Forbrødring

ANMELDT: Humvee + Fredrik Ljungkvist er en god kombinasjon, men alle dager kan ikke være fullkomne, skriver Ballades anmelder på Kongsberg Ole Albrekt Nedrelid.

Humvee_Ljungkvist (Foto: Ole Albrekt Nedrelid)

Årets Kongsbergjazz nærmet seg slutten i det Jørgen Mathisen, Rune Nergaard og Gard Nilssen i trioen Humvee, med gjest Fredrik Ljungkvist, trådte frem i scenelyset lørdag. Selv om konserten falt sammen med med Chick Coreas soloopptreden i Kongsberg kirke, hadde likevel et godt knippe selektive publikummere funnet veien ned til Energimølla.

Musikken til Humvee er i utgangspunktet friimprovisatorisk. Kommunikasjonen i bandet er likevel så tydelig at lydbildet kan virke både komponert og planlagt.

Masterjazz
Da de tre musikerene i Humvee tidligere i år spilte mastereksamen-konsert ved jazzlinja i Trondheim, nettopp som trioen Humvee, hadde de allerede da saxofonist Fredrik Ljungkvist med som gjestemusiker. Ljungkvist var selv i Kongsberg denne helgen med egne konserter, og følgelig en selvskreven ekstramusikant også her.

Mathisen/Nergaard/Nilssen er unge og aktive, og kan høres i flere band som Supersonic Rocketship, Bushman's Revenge, The Core og Puma, for å nevne noen. Energi og massiv intensitet er felles for disse sammensetningene, så Ljungkvist bør kunne passe godt inn. Humvee kan imidlertid fremstå som en motpol til akkurat dette, hvor de energiske rammene fjernes og en mer kontemplativ musikkforståelse tas i bruk, som de viste til fulle i Kongsberg.

Tilpasset
Den svenske gjesten var særdeles tilpasningsdyktig og ble fint integrert i bandet denne kvelden, der Ljungkvist og Mathisen fungerte så godt som en perfekt match på hver sin tenorsax og klarinett. Sammen med Nergaard/Nilssen på bass/trommer var det mye fint å hente i de mer lavmælte periodene, som var tydeligst tidlig i konserten.

Etter hvert som skjortene ble varme ble nemlig musikken det også, og med tanke på de allerede nevnte bandreferansene var det naturlig å anta at dette ville skje. Strekkene fikk større intensitet, volumet økte, Ljungkvist pisket av gårde sine yngre.

Veivalg
Men om man er god på sitt instrument, betyr ikke det at enhver dag er like god. Det lå noe begrenset over dette spillet, noe som gjorde det ikke fullstendig fullkomment og som kom til syne i formen på musikken, progresjonen i strekkene. På tross av god musikalsk kommunikasjon med flotte passasjer, kunne det være vanskelig å følge med på hvor de ville med enkelte av veivalgene som ble tatt.


Ole Albrekt Nedrelid er frilansskribent og musikkstudent.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no