Fullt trøkk etter pausen
Europa hadde på ingen måte glemt Jaga Jazzist, selv etter fem års fravær. Turneen gikk så bra at bandets utenlandske booking og managment etter eget sigende måtte klype seg i armen. Ballade møtte bandet i Berlin.
Av Ida Svingen Mo (tekst) og Thomas Olsen (foto), Berlin.
- Bookingfolka og managmentet er litt i sjokk. De hadde ikke forventet at det skulle gå så bra, forteller Martin Horntveth når Ballade møter bandet på Volksbühne i Berlin, hvor gjengen fra Tønsberg avsluttet sin europaturné søndag.
- Vi i bandet var ganske rolige i forkant, vi visste det ville komme folk, men å spille for utsolgte hus er vi ikke vandt til. Også responsen på albumet har vært over all forventning, fortsetter han.
- Folk sier tydelig i fra om at de har ventet på oss og at de er glade for at vi er tilbake. Og så gir de uttrykk for at de håper å slippe å vente i fem nye år til vi kommer neste gang, sier Line Horntveth.
Da bandet slapp "One-Armed Bandit“ i januar var det fem år siden den forrige, "What We Must“. 24. februar la de ut på europaturné, hvor de har gjort tolv konserter i åtte ulike land på vel halvannen uke.
Fans på gjestelista
Har dere inntrykk av at det er gamle Jaga-fans som kommer på konsertene?
- Ja, absolutt. Vi brukte fem til syv år på å bygge opp en europeisk fanbase og de har vi nå. De kommer bestandig, sier Martin Horntveth.
- Flere av dem reiser også etter oss og dukker opp på konsert etter konsert, legger Line Horntveth til.
- Vi møtte en fyr i Brussel under denne turneen som så oss for 20. gang. Men de drøyeste fansen setter vi bare på gjesteliste. De har vi blitt kjent med nå og vi kommuniserer med dem på sms, forteller Martin Horntveth.
- Når vi selger merchandise etter konsertene kommer vi i snakk med folk og det hender vi tar en øl sammen etterpå. Slik blir man kjent. Det var ikke noe myspace, facebook og twitter da Jaga Jazzist turnerte sist, så det er mye som skjer i disse foraene nå, sier Line.
- Det er en helt ny verden med nye kommunikasjonsmuligheter sammenlignet med sist, bekrefter Martin Horntveth.
Jaga Jazzist på Volksbühne i Berlin 7. mars. (Foto: Thomas Olsen)
Høye forventninger
- Jeg tror suksessen til Jaga bunner i hardt arbeid med å bygge opp en fast fanskare og et lydbilde, som tydeligvis fenger gang på gang. Live-suksessen tror jeg skyldes at vi har et veldig energisk show. Man får mye for penga, med lange konserter og låter fra alle platene, spekulerer Martin Horntveth rundt suksessen.
- Jeg tror også folk syns det er gøy å se så mange musikere og instrumenter på scenen. Det blir veldig virkningsfullt på små jazzscener. Og vi har alltid med oss en egen lysmann som skaper gode stemninger. Jeg syns vi leverer er et ganske helstøpt konsept, sier Line Horntveth.
På europaturneen har Jaga Jazzist spilt på mellomstore konsertsteder med plass til alt fra 400 til 800 mennesker og flertallet av konsertene under turneen har vært utsolgt.
- Vi surfer på buzzen til plata som har fått mye omtale i utlandet. Fordi vi har vært borte så lenge har det også bygd seg opp en slags forventing. Jeg tror det er forklaringen på den store interessen, sier Line Horntveth.
Etterspørselen er større i Europa enn hjemme i Norge, spesielt fra medienes side.
- Hjemme er vi i folks bevissthet på en helt annen måte igjennom andre prosjekter. Mens utenfor landegrensene har de ikke hørt et kløyva ord om noen av oss på mange år. Så det er en annen situasjon, understreker Martin Horntveth.
Støtteavhengig
- Det er mye som er nesten umulig med et så stort band som Jaga. Derfor føles det like stort å stå på scenen hver kveld. Vi føler alltid at vi er med på noe spesielt når vi først har klart å komme oss på turné.
Hvordan får dere til å brødfø alle ni?
- Det er det vi ikke får til. Det er derfor vi har spilt med så mange andre folk i mellomtiden. Men når vi først er på turné så har vi det bra og kan leve av det.
Får dere støtte?
- Ja, absolutt. De siste to årene har vi begynt å få støtte igjen. Vi har blant annet fått ensemblestøtten, som det ikke er så mange forunt å få. Så det er kjemperått, og uten den ville det vært vanskelig å gjennomføre denne turneen. Vi er veldig avhengig av all støtten vi får, understreker Martin Horntveth.
- Vi ønsker å prøve ut nye ting og det å satse i et nytt land koster penger. Det er vanskeligere å få støtte til å spille på nye steder enn der vi vet at vi drar folk og penger til kassa. USA og Japan er for eksempel vanskeligere enn Tyskland og Nederland.
Nå er bandet blant annet invitert til Fuji Rock-festivalen i Japan til sommeren. Martin Horntveth forteller at de nå må finne en løsning på det logistiske.
- Hvis vi ikke får det til så begynner jeg å grine. Det er en av de feteste festivalene i verden og vi kan spille for 15.000 mennesker. Vi er også invitert til USA, men hvis vi drar dit så kommer vi hjem med en kjempegjeld. Problemet er ikke å få spillejobber. De står i kø. Problemet er derimot å få det til å lønne seg for alle medlemmene. Vi må alltid vurdere nøye hvor stor risiko vi kan ta, fortsetter Martin Horntveth.
Positiv pause
Da Jaga Jazzist annonserte at de skulle ta en pause for fem år siden hadde de ikke regnet med at det skulle ta så lang tid å tromme sammen folka igjen.
- Det var sunt å ta pause, selv om den ble lengre enn antatt. Folk ble opptatt på hver sin kant og det ene tok det andre. Vi tenkte opprinnelig å starte igjen etter et halvt år eller litt mer, men jeg tror det var kjempebra at pausen ble forlenget med tre og et halvt år. Nå er alle veldig ivrige og det føles som om vi er litt tilbake på start. Å være på turné er utrolig gøy selv om de fleste av oss har vært mye på turné med andre prosjekter siden sist. Men det er noe spesielt med Jaga. Det er familie og dine beste venner. Og det er dette bandet som er det viktigste for oss, forklarer trommeslageren.
- Jeg tror det var positivt med pausen fordi alle nå tar med nye ideer inn i Jaga. Og vi har blitt mer modne, legger Line Horntveth til.
Søskenparet bekrefter at 2010 står i Jagas tegn.
- Mathias Eick er sykt opptatt med egne soloprosjekter, men også han har satt av dette året til Jaga. Hadde han ikke gjort det ville det blitt vanskelig å gjennomføre. Jagas løpebane avhenger av at folk finner ut av sin situasjon, sier Martin Horntveth.
Line og Martin Horntveth bak scenen på Volksbühne i Berlin. (Foto: Thomas Olsen)
Fast rollefordeling
Hvilke konserter fra denne turneen vil dere varme dere på når dere drar hjem til Norge nå?
- Det har vært tre egentlig. Vi spilte i Amsterdam på en lørdag kveld og lørdag i Amsterdam er galskap. I Brussel har vi vår favorittscene og veldig mange trofaste fans. Der var det utsolgt i flere uker i forveien. Det belgiske publikummet er mer lyttende enn folka i Praha, hvor vi spilte i går. Men i Tsjekkia virker de underernærte på musikk og det tok helt av. Jeg tror nesten det var høydepunktet, sier Martin Horntveth.
- Ja, for meg var det definitivt Praha. Noen ganger får man med en gang følelsen av at det er en helt fantastisk kveld når man går på scenen, forteller Line Horntveth.
Hvordan organiserer dere dere når Jaga er på turné?
- Vi deler oss opp i grupper på to eller tre, som har ansvar for sceneriggingen. Så det er veldig behagelig. Man kan ha fri hele dagen bortsett fra lydsjekk og konsert når man ikke er på den gruppa. Vi er avhengige av å ha disse rutinene, hvis ikke ville det bare blitt kaos. Det er veldig effektivt, sier Line Hortveth.
Nå tar bandet noen ukers pause før en ny norgesturne og festivaler vil fylle kalenderen utover våren og sommeren.
- Vi har tenkt litt smart og bestemt oss for ikke å spille i hver avkrok på norgesturneen. Vi har håndplukket de stedene hvor vi vet at det kommer dedikerte fans. Det er vanskelig å spille i Norge med et slikt band og den type musikk som vi gjør. Men forskjellen på å spille hjemme og ute var mye større tidligere. På kontinentet var folk helt ville, mens i Norge stod folk og drakk øl. Nå har det jevnet seg mer ut og det er positivt, avslutter Martin Horntveth.
