Er 13,5% lite?
I høve Musikk-Kultur si undersøking om dirigentbruk, etterlyser informasjonssjef i Oslo-Filharmonien, Marit Gaasland, ein refleksjon kring nettopp bruken av dirigentane. - Man seier at prosenttallet norske dirigenter er lite, men hva er det lite i forhold til, spør Gaasland.
Musikk-Kultur presenterte denne veka talmateriale frå ei undersøking av dirigentbruken i norske orkestre og korps i 2007 og 2008.
Undersøkinga syner mellom anna at norske orkester som oftast hyrar utanlandske dirigentar. Mellom 243 dirigentar som vitja symfoniorkestra i 2007 og 2008, var kun 33 norske – om lag 13,5%.
- Tallmaterialet i undersøkelsen til Musikk-Kultur er sikkert riktig, men spørsmålet er vel hva den egentlig forteller, seier Gaasland til Ballade.
Ho peiker på at sentrale element ikkje kjem fram dersom ein berre ser på antalet dirigentar – og ikkje til dømes omfanget av tid dirigentane er til stades. Gaasland held fram at det vert stadig meir vanleg dirigentar har meir enn ei produksjonsveke, og spør: Kan henda vert norske dirigentar nytta lengre enn utanlandske?
Undersøkinga seier altså lite om den konkrete bruken av dirigentane, hevdar Gaasland, som òg legg vekt på at 13,5% prosent norske dirigentar ikkje treng vera knapt.
- Man sier at prosenttallet norske dirigenter er lite, men hva er det lite i forhold til? Som Erik Landmark (konstituert direktør i Stavanger Symfoniorkester, red. anm.) alt har sagt, arbeider vi i et stort marked, hvor utenlandske dirigenter dominerer. Særlig blir det utdannet gode dirigenter i Tyskland, England og Østerrike, og de siste årene har det dukket opp en rekke store navn fra både Sør-Europa og Sør-Amerika.
- Alle orkestre vil bruke utenlandske dirigenter. Man vil ha inn ulike skoler og kulturer. En del uker går med til orkesterets sjefsdirigent, og noen uker går også med til turneer og speiding etter nye sjefsdirigenter, seier Gaasland.
At det dermed er begrensa kva høve som står att for dei norske dirigentane, vert naturleg meiner informasjonssjefen – som òg hevdar at tilhøva for norske dirigentar dei 10-20 siste åra har vorte betrakteleg betra.
- I tillegg til antallet produksjoner de norske dirigentene får, må man også se på hvilket program de får gjøre. For noen år tilbake fikk norske dirigenter stort sett Freiakonsertene, julekonserter og barnekonserter i Oslo-Filharmonien. I dag blir de gitt store symfoniske program, fortel ho, og grunngjev det med at antalet interessante norske dirigentar er oppadgåande.
- Vi mener at bruken av norske dirigenter er blitt vesentlig bedre, og at dette har å gjøre med en markant tilvekst av dirigenter, blant annet i Ole Kristian Ruud sin tid som professor ved Norges musikkhøgskole.
Men du har forståing for at norske dirigentar kunne ynskt at dei vart hyppigare nytta her heime?
- Det har jeg. Alle vil jo gjerne ha en jobb, det gjelder musikere også. Men kravet om jobber er større enn markedet kan dekke. I spørsmålet om hva som er en stor og liten bruk av norske dirigenter, vil de to partene – orkestrene og dirigentene – aldri være enige. Men utviklingen er positiv: Vi er inne i en god bølge, seier Gaasland.
