Vestjazzens tur?
INNLEGG: Den vestnorske jazzscene forventer oppgradering til østnorsk nivå i det kommende statsbudsjettet.
Stortingsmelding 21 ”Samspill” fra 2008 representerer en sentral erkjennelse av prinsipiell karakter: Med meldingen ønsker regjeringen å legge til rette for at rytmisk musikk likestilles med andre musikkuttrykk hva gjelder anerkjennelse og betydning.
Sjangrene som denne meldingen omfatter, har et bredt publikum og betyr mye for folks kulturopplevelser. Sjangrene bidrar også til viktig nyskaping og utvikling. Derfor må de ha en plass i kulturpolitikken som er likeverdig med andre musikksjangre. Med Samspill-meldingen som grunnlag, vil Kulturdepartementet i årene som kommer satse tungt og planmessig på det rytmiske musikkfeltet. Satsingen må bygge på sjangrenes egenart og historiske forutsetninger.
På 2000-tallet kan man registrere tre synlige satsinger på jazzfeltet – Nasjonal jazzscene i Oslo, Moldejazz og Trondheim jazzorkester. Viktige og riktige satsinger. Jazzen i de tre Vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har stått og står sterkt. Her finnes en håndfull av de største, beste og mest tradisjonsrike jazzfestivalene i landet, og status på jazzklubbfeltet er tilsvarende god.
Holdes oppe av gratisarbeid
I 2007 ble det arrangert 750 jazzkonserter i de tre fylkene. Av dette 300 på jazzklubber. Trass dette høye aktivitets- og kvalitetsnivået har kultursatsingen så langt i dette hundreåret i liten grad kommet jazzen på Vestlandet til gode. Når både festivaler og klubber kan vise til både høy aktivitet og ditto kvalitet, kan dette bare forklares med en betydelig dugnadsinnsats og at en del festivaler har vært svært dyktige på sponsormarkedet. Gratisarbeidet blir ikke bare levert av arrangørene, men i like stor utstrekning av musikerne i form av underbetalte spillejobber, subsidiering av reise, booking og instudering. Jazzen på Vestlandet er i denne sammenhengen ikke i noen særstilling. Det er gratisarbeidet som holder hjulene i gang i jazz-Norge.
Et samlet jazz-Norge har arbeidet for og hilst velkommen satsingen på Nasjonal jazzscene i Oslo. Med 7,45 millioner statlige kroner i 2009 for å arrangere omlag 200 konserter har man med Nasjonal jazzscene lagt en mal og et bevilgningsnivå for kulturpolitisk forsvarlig satsing på jazz på Vestlandet. Interessant i denne sammenhengen er det å registrere at klubbene på Vestlandet faktisk har et høyere gjennomsnittsbesøk på sine konserter enn Nasjonal jazzscene.
Den vestnorske jazzscene
De statlige bevilgningene til både festival- og klubbfeltet på Vestlandet har i de senere år i praksis stått stille. Den vestnorske jazzscenen er et initiativ for å gjøre noe med situasjonen. Målsetningen vår er å gi musikerne lønn som fortjent, gi publikum et spennende konserttilbud med gode arrangementstekniske rammevilkår. Alt dette innenfor stabile og forutsigbare økonomiske rammer.
Den vestnorske jazzscenen har tatt inn over seg Kulturdepartementets ønske om rasjonalisering av støtteordninger. Ved å gå sammen i den vestnorske jazzscene har jazzklubbmiljøet i Bergen, Stavanger, Haugesund og Voss gitt departementet en handsrekning. På eget initiativ har de samordnet sine interesser. Når man i tillegg inkluderer turnéinitiativet Den musikalske stamvegen, har man vist evne og vilje til samordning og samarbeid som departementet burde hilse velkommen.
Den vestnorske jazzscene vil komme det helårlige jazzkonserttilbudet i Hordaland, Rogaland og Sogn og fjordane tilgode.
Når Statsbudsjettet blir offentliggjort den 13. oktober, håper vi at jazzen på Vestlandet endelig vil bli tilgodesett gjennom en første bevilgning til Den vestnorske jazzscene.
Linda Skipnes Strand - daglig leder, Bergen jazzforum, Bjarne Dankel - daglig leder, Sildajazz, Helleik Kvinesland - daglig leder Stavanger jazzforum og Maijazz, Lars Mossefinn
regionleder i Vestnorsk jazzsenter
