Radikal åpenhet

En utadvendt, ekspressiv spillestil har vært et viktig suksesskriterium for BIT20, hevder ensemblet i dette intervjuet med seg selv, som publiseres i anledning 20-årsjubileet.

En samtale om BIT20 Ensembles historie og fremtid mellom musikerne Ingela Øien, Oddmund Økland og kunsterisk leder Stein Olav Henrichsen.


26. oktober 1989 holdt BIT20 Ensemble sin første konsert i Håkonshallen. Bergens første samtidsmusikkensemble var et faktum. Men BIT20 var på ingen måte alene: På 80-tallet dukket tilsvarende ensembler opp som paddehatter over hele Europa - Ensemble Modern (80), Avanti! (83), ensemble recherche (85) og Klangforum Wien (89). I Norge kom Oslo Sinfonietta i 86 og Cikada i 89 - samme år som BIT20 Ensemble. Hvorfor plutselig alle disse ensemblene? Hva var i emning?

– Bølgen av samtidsmusikkensembler representerer et paradigmeskifte i moderne musikk, sier Stein Olav Henrichsen.

– Komponistene gikk vekk fra symfoniorkesteret, strykekvartetten, blåsekvintetten o.a. og over til sinfoniettaformatet. I Europa kan denne bevegelsen spores tilbake til Pompidou-senterets musikkavdeling IRCAM i Paris og opprettelsen av Ensemble Intercontemporain, ledet av Pierre Boulez. Paris ble et sentrum for ny musikk, og mange norske komponister oppholdt seg her. Slik spredte sinfoniettabevegelsen seg til Norge.

Like viktig var utviklingen innen moderne musikkdramatikk skrevet for mindre ensembler, ikke minst i England hvor Peter Maxwell Davies’ ensembler Pierrot Players og Fires of London var en viktig inspirasjonskilde.


Selv om Ensemble Intercontemporain hadde en noe større besetning, var det den fleksible sinfoniettaen med opp til seksten musikere som fikk gjennomslag som komponistenes fremste medium for å utvikle og virkeliggjøre sine ideer. Med ensembler som BIT20 lå forholdene til rette for et mer intimt samarbeid mellom komponist, musikere og dirigent enn i de tungrodde symfoniorkestrene. I langt større grad en før ble musikken til som et work-in-progress i samspillet mellom komponist og musiker. Samtidig representerte sinfoniettaen et symfoniorkester i miniatyr, med symfoniorkesterets muligheter og klangpallett.

– Det overraskende ved BIT20 er ikke at det ble opprettet – det lå i tiden – men at ensemblet helt fra starten av holdt et så høyt nivå. Allerede i 92 spilte ensemblet i London og fikk svært positive tilbakemeldinger. At ensemblets grunnstamme ble rekruttert fra en ung generasjon musikere i Bergen Filharmoniske Orkester som både var på internasjonalt nivå og samtidig sultne på å spille sin egen tids musikk, har mye av æren for dette, sier Henrichsen.


Skamløst romantisk
Selv om noe av bakgrunnen for BIT20 Ensembles tilblivelse kan spores tilbake til Paris, utviklet ensemblet tidlig en spillestil som brøt med de franske idealer.

– Da jeg begynte i BIT20 i 96, hadde ensemblet allerede etablert sin egen distinkte spillestil, sier fagottist og styremedlem i BIT20, Oddmund Økland.

– Innad i orkesteret snakket vi om en «skamløst romantisk» tilnærming til musikken. Vi siktet mot et høyt presisjonsnivå, men dukket det opp en melodisnutt, dro vi til og ”melket” materialet for det det var verdt. Dette skapte en helt egen sound og spillestil, i motsetning til andre ensembler som kanskje spilte mer klinisk og tørt, sier Økland.

- Dette var et markant brudd med den akademiske IRCAM-stilen, skyter Henrichsen inn.

- Jeg tror denne utadvendte, ekspressive spillestilen har vært et viktig suksesskriterium for BIT20. Den som kanskje tydeligst var med på å prege BIT20 i denne fasen var ensemblets første musikalske leder og dirigent, Ingar Bergby. I tillegg hadde det nok mye å si at ensemblets musikere hadde bakgrunn fra symfoniorkestre; på sett og vis gjorde vi ikke noen vesensforskjell mellom det å spille ny og eldre musikk. Senere arbeidet vi med andre dirigenter som bidro til å utvikle ensemblets spillestil i flere retninger, men dette skjedde ikke uten motstand, sier Økland.

– Dirigenter som var godt likt andre steder, fungerte ikke nødvendigvis i BIT20, fordi spillestilen var så godt innarbeidet, ifølge fløytist Ingela Øien.

BIT20 Ensembles åpne tilnærming til ny musikk har også vært avgjørende for ensemblets repertoarvalg.

- Ensemblet spilte tidlig både Nordheim, Söderlind og andre «utidsmessige» komponister, og jeg vil hevde at BIT20 har bidratt til den fremtredende posisjonen Arne Nordheim har i norsk musikk i dag, sier Henrichsen.

– Slik sett er slagordet «kvalitet er eneste kriterium», som har fulgt ensemblet hele veien, et presist uttrykk for ensemblets radikale åpenhet, sier Økland.



(Foto: Magnus Skrede)


Å stå midt i sin samtid
– Det å stå midt i den tiden man er i, å jobbe i direkte dialog med komponistene, og være med på skape nytt repertoar som i ettertid begynner å leve sitt eget liv, det har vært noe av det meste givende for meg som musiker i BIT20, sier Økland.

– Et veldig godt eksempel på dette er tilblivelsen av Lasse Thoresens Løp, lokk og linjar, med kvederen Berit Opheim som solist. Vi fikk være med fra starten og utvikle dette verket som bare vokste og vokste i omfang. Og deretter, opplevelsen av å ta musikken til Italia, Frankrike, Russland og England. Løp, lokk og linjar, som bygger på norsk folkemusikk, viser virkelig at ved å våge å være lokal, blir du internasjonal.


– Da vi fremførte Løp, lokk og linjar i Moskva i 2004, var responsen enorm. Russere jeg treffer, snakker om den konserten ennå. Til tross for at de i utgangspunktet var skeptiske til et orkester fra periferien Norge, sier Henrichsen.

Økland, Øien og Henrichsen mener de taler på vegne av hele ensemblet når de fremhever de mange konsertene foran det kresne parisiske publikumet.

Men for musikerne kan de særegne opplevelsene likegodt oppstå på helt uventede steder:

- En av mine sprøeste, men også morsomste opplevelser var med BIT20 Duo på Kalvfestivalen i Sverige i fjor, sier Ingela Øien

– Kalv er liten samling gårder langt ute i ingensteds, med ett pensjonat og én kirke. Av 170 innbyggere var over 100 på konserten, flere publikummere enn på de fleste BIT20 Duos konserter.

Opera og musikkdramatikk har alltid vært en vesentlig del av ensemblets virksomhet, først gjennom det tette samarbeidet med Opera Vest, deretter med Den Nye Opera. Ensemblets siste operaprosjekt var medvirkningen i Georg Friedrich Haas og Jon Fosses Melancholia, som ble fremført både under Stavanger2008, på Den Norske Opera & Ballett og tilslutt i Grieghallen i Bergen.

– Melancholia er et av mine høydepunkt som BIT20-musiker. Det var en fantastisk opplevelse, sier Økland.

– Lokalt har det også vært veldig gledelig å følge utviklingen til Knut Vaage. Hans måte å jobbe frem musikken i tett dialog med ensemblet går helt til kjernen av det vi driver med.



Stein Olav Henrichsen (Foto: Hans Jørgen Brun)


Fremtiden - ensemblets utfordringer
I et intervju nylig publisert på Ballade.no, snakker Henrik Hellstenius om utfordringen han som komponist står ovenfor i dagens samtidsmusikk. (Intervjuet er publisert på MICs engelske sider, og som sådan ikke laget i Ballade-redaksjonen, red.anm). Ifølge Hellstenius ligger det i den nye musikkens vesen – raison d’etre – at den vil være radikal. Samtidig er samtidsmusikken kommet i en situasjon hvor det rent auditive, eller musikken i seg selv, ikke lenger makter å utfordre på samme måte som før.

Hvor plasserer BIT20 Ensemble seg selv i det bildet samtidsmusikken tilstand Hellstenius tegner opp her?

– Vi står ovenfor et nytt paradigmeskifte i samtidsmusikken nå, på samme måte som da sinfoniettaene oppsto. Det blir en utfordring å se hvordan samtidsmusikkensemblene skal finne sin plass i denne nye estetikken. Stil- og sjangerblandinger, elektronikk og visuelle elementer – ingenting av dette er nytt, det nye er at disse elementene blir tillagt en langt større betydning enn tidligere, sier Henrichsen.

– Den tradisjonelle konsertformen kan også betraktes som en iscenesettelse, og kanskje er det slik at den i dag står i veien for musikken. Ved å forandre på dette formatet kan du åpne nye dører til musikken for publikum. Fordelen ved å bruke visuelle virkemidler er at du kan kommunisere mye bredere. Se bare på filmmediet: Her kan du musikalsk sett tillate deg nesten hva som helst og likevel nå ut til et stort publikum.

– I BIT20 Duo, som består av meg og slagverker Peter Kates, har vi alltid vært opptatt av å jobbe med det visuelle. BIT20 Duo har engasjert regissører og videokunstnere. Som en duo har vi tenkt konserten som en historiefortelling, en iscenesettelse av et drama mellom to personer. I mine øyne ville hele ensemblet profitert på å bruke regissører på konsertene, for å få nye innfallsvinkler til hvordan vi bedre kan iscenesette våre fremføringer, sier Øien.


BIT20 Duo (Foto: Line Olaisen)


– Den viktigste måten å møte disse utfordringene på, er å slippe til den unge generasjonen som jobber med nye uttrykksmidler. Samtidig må vi utdanne musikerne til å jobbe med elektroniske medier, både lyd og bilde. Dette arbeider vi med, blant annet gjennom EU-støttede prosjektet Integra, som har som formål å styrke elektroakustisk musikk i Europa, sier Henrichsen.

– I et overordnet perspektiv er det avgjørende at BIT20 beholder en egen stemme og personlighet, samtidig som det lytter til forandringene i tiden.

Det å ha en sterk, selvstendig stemme i norsk samtidsmusikk med base i Bergen har vært viktig for norsk musikkliv. Og det ønsker vi fortsatt å være.

Samtalen ble ført i pennen av Geir Rege.


Det blir festkonsert for det 20 år gamle ensemblet på USF Verftet i Bergen 5. Desember.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Mer i MICs bransjeregister


Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no