internett vil bli et tema i valgkampen, ikke minst fordi de berører både kultur, politi og personvern.
Den teknologiske utviklingen går raskt, og mange hevder at partiene ikke henger med.
Ballade har foretatt en rundspørring på Stortinget for å lodde dybden i kunnskapen og avdekke holdningene til åndsverk og fildeling. Er fildelingen verneverdig? Bør i så fall Åndsverkloven endres? Hvor mye overvåkning kan vi tillate? Debatten på dette feltet har vært preget av skyttergravsmentalitet, spørsmålet er om vi kan håpe på et bedre debattklima der både prinsipper og konkrete tiltak kan vurderes nøkternt.
Åndsverkloven ble sist revidert i 2005, den nye innlemmelsen fikk navnet mp3-loven. Den rød-grønne regjeringen har sagt at den skal ta opp Åndsverkloven til revisjon i løpet av 2009. Kanskje kommer saken til Stortinget i høst, men ikke før valget. Det har ikke kommet signaler på hvor omfattende revisjonen vil bli eller om sentrale prinsipper som eksemplarframstillingsretten og retten til tilgjengeliggjøring skal endres.
Partiene har hittil hovedsaklig møtt utfordringen med åpne seminarer og rådslag. Noen få har markert seg konkret. Men hvor går de politiske skillelinjene i fildelingssaken? Mener partiene i bunn og grunn det samme bak fernisset av politisk retorikk? Eller vil holdningene til disse problemstillingene, som skal veie opphavspersonens rettigheter mot fri deling av kultur, avtegnes etter tradisjonelle politiske akser, med fokus på eiendomsretten og kommersielle næringsaspekter til høyre for sentrum, og de kollektive rettene til venstre?
Første parti ut er Venstre, det av våre politiske partier som har markert seg sterkest i debatten så langt.
Mener Venstre at fri fildeling er en positiv kraft i utviklingen av Internett?
- Ja. En av internetts største styrker er at flere mennesker enn noensinne har tilgang på kunnskap og kultur. Fildelingsteknologi (underforstått f.eks. bittorrent-teknologi) er på mange måter bare å sette delingen som alltid har skjedd på nettet inn i en effektiv distribusjonsform. I tillegg til de kultur- og kunnskapsmessige positive sidene, er det også mange teknologiske vinninger av fildeling, sånn som at NRK nå kan dele sine TV-serier via bittorrent – på en (kostnads)effektiv måte.
(Ballade definerer i denne sammenheng fildeling som brukerstyrt opp- og nedlasting av både rettighetsbelagte og "frie" mediafiler. En artist eller opphavsmanns gratis tilgjengeliggjøring, for eksempel på egen hjemmeside, holdes utenfor.)
Er verdien av fildelingen i så fall så stor at man ikke bør begrense den?
- Deling av informasjon på Internett bør følge de lover og regler som gjelder. Lovlig fildeling, for eksempel deling av Creative Commons-lisensiert materiale, er uansett ikke et problem. Spørsmålet er heller om det er ønskelig å benytte seg av de metodene som må til for å begrense fildeling, som overvåkning og forhåndssensur av nettet.
På hvilken måte mener Venstre at man kan regulere fildelingen?
- Det kan vanskelig forsvares å regulere selve delingen av filer mellom privatpersoner, med tanke på personvernsprinsipper som må brytes når man trer inn i kommunikasjon mellom borgere, eller bruken av sensur som må til for å blokkere nettsteder. Venstre ønsker at lovverket skal forandres, slik at ikke-kommersiell fildeling skal kunne legaliseres, og samtidig finne en kompensasjons-/vederlagsordning som gjør at opphavsmenn kan få betalt for reell bruk av deres verk.
Flere undersøkelser, blant annet de foretatt av det svenske TONO (STIM) og Handelshøyskolen BI tyder på at det er betalingsvilje der ute, også blant fildelerne. Hvordan vil partiet stimulere til videre innovasjon av betalingstjenester som kan overflødiggjøre den ulovlige delingen av opphavsbeskyttet materiale?
- Etter mange år i bakleksa har både musikk- og videobransjen tatt en del gode grep som gjør noe av den ulovlige fildelingen overflødig. Bransjen har en stor egeninteresse i å fortsette dette arbeidet. Det er fremdeles en vei å gå, men når tjenester som Wimp og Spotify er åpne for alle og man kan tilby kvalitet til en fair pris, har vi tro på at mye av den ulovlige fildelingen vil svinne hen. Fra politisk hold er det viktig at man er bevisst disse problemstillingene, og sikrer at lovverket ikke er til hinder for dette.
- Ett av de største hindrene nå er at det er vanskelig for personer under 18 år å betale for seg. Venstre vil se nærmere på om det finnes bedre løsninger for dette.
Kan man/bør man kunne etablere et system for kompensasjon/avregning av musikkfiler som brukerne selv velger å distribuere i nettverk?
- I vårt program for neste periode slår vi fast at vi vil vurdere en differensiert bredbåndsavgift, abonnement eller lignende modeller for å finansiere fri fildeling. Vi har med andre ord ikke låst oss til en bestemt modell, og ser det som naturlig at dette utredes ytterligere – herunder også muligheten for en kollektiv ordning.
- Det er verdt å bemerke at en generell avgift på alle internettabonnenter nok vil oppleves som urettferdig for de som ikke laster ned ulovlig. Å belaste per nedlasting kommer inn på noen av de samme overvåkningsproblemene som etterforskning av ulovlig fildeling vil gjøre, og vil kunne være vanskelig å gjennomføre i praksis. Men som sagt: Dette må utredes videre.
- Det er viktig at det fremdeles eksisterer et marked for kultur, og det skal være mulig å tjene penger på kulturen man skaper. Derfor må man være forsiktig med å lage ordninger som i praksis setter et tak på hvor mye bransjen kan tjene.
Er Venstre villige til å ta opp enerettene i åndsverkloven, nærmere bestemt eksemplarframstillingsretten og retten til tilgjengeliggjøring, til ny diskusjon, så fremt dette kan bidra til en styrking av balansen mellom rettighetshaverne og internettbrukernes interesser?
- Vi mener at alle deler av opphavsrettslovgivningen må sees i en sammenheng, jf. vårt ønske om en offentlig utredning (NOU) for å oppdatere dagens åndsverks- og opphavsrettslovgivning, både nasjonalt og internasjonalt. Målet med gjennomgangen er helt klart en forbedret balanse mellom rettighetshavere og internettbrukere.
Det er bred enighet om at opphavsretten også bør gjelde på Internett. Hvordan bør vi i så fall prioritere håndhevingen av åndsverkloven, og hva må til for å gjøre denne håndhevingen effektiv?
- De metodene politiet har tilgang til i dag bør være tilstrekkelig for å etterforske opphavsrettsbrudd på Internett. Politiet trenger mer ressurser og kompetanse for å gjøre det effektivt, og det vil Venstre gjerne bidra til skal finnes. Dessverre blir det fort slik at personvernsbrudd sniker seg frem når politiet ikke kan etterforske de største sakene, så vi ønsker at politiet skal klare å identifisere de største sakene og prioritere disse.
Hvor langt bør vi være villige til å gå i håndheving av Åndsverkloven på Internett i forhold til personvernet?
- Overvåkning og forhåndssensur av nettet er uakseptabelt. Det er også uakseptabelt at private aktører, f.eks. med tanke på den siste tidens Max Manus-kjennelse, skal få tilgang på taushetsbelagt informasjon om privatpersoner. Dette skal være forbeholdt politiet, og de metoder som finnes i dag er gode nok så lenge politiet har kompetanse og ressurser til å gjøre jobben sin, og det mener vi at de skal få.
I en utredning fra Personvernkommisjonen (NOU 2009: 1 "Individ og integritet") foreslås det en nemd for Internett. Denne nemden skal være forpliktende for nettleverandører, og det skisseres at nemden skal kunne jobbe raskt, effektivt og sørge for tilstrekkelig vern av opphavsmennenes interesser og prinsippet om fri utveksling av kultur på Internett. Hva mener partiet om etableringen av en slik nemd?
- Vi har merket oss at nevnte NOU løfter spørsmålet om en slik nemd, og at denne eventuelt bør kunne behandle spørsmål knyttet til opphavsrettslige krenkelser. Venstre har ikke konkludert endelig med henhold til dette, men synes det er et interessant innspill. Det er uansett et krav at nemnda ikke står på siden av rettsvesenet. Borgernes rettsikkerhet må ivaretas.
Venstre ønsker seg en offentlig utredning av fildeling og opphavsrett på Internett i form av en NOU. Hvilke problemstillinger, de viktigste, bør i så fall inn i en slik NOU?
- Vi mener at en slik NOU må favne bredest mulig og sikre en balansert fremstilling av (ofte) kompliserte problemstillinger. Viktige momenter vil blant annet være hvilke finansieringsmodeller som er aktuelle i forhold til fri fildeling, produksjonsforhold for kultur, personvern og rettsikkerhet.
Hva mener Venstre om dagens situasjon når det kommer til forvaltningen av opphavsrett i fildelingens tidsalder?
- Venstre ønsker å forandre opphavsretten til kun å gjelde kommersiell bruk, og vi ønsker at vernetiden skal reduseres. Venstres politikk med henhold til opphavsrett står beskrevet i stortingsvalgprogrammets kapittel 15, samt denne uttalelsen fra Venstres landsmøte i 2007.
Både platebransjen, i Norge representert av IFPI og FONO, samt TONO og NOPA, som forvalter opphavsrettighetene, er entydige på at fildeling ikke autorisert av opphavsmann er årsaken til fallet i omsetning siden 2000. Forbruker/konsumentundersøkelser, for eksempel en fersk BI-rapport, tyder imidlertid på at fildelere er den gruppen som kjøper mest musikk. Det samme gjør en rapport i regi av Universitetet i Uppsala/EU fra 2007, (Musiclesson, som hevder at fildeling stimulerer til mer interesse og mer salg av musikk).
Har Venstre noen oppfatning av hvorvidt det stemmer at fildelingen fører til fall i platesalget?
- Det eksisterer mange rapporter som sier at fildeling alene ikke kan beskyldes for mye av fallet i platesalget, fra for eksempel Harvard, Kungliga Tekniska Högskolan, University of London og International University of Germany. Det virker uansett logisk at de som benytter seg av fildeling er generelt opptatt av kultur, og dermed bruker mer penger på kultur generelt. Det er vanskelig å si at fildelingen ikke fører til tap, men vi kan driste oss til å si at fildeling også har positive sider for rettighetshavere.
Hvor viktig er det at vi kommer fram til, for eksempel i nevnte NOU, en begrunnet oppfatning av hvor skadelig fildelingen er?
- Det er nok veldig vanskelig å finne ut av den eksakte effekten. Det viktigste målet med en slik utredning er uansett å få en velkvalifisert plattform å arbeide videre ut fra. Rettighetshavere må uansett tilpasse seg enorme endringer som kommer av konkurranse mot andre medier og teknologisk utvikling generelt. Det er viktig å sikre at det skal være mulig å leve av kultur, samtidig som borgernes personvern og rettssikkerhet ivaretas.
Trine Skei Grande er nestleder i Venstre.
