Noen spørsmål i Ultima-debatten
INNLEGG: Hvordan er det mulig å tenke seg/anerkjenne erfaringen av musikkverket som lyd i et perspektiv som samtidig er kontekstuelt og konseptuelt interessant, spør komponist Emil Bernhardt.
Spørsmålet er ment å antyde to ting, for det første: Begreper og fenomener som lytteerfaring, musikken i sentrum, verket som lyd bør kanskje gjennomtenkes på nytt og ikke umiddelbart slås i hartkorn med tradisjonalisme og rørende sentimentalitet? For det andre: En kontekstuell interessant sammenheng betyr her ikke bare en refleksjon over mulige nye spillesteder, tidspunkter, formidlingsformer osv, selv om dette naturligvis også spiller inn. Kontekstbegrepet blir kanskje først virkelig interessant (og utfordrende) idet konteksten selv blir verk, jf. såkalt relasjonell estetikk. Hva slags bevegelse er dette, og hva slags konsekvenser kan den tenkes å medføre?
Slik jeg oppfatter det, uttrykker Jon Øivind Ness et savn etter en opplevelse der musikken på en måte er primær eller utgjør sentrum. Personlig har jeg stor forståelse for Ness’ posisjon her. Samtidig er det åpenbart at fokuset på kontekst blant annet har søkt å problematisere musikkverket som en fast størrelse, og dette initiativet har ikke bare ristet løs på fastgrodde mønstre for musikkformidling og -forståelse, det har også lagt grunnlaget for en interessant og viktig musikkdebatt. Slik sett kan man kanskje si at når spørsmålet om lytteerfaring igjen blir aktuelt, så er det nettopp på grunn av Lars Petter Hagens iherdige insistering på kontekstfokuset?
På den annen side: Er det egentlig slik at erfaringen av verket som lyd står i et diamentralt forhold til fokuseringen på kontekst? Hvis ikke, hvordan kan man tenke seg forholdet og/eller overgangen mellom dem uten at begrepene gjensidig oppløser hverandre?
Emil Bernhardt er komponist
Siste kommentarer:
6 lokale kommentarer til denne artikkelen
JEG FALLER UTENFOR KONTEKSTEN
Skrevet 12.10.2009 15:46 av Trond Okkelmo
Jeg er slett ikke sikker på at jeg makter å avklare disse spørsmålene på en interessant måte i min utilstrekkelighet, og jeg er derfor spent på hvorledes debattanter som er klokere enn meg kan gi meg svar på Bernhardts spørsmål. Jeg oppfordrer andre til å delta ettersom Dusteforbundets president Darwin P. Erlandsen ikke er i en posisjon som gjør at han kan hjelpe til med avklaringen. I mellomtiden trøster jeg meg med å lytte til musikk av ulike slag.
HVORDAN UNNGÅ DEBATT
Skrevet 12.10.2009 16:50 av F. Ullmann
Det er i alle fall en banal fortolkning.
KONTEKSTENS KONTEKST DEL 1
Skrevet 12.10.2009 16:58 av Torbjørn Eftestøl
Er det egentlig slik at erfaringen av verket som lyd står i et diamentralt forhold til fokuseringen på kontekst? Hvis ikke, hvordan kan man tenke seg forholdet og/eller overgangen mellom dem uten at begrepene gjensidig oppløser hverandre?
Hva er kontekst? Rommet musikken fremføres i, sosiale strukturer, historisk situasjon, pengeflyt etc. etc. er elementer som danner kontekster til et verk/en konsert. Kontekst dreier seg om de reelle betingelsene som er med å skaper musikken, og som dermed også utfolder reelle maktstrukturer. Fokuserer man på kontekst vil man altså fokusere på slike strukturer, ta dem med inn i verket/fremføringen, reflektere dem osv. Fokuserer man på lyden, musikken, vil man ikke reflektere disse betingelsene, men glemme dem. Altså ser de ut til å være diametralt motsatte. Men må det være slik? For å sette spørsmålet ditt på spissen: går an å skape en bevissthet som ikke "glemmer verden", men som samtidig fullt ut er "musikk"?
For å ta et par refleksjoner om "kontekst": Er det ikke slik at så lenge man tenker konteks eksternt i forhold til lyden, forblir man i en evig bevegelse som stadig fjerner seg fra seg selv: hvis konteksten skal forklare, opplyse eller sette fokus på betingelsene, hvor skal man så stoppe? Ender man ikke opp med å ha satt seg en oppgave som filosofisk eller sosiologisk tenkning kan utføre mye bedre enn musikken? Hva er det da man egentlig er ute etter? Hva slags kritikk ligger i en slik tenkning?
Kontekstfokus kan i visse tilfeller utarte til et billig poeng: det som skjer nå hviler ikke i seg selv, men er et resultat av noe annet hvor sosiokulturelle maktstrukturer er virksomme. Jeg ser ikke helt hva vi vinner gjennom dette alene, annet enn en grunnleggende opplysning. Det er jo i og for seg veldig bra, men samtidig tror jeg kanskje Ultimas publikum ikke trenger å høre leksjon 1 i moderne selvforståelse: vi har en historie og den har gitt oss betingelser vi må forsøke å bli bevisst.
KONTEKSTENS KONTEKST DEL 2
Skrevet 12.10.2009 17:00 av Torbjørn Eftestøl
Jeg har stor sympati for første punkt (hvem kjenner ikke også et ubehag ved tanken på å drive med musikk i denne verden!) mens jeg lurer på om det andre ikke selv er uttrykk for en ideologisk posisjon som heller burde artikuleres enn benyttes som uutalt referanseramme: hva utgjør tenkningen rundt kritikken av essensialismen, hva er forutsatt her?
Jeg tror de fleste som går på konserter gjør det for å bli utsatt for lyd. Finnes det da noen mulighet for, slik du sier, å tenke seg forholdet og/eller overgangen mellom verket som lyd og kontekst uten at oppmerksomhet mot det ene oppløser det andre?
KONTEKSTENS KONTEKST SISTE DEL 3...
Skrevet 12.10.2009 17:01 av Torbjørn Eftestøl
KOMMENTAR
Skrevet 20.10.2009 22:10 av Johannes Martens