Hett i Energimølla
- Hanne Hukkelberg og hennes fire medmusikere i Energimølla spilte verken jazz eller pop eller rock, selv om mye pekte disse veiene. La oss heller kalle det kvalitetsmusikk, skriver Ballades utsendte til Kongsberg.
Tekst og foto: Ole Albrekt Nedrelid, Kongsberg
Hanne Hukkelberg kom tidligere i år ut med platen ”Blood From a Stone”, en utgivelse som har falt i riktig god jord blant kritikerne. Dette er hennes tredje soloplate som i forlengelsen av de to første viser en naturlig utvikling innen en type eksperimentell populærmusikk. Mange vil ha det til at hun her viser tendenser til rock, men jeg må selv stille meg i rekken blant dem som oppriktig ikke ser denne linken direkte.
Likefullt var hun i hjembyen Kongsberg sent onsdag kveld og spilte for et kokende hett publikum i Energimølla. Den lengre rekken av navn som bidro på ”Blood From a Stone” var her kortet ned til å gjelde Ivar Grydeland (gitar), Henning Sandsdalen (bass/gitar), Mai Elise Solberg (gitar/synth/vokal) og Kenneth Kapstad (trommer), foruten Hukkelberg selv på vokal og flere instrumenter.
Hanne Hukkelberg skriver musikk i en relativt personlig stil som lander et stykke unna den fengende listepopen, og man stiller derfor inn ørene til å lytte på en annen måte. ”Blood From a Stone” er derfor en plate man kanskje må høre litt på før den faller på plass, i hvert fall gjelder det undertegnede, og det synes for meg at låtene og arrangementene er laget mer på personlige enn på populærmusikalske premisser. Uten at dét behøver å være negativt.
Hanne Hukkelberg (Foto: Ole Albrekt Nedrelid)
Opplevelsen av å høre alt dette live kunne på sin side ikke sammenlignes med studioinnspillingen. Levende instrumenter og gode utøvere ble utslagsgivende for konserten, i et lokale og i et lydbilde som passet den perfekt. Selv om luftepauser fra heten var påkrevet og den obligatorisk forstyrrende larmen fra baren hadde funnet veien også hit, var det en konstant god stemning både blant musikere og publikum.
Sikkert førti varmegrader til tross, tilstedeværelsen denne kvelden var rett og slett berikende, for selv om undertegnede ikke kjenner ”Blood From a Stone” godt nok til å nevne hvilke låter som utmerket seg, er jeg overbevist om at dem som er i stand til nettopp dette, fikk en enda større konsertopplevelse.
Ivar Grydeland, gitar, og Hanne Hukkelberg (Foto: Ole Albrekt Nedrelid)
Det er en gjengs tendens til at jazzfestivaler må tåle kritikk fra ulike hold når programmet er presentert. Som Tor Dalaker Lund, leder av programkomiteen, skriver i festivalavisen; ”et par av disse konsertene kan knapt kalles jazzkonserter, men vi ønsker å ha noe for det store publikummet også. Betingelsen er selvfølgelig at det er høy kvalitet på det som presenteres.”
Dalaker Lund sikter her til andre artister enn akkurat Hanne Hukkelberg, men det er ikke til å komme bort fra at også denne konserten ble arrangert vel vitende om det stilistiske avviket. Det er derfor viktig å ta med i regningen at om ikke jazzkriteriene oppfylles, gjenstår ett viktig kriterium: Kvalitet.
