Nøkterne forventninger på Eurosonic
Eurosonic profilerer seg som en av kontinentets viktigste bransjefestivaler. Men de norske artistene har tydeligvis et avslappet forhold til hva de kan få ut av deltagelse.
Av Ida Svingen Mo (tekst) og Thomas Olsen (foto), Groningen.
- Som musiker legger du stein på stein og dette er én av mange som vi skal legge i løpet av karrieren, sier Jørgen Munkeby i Shining til Ballade.
Hans plateaktuelle jazz-/metallband var invitert til bransjefestivalen i Groningen for andre gang, men frontmannen har et nøkternt forhold til hva som kan komme ut av en opptreden på Eurosonic.
- Jeg kan faktisk ikke en gang huske om det kom noe konkret ut av konserten vi gjorde her i 2008 Men man kan jo håpe på et lite hopp. Det er selvfølgelig en sjanse for at det plutselig dukker opp noen veldige viktige folk blant publikum; for eksempel et anerkjent magasin som liker det de hører og derfor skriver en anmeldelse, som igjen kan gi flere konserter.
- Men det er en pågående prosess, vi jobber med dette hele tida og har gjort det i over ti år. Det siste året har det vært stille utad, men det er fordi vi har vært i studio, sier Shining-vokalisten og sikter til innspillingen av „BlackJazz“ som slippes 25. janaur.
- Man kan ikke spekulerer i at det store skal skje på en slik festival, mener Jørgen Munkeby.
Shinings Jørgen Munkeby på Eurosonic 2010 (Foto: Thomas Olsen)
Gode spilleforhold
I år hadde festivalen norsk fokus og 22 artister fra Norge fikk vist seg frem for et europeisk industri og publikum. Hvert år stimler 2800 bransjefolk sammen under Eurosonic, og i tillegg til networking, seminarer og foredrag holdes 250 konserter spredd utover tre kvelder. Ballade møtte Anne Lise Frøkedal i Harrys Gym og I was a King etter hennes siste av to konserter i Groningen.
- Når vi spiller på bransjefestivaler prøver jeg å la være å tenke på hvilke folk som er i publikum. Men du ser at det er unormalt mange menn i frakker som står og prater med hverandre under konsertene. Det prøver jeg å ignorere så godt jeg kan, sier hun.
- Det er veldig fine spilleforhold her og alt er tilrettelagt for bandene. Tidligere har vi vært på In The City og The Great Escape i England og by:Larm, og det deilige med Groningen er at vi har mer enn tjue minutter på scenen. Her fikk vi spille i 45 minutter, sier den oslobaserte artisten fornøyd.
- Festivalen er veldig bra organisert. Her kommer de og henter deg, kjører deg med utstyret dit du skal og fikser med middag til bandet.
Vis større kart
Norsk bølge
Alt fra Donkeyboy til Audrey Horne stod på det norske programmet under årets Eurosonic-festival.
- I år er det jo så himla mange nordmenn her at det er litt som å være hjemme, spøker Anne Lise.
- Må dere dekke utgifter i forbindelse med Eurosonic selv?
- Vi får litt støtte til å reise hit, men det dekker ikke mer enn reiseutgiftene. Heldigvis fikk vi en spillejobb i Amsterdam kvelden før vi skulle opptre i Groningen og selv om vi ikke tjente mye der, så hjelper det på.
- Men det er ikke kjappe penger i denne bransjen. Vi drar ikke hit for å bli rike for å si det sånn, flirer hun.
- Hva slags uttelling får man av å være her?
- Det er veldig mange bransjefolk fra hele Europa tilstede, kanskje også fra USA for alt det jeg vet. Bare i dag har jeg gjort to radiointervjuer og ett med et britisk magasin. Her er alle sammen samlet på ett sted og man benytter seg av sjansen til å møte de folka man ellers ikke treffer så lett. Det er en enkel måte å bli sett og lagt merke til på.
-Så det er virkelig verdifull eksponering?
- Ja, det vil jeg si, selv om man sikkert også kan dra hit uten å få noe særlig ut av det. Men jeg tror sjansen er større for å drukne på The Great Escape for eksempel. Der hadde jeg ingen oversikt over de andre bandene og det var så vidt vi kom oss til de scenene hvor vi selv skulle spille.
Korttenkt, men gøy
Anne Lise Frøkedal mener Eurosonic har et et godt rykte innenfor bransjen.
- Det er noen bransjefestivaler jeg ikke har så lyst til å dra tilbake til, men her på Eurosonic fikk vi gjort en skikkelig konsert. Det er kanskje litt korttenkt, men for oss er det det viktigste. Så lenge vi har det gøy på scenen er det viktigste i boks.
- Virket forsterkerne?
- Nei. Vi hadde en skikkelig breakdown under lydsjekken. Jeg tror aldri jeg har vært så nær på å strupe en lydtekniker før i hele mitt liv. Det er så typisk at det skjer på slike arrangementer som dette, sier hun, men legger til at alt i alt så var det gode tekniske forhold i Groningen og at konsertene gikk knirkefritt.
Musikksjef i P3 Mats Borch Bugge understreker hvor viktig det har blitt for band å vise seg frem live i dag. Han hadde plukket ut Donkeyboy og Pony the Pirate til å representere NRK P3 under festivalen. Deres konserter ble spilt inn og i etterkant vil de tilbys alle radiostasjonene i alle EBUs medlemsland.
Musikksjef i P3, Mats Borch Bugge, i full sving på Eurosonic (Foto: Thomas Olsen)
- Strikken har blitt strammere og nå må bandene også levere dritbra live hvis de skal overleve. Det får de muligheten til her, mener han.
Det blir ofte referert til Eurosonic som festivalen hvor Kaizers Orchestra fikk sitt internasjonale gejnnombrudd i 2003. De var tilbake med en takkekonsert i år. I tillegg til de allerede nevnte bandene spilte også Audrey Horne, Mari Boine, Diskjokke, Jarle Bernhoft, Major Parkinson, Marit Larsen, Noora Noor, The Megaphonic Thrift, Monolithic, Pony the Pirate, Rockettothesky, Sivert Høyem, The Low Frequency in Stereo, Sereena Maneesh, Ungdomskulen og Wardruna. Kvelertak steppet inn for Keep of Kalessin som meldte avbud.
Eurosonic-messen ble arrangert i Groningen i Nederland 14-16 januar. I følge arrangørene ble det holdt 100 paneldiskusjoner, fagmøter og prisutdelinger. I tillegg opptrådte 259 artister fra hele Europa.
