Utholdt drone-kveld
KOBI: Elektro-akustisk psykoambient fra bunnen av Markveien. Anmeldt av Tellef Øgrim
God improvisasjonskunst står og faller på spenning. Dårlige dager er oftest forutsigbare. Suksess forutsetter blant annet at musikerne føler på usikkerheten og ikke prøver å skjule den for publikum.
Slik begynte også tirsdagens Dronekonsert på Song of Mu. Tre gitarister tok fram hver sin fiolinbue, og jeg tenkte umiddelbart "Spar meg, hvem er det som ikke bruker fiolinbue i drone-støy-feltet anno 2009? Jeg tror jeg går før dette blir alt for pinlig".
Kunsten å være publikum er å ikke gi etter for sine fordommer og gi musikken en sjanse til.
Mot bakveggen
Selv ble jeg heldigvis stående lent mot bakveggen helt til konserten var over en time senere. Da hadde jeg opplevd en dynamisk fulltreffer av skitne lydtepper, poetisk støy, mikrotonalitet og ikke minst et vitalt og oppfinnsomt trommespill. Kobi våger å åpne opp, legge av, vente og prøve igjen. Prøving og feiling kobles med en rutine som sørger for trygghet og overskudd nok. Det er ikke rart, for gruppa har vært aktiv i fem år (og har nylig gitt ut en 2xDVD-R/4xCD-R-boks som ble solgt på konserten.)
Skjønt konsert. Egentlig var musikken denne kvelden underordnet videoen som ble vist på et stort lerrett bak og over bandet.
Kjør video
Videoen er laget av en av gruppas lydbehandlere, musiker-billedkunster Kai Mikalsen. Den spilte sterkt, noen ganger litt overtydelig for denne anmelder, på datert psykedelia og hippi-aktige undervannsstemninger. Det var veldig mye fint materiale i videoen, men den tok for mye av rommet fra musikken.
Selve framføringsmåten var i seg selv litt gammeldags. I en tid da video uten for mye prosessorressurser kan smeltes sammen med musikken, starte og stoppes der det passer og til og med trigges direkte av lyd i utvalgte frekvenser, blir en løsning der videoen startes og lever sitt eget liv til den når slutten, rett og slett litt datert.
Til gjengjeld var bandets underordnede følsomhet overfør det store videobildet utsøkt og dynamisk. Ikke minst bidro trommeslager Mats Monstad til ballanse i regnskapet. Han sørget for at det hele ble frisk, ambient frijazz og ikke henfalt til ambiente lydtepper.
Wikipedia definerer dronemusikken presist som "a minimalist musical style that emphasizes the use of sustained or repeated sounds, notes, or tone-clusters – called drones. It is typically characterized by lengthy audio programs with relatively slight harmonic variations throughout each piece compared to other musics."
Det burde gi et bilde av hvordan bandet Kobi låt denne kvelden nederst i Markveien. Men det sier ikke noe om hvor vellykket konserten var. Gi bandet en sjanse ved neste korsvei. Hvis de er i form som de var tirsdag er kvelden sikret.
KOBI er:
Kai Mikalsen: synthesizer, fiolin, kontaktmikrofoner, objekter og effekter. Fredrik Ness Sevendal: gitar og effekter. Petter Flaten Eilertsen: gitar, kontaktmikrofoner, elektronikk og effekter. Mats Monstad: trommer og perkusjon. Martin Powell: theremin, gitar og effekter.
Sound of MU
