Kenneth Kapstad, trommer, Bent S�ther, bass, og Hans Magnus Ryan utgj�r dagens line-up i Motorpsycho.

Foto: Carl Kristian Johansen

Et midtnorsk post-hippie bohemia

Etter 20 �r nyter Motorpsycho samme respekt i de alternative milj�ene bandet sprang ut fra, som i den etablerte musikkindustrien og tabloidavisenes musikkredaksjoner. Ballade dro til Svartlamoen i Trondheim for � oppleve bandet p� hjemmebane og for � finne ut hvordan det har h�ndtert ekspansjonen. Uten � bli en sell out.

25.03.2010

Av Carl Kristian Johansen, Trondheim

Motorpsychos kjerneverdier? I bassist Bent S�thers �yne er det "fuzzbass og lange gitarsoloer".

Legger man til et innadvendt sceneuttrykk og semi-abstrakte visuals grov Motorpsycho tidlig ut sin helt egen nisje i norsk rock. I begynnelsen, som neppe kan kalles sped, �vde Motorpsycho ved punk-aktivist-stedet UFFA, de debuterte i halen av Kassettbevegelsen p� den lokale anarkistetiketten Knallsyndikatet, fikk f�dselshjelp av vulg�r-nietzscheanerne Turboneger, og ga Blitzruta et nytt musikalsk innhold.

Den nye trommeslageren Kenneth Kapstad har skapt en ny dimensjon i bandet, og med �rets doble space rock-album Heavy Metal Fruit kan bandet ha beg�tt en av sine mest interessante utgivelser. Men i stedet for � kjappe seg ut p� veien for � inkassere p� h�ye terningkast har Motorpsycho heller rullet ut p� en landsomfattende turn� i en bastardformasjon med fri-improvisasjonstrioen Supersilent, finansiert av Rikskonsertene. Et prosessorientert work in progress-prosjekt, der alle konserter annonseres som forskjellige og der samspillet utvikles fra konsert til konsert.

Et slags statsfinansiert-Grateful Dead-anno-Norge-2010-konsept.

En Motorpsychedelisk trip
Hippiebevegelsen vokste fram p� 1960-tallet i USA, og var en anti-autorit�r kulturell bevegelse i opposisjon til konsumerisme, materialisme og militarisme. Istedet dyrket hippiene love, not war, musikk, individuell frihet, dop, kosmos, og et �kologisk levesett i harmoni med naturen. P� 1970-tallet fant den langh�rede protesten ogs� vei til Nord-Norge og Karls�y i Troms. De hardtarbeidende Karls�y-hippiene har hatt sin storhetstid, med bandet Karls�y Prestegaard og tidsskriftet Vannb�reren som kontaktflate utad, men milj�et eksisterer enn� og hippie�nden blomstrer fremdeles hver sommer med Karls�yfestivalen.

- Vi ser p� Motorpsycho som en del av en alternativ innstilling. Vi �nsker � ha artister med et slags budskap som har tilknytning til et samfunnskritisk syn. For oss er Motorpsycho ikoner, men slik jeg ser det er de for store for oss n�, sier Svein-Egil Haugen. Han er f�rstegenerasjons hippie p� Karls�y og koordinerer en festival som henter sine band basert p� et bookingmanifest.

Karls�ysamfunnet har forgreninger. I det fargerike, men truede Hausmania-kvartalet i Oslo finnes det avkom fra Karls�y. Det gj�r det ogs� p� Svartlamoen i Trondheim. Ranja Bojer er datter av Jan Vindheim Bojer, en motkulturell veteran med allsidig fortid fra anarkistiske Gateavisa i Oslo, som stifter av SUF, som beboer av hippiesamfunnet p� Karls�y og redakt�r av Vannb�reren, og n� med plass i Trondheims bystyre for Milj�partiet De Gr�nne. Ranja Bojer flyttet til Svartlamoen p� midten av 90-tallet. Et av hennes f�rste minner fra stedet er at hun s� Motorpsycho g� forbi vinduet der hun bodde.

- Heavy Metal Fruit kan v�re et slags tilbakeblikk p� 90-tallet musikalsk sett, men jeg m� gi den et par �r f�r jeg kan si om den n�r opp til Demon Box. Den er en milep�l i livet mitt, sier Bojer.

Svartlamoen handler blant annet om � ikke f� diktert alle rammer ovenfra, mener Ranja Bojer. (Foto: Carl Kristian Johansen)

Gjennom noen �r drev hun platebutikken Rotrock p� Svartlamoen og langet plater og litteratur om roots, rock og reggae. Bojer gikk lei reggae og stengte butikken, men hun blir boende p� Svartlamoen.

- Her er det punkere og hippier i skj�nn forening. Det kan v�re store forskjeller, men i praksis er det bare tilsynelatende. Egentlig dreier det seg om et annet uttrykk enn annerledes ideologi dypest sett, mener Bojer.

La'mon Rag
- I startfasen til UFFA var stedet en blanding av gamle frikere og unge punks. Det er ikke et spesielt stort milj� her. Bandene som �vde p� UFFA var mye rene punkband, men ogs� arty frikeband, forteller svartlamonitt og punker Morten Haugdahl, forfatter av sv�rt den informative dokumentarboka "UFFA 1981 - 2006".

UFFA (Ungdom For Fri Aktivitet) �pnet i 1981 og b�d p� bandene Liliedugg og Wannskr�kk, forl�peren til DumDum Boys, p� �pningskvelden.

- Wannskr�kk var veldig punk p� den tida. Liliedugg siktet mer til gammel Stooges, Nick Caves Birthday Party, og den type rock, sier Haugdahl over en presskannekaffe p� �ko-veggis-kafeen Ramp p� Svartlamoen. Der befinner ogs� Morten Fagervik seg. Han var tidligere assosiert medlem av Motorpsycho, senere turn�leder for bandet i mange �r, og spilte p� 90-tallet i Albino Slug som ogs� hadde utspring fra UFFA.

Haugdahl beskriver musikkmilj�et i Trondheim som mer frikete og langt mindre nisjepreget enn i Oslo, og UFFA som mer anarkistisk og anti-autorit�rt orientert enn sin r�de og mer militante storebror Blitz. Da som n�.

UFFA-huset ligger et steinkast fra Svartlamoen, nederst p� Lademoen �st i Trondheim. I sin bok knytter en analytisk anlagt Haugdahl skjebnen til disse to stedene sammen. Da yngre folk, gjerne tilknyttet UFFA, begynte � flytte til Svartlamoen p� slutten av 80-tallet, st�ttet av kommunens UNGBO-program, var omr�det preget av forslumming, kriminalitet, og forfall p� b�de arkitektonisk og menneskelig niv�. Samtidig kom det studenter fra Kunstakademiet, og parallellt foregikk det Haugdahl kaller en snikokkupasjon av tomme leiligheter. Svartlamoen lignet etterhvert et boligomr�de, og kampen mellom en etablert beboerforening og Trondheim kommune startet i 1994. Kommunen truet med sanering av n�ringsregulerte Svartlamoen til fordel for bilforretningen Strandveien Auto. Etter langvarig tautrekking l�ste konflikten seg, og i 2001 oppn�dde svartlamonittene en form for autonomi. Strandveien Auto fikk en annen tomt, husene ble st�ende, folk ble boende, og Svartlamoen ble omregulert til by�kologisk fors�ksomr�de.

Det er i begynnelsen av denne fasen at Motorpsycho etablerer seg. Kjell Runar "Killer" Jenssen, bandets f�rste trommeslager, bodde p� Svartlamoen, og m�tte Bent S�ther i Studentradioen p� Studensamfundet. Jenssens avl�ser i bandet fra 1991, H�kon Gebhardt, blir sett p� som en sentral person i kampen for � bevare Svartlamoens status som fristed. Gebhardt er blant annet involvert n�r kunstnerne H�kon Bleken og H�kon Gullv�g utf�rer sine veggmalerier og dermed etablerer argumentet om Svartlamoen som verneverdig. F�r dette har Motorpsycho �pnet kontor i Gregus gate 10, i hjertet av Svartlamoen. S�ther, "head honcho" i Motorpsycho, bor i samme gate, p� andre siden av jernbanen som skiller Svartlamoen fra Lademoen, eller La'mon p� folkemunne.

- Kontoret har v�rt der hele tiden, men det har ikke v�rt noe aktiv Svartlamo-kamp fra v�r side siden avtalen kom i stand med kommunen, sier S�ther fra en sofa backstage i Verkstedhallen p� Svartlamoen, der Motorpsycho skal dele scene med Supersilent en time senere.

Det var aldri s� dramatisk p� Svartlamoen, men dette er det siste man ser f�r man g�r inn d�ra til Verkstedhallen. (Foto: Carl Kristian Johansen)

Gjennom hele 90-tallet var Motorpsycho assosiert med Svartlamo-kampen. Da dav�rende svartlamonitt Helge "Deathprod" Sten og Fagervik mottok Spellemann p� vegne av bandet for henholdsvis Blissard (1996) og Angels and Daemons at Play (1997) snakket de om Svartlamoen p� NRK i beste sendetid. Bandet spilte p� st�ttekonserter og gav ut en singel med Tre Sm� Kinesere i 1996 for � markere motstand mot riving.

- Det at man ikke betalte noe s�rlig husleie gjorde at vi kunne bruke kronene p� for eksempel � kj�pe strenger. I startfasen var det viktig. Der det er billig boligmasse skjer det ting. Det er der man har r�d til � drive med det man vil uten � inng� kompromisser. Det er f�rst da det blir noe genuint bra ut av det. S� for v�r del var det p� La'mon det begynte, sier S�ther.

Hans Magnus "Snah" Ryan og Bent S�ther i Levanger 1991. (Foto: Erlend Havdal)

Dette er ikke begynnelsen, men nesten. Bildet av S�ther og gitarist Ryan fra konsertstedet Fenka i Levanger er fra 1991, �ret etter debutkonserten p� UFFA som supportband for Turboneger.

- T-skjorta fra Fenka kunne jeg g�tt med i dag. Det er mer snakk om et livssyn enn � dra politikk inn musikken. Det lille som har v�rt av politikk i Motorpsycho har v�rt Svartlamosaken, sier S�ther.

Svartlamo-kampen p� 90-tallet har aldri preget det tekstlige innholdet i bandet. Man kan riktignok spore harde knytteneveslag oppover og en markant anti-autorit�r holdning i enkelte av bandets tekster fra de to f�rste albumene, som T.F.C. fra Lobotomizer og Sheer Profoundity fra Demon Box, men de b�r tilskrives den grunnleggende oppr�rskheten i rocken framfor et st�sted i anarkistisk og livsstilspreget hardcore og punk, som man kunne finne spor av p� UFFA og Svartlamoen. Eller?

Anarkisme, S�ther?

- ��h. Under ansvar, svarer han.

Bandet hadde kontakt med de f� anarkistpunkerne som holdt til p� UFFA, men det skyldes mer at milj�et var lite og blandet enn at man delte ideologi. Men S�ther ble vegetarianer p� dette tidspunktet, noe han tilskriver en etikk som kom p� kj�pet med hardcore-musikken.

- Vi �vde ved UFFA og gikk dit for spise middag, drikke kaffe og henge. Det meste av det som var interessant musikalsk for v�r del var der. Band som spilte p� Blitz kom ogs� til UFFA; hardcore som So Much Hate, Life... but how to live it og engelske og amerikanske band av den typen. Mye av politikken i hele den greia der, alts� hvordan bandene og de selvstyrte husene ble organisert og hvordan de tenkte, oppfattet vi som fornuftig og som et genuint alternativ til hvordan blant annet platebransjen i Norge fungerte i 1990, sier S�ther.

Haugdahl og Fagervik mener at UFFA har v�rt �pen for annen type musikk enn ren punk og ren hardcore, mer enn det som var gangs i ungdomshus og squats ellers i Europa.

- Det er sikkert en av grunnene til at Motorpsycho ble opplevd som et ganske friskt innslag gjennom Blitzruta, fordi de spilte en annen musikk, tror Haugdahl.

- Motorpsycho var en helt annen greie enn de som hadde staka opp ruta, fastsl�r Fagervik.

- Vi spilte de f�rste gigene v�re p� UFFA og Blitz, og vi kom i halen p� hele den Blitzperioden. Vi startet p� slutten av hardcore og ledet det i en ny retning. Det er et skifte i musikalsk retning som skjer akkurat der, som vi er en av de f�rste bandene i Norge som representerer, mener S�ther.

DIY i major-forstand
Et annet band som representerer noe nytt p� Blitzruta p� samme tidspunkt er Turboneger. Oslobandet hadde enn� ikke definert sitt deathpunk-formular, og blir beskrevet som vilt, feedbackorientert, med skrikende og politisk ukorrekt vokal, og grunge og Sonic Youth i bakspeilet. Turboneger gir Motorpsycho deres f�rste spillejobb som support for dem selv 29. april 1990 p� UFFA. Noen dager senere inviterer Turboneger Motorpsycho til Oslo for en spillejobb p� The Voice, i kjelleren p� Chateau Neuf.

- Turboneger var egentlig det f�rste norske bandet vi f�lte vi hadde en slags fellesskapsgreie med. Like mye musikalsk som hva de flagga p� en m�te. En slags skakkj�rt estetikk, med et slags derivat av amerikansk hardcore. De var mer p� Amphetamine Reptile-greia og de narkotiske vibbene enn vi var. Allikevel var det en eller annen sjelefrendegreie der, sier S�ther.

(Amphetamine Reptile Records i USA ga blant annet ut plater med Mudhoney, Helmet og Boredoms, samt en serie samlealbum ved navn Dope, Guns & Fucking in the Streets, red.anm.)

- Men de er mye smartere enn oss, mye mer brainy og uttenkt. Vi har aldri hatt en karriereplan. Vi har laget musikk, og det er det eneste vi har en slags misjon om � gj�re ogs�. Det er to helt forskjellige verdener n�, men vi var p� mange m�ter ganske overlappende i starten, sier S�ther.

Ivar Matlaus har eksistert p� UFFA siden huset ble etablert, og fikk senere en filial p� Svartlamoen. (Foto: Carl Kristian Johansen)

I 1993 slapp Turboneger singelen (He's a) Grungewhore, som er et bitende stykke satire omhandlende Kurt Cobains heroinavhengighet og Nirvanas overgang fra indielabelen Sub Pop til majorselskapet Geffen. Fagervik forteller om vokalist Hank von Helvete som samtidig opptrer med rastafletter p� Turboneger-konserter og snakker tr�ndersk mellom l�tene. Turboneger prikker litt i siden p� flinkisene Motorpsycho, uten at det stikker dypt, mener Fagervik. Da Turboneger blir be�ret med tributeplaten Alpha Motherfucker i 2001, mens Hank er i heroin-eksil i Lofoten, velger Motorpsycho � bidra med en sl�y og jazza versjon av Grungewhore.

Med Nirvanas pennestr�k p� Geffen-kontrakten forrykkes forestillingen om det man har oppfattet som mainstream og undergrunn, ogs� i Norge.

- Da grungegreia ble overgrunn s� til de grader ble det plutselig behov for britpop og triphop for � skape en distanse til alt som hadde med gitar � gj�re. Det var en rar opplevelse, og det var veldig mange som trodde de skulle bli store. Turboneger og Seigmen ble det i norske forhold, sier S�ther.

Motorpsycho g�r ogs� major p� sin m�te, og signerer en kontrakt med multinasjonale EMI f�r albumet Timothy's Monster i 1994. Det f�rer til at Ivar Matlaus, musikk- og bokcafeen p� UFFA og Svartlamoen, ikke tar inn albumet. Det kan ikke hindre at Motorpsycho oppn�r � n� ut til et europeisk publikum p� samme m�te som de gjorde det i Norge med Demon Box.

- I norsk sammenheng er Demon Box v�r Nevermind. Ut over det var det Timothy's som gjorde jobben, sier S�ther. (Foto: Carl Kristian Johansen)

�rsaken til at bandet signerte distribusjonsavtale med EMI ligger delvis i det betente forholdet Motorpsycho har til Voices of Wonder, n� Voices Music & Entertainment, som eier alle rettighetene til Motorpsychos innspillinger til og med Demon Box. Fra Timothy's Monster kontrollerer bandet rettighetene til egen musikk. Motorpsycho fulgte sin kontakt i EMI over til Sony etter Timothy's Monster-albumet, et forhold som produksjonsmessig sett varte til 2006. I 2008 kom nyheten om at bandet hadde signert for det produktive plateselskapet Rune Grammofon i Oslo, et selskap hvis utgivelsesplan f�lger smaken til eier Rune Kristoffersen, og som har ry p� seg for � slippe eksperimentelle prosjekter innenfor elektronisk musikk, fri jazz, rock og samtidsmusikk.

- Hvis vi er en av de f� artistene som kan tjene penger p� � gi ut plater s� er det mye kulere � v�re med p� � finansiere Rune sitt livsverk enn at pengene forsvinner i en anonym japansk lomme. En viss prosent av det vi tjener m� g� til de vi driver business med og da er det bedre at de investeres i nye utgivelser hos Rune enn i Idolutgivelser. Vi har v�r sti ren p� dette og det f�les j�vlig bra. Det f�les som om vi gj�r den rette tingen, sier S�ther.

En lignende filosofi preger bandets tiln�rming til konsertmarkedet.

- Vi har hele tiden v�rt bevisst p� dette med � dyrke fram spillesteder slik at vi kan dra tilbake dit heller enn � loppe dem. Det er mye bedre kulturpolitisk og bandpolitisk, og er i det hele tatt en ansvarstaging for v�r egen framtid, sier S�ther.

Ekspander eller d�?
Etter � ha hatt �vingstilhold i den voldsomme Dora-bunkeren et steinkast unna siden 90-tallet, har Motorpsycho nylig bygget et �vingslokale p� Svartlamoen. Etter � ha f�rt en kamp mot en ekstern fiende er bydelen i en slags mellomfase.

Vis Svartlamoen i et st�rre kart

Svartlamonittene er ti �r eldre, de har f�tt barn og er rundere i kantene. Kampen n� best�r i � sette i stand husene man kjempet for at ikke skulle rives. Kompromisset som ble inng�tt i 2001 inneb�rer at innbyggerne betaler leie av omr�det til kommunen gjennom Svartlamoen boligstiftelse, der beboerne er representert. Stiftelsen st�r for vedlikehold av husene, gjerne dugnadsbasert, men i praksis blir mye gjort av beboere uavhengig av stiftelsen. Husleiepengene har ikke utgjort nok til � finansiere rehabilitering av synlig fors�mte hus, noe som igjen har f�rt til at beboerne selv har stemt fram husleie�kninger i flere omganger for � finansiere vedlikeholdet.

- Vi trenger ikke � g� i demoer lenger, men med det inntjeningstempoet vi har n� kommer det til � ta 60 �r � pusse opp alle husene. Kommunen har ikke brukt en krone her siden 60-tallet, sier Fagervik.

Haugdahl elsker Svartlamoen, men mener at stedet ikke lenger er cutting edge p� samme m�te som p� 90-tallet.

- N� er det oppussing og rehabilitering av husene det handler om, pluss at det har kommet andre ting som Verkstedhallen og annen n�ringsdrift. Svartlamoen b�r likevel ekspandere videre og gj�re nye ting om det skal ha livets rett. Og det b�r bygges flere boliger, ellers ender det opp som et trivelig trehusmilj� med etablerte eks-motkulturister som skal bo relativt billig.

Ranja Bojer mener det er viktig for omr�det � bevare motkulturpreget for at Svartlamoen ikke skal gli over til � bli som alle andre nabolag.

- Vi pr�ver � f� inn litt yngre krefter. Det er ingen tvil om at snittalderen er mye h�yere enn f�r, sier Bojer.

Bent S�ther har bodd i omr�det i 20 �r, og har fulgt prosessen som har utviklet Svartlamo-husene fra "r�nner til litt mer moderne r�nner".

- Grunnen til at det skjedde noe her i utganspunktet var at det kostet 650 kroner i m�neden for en leilighet. N� er det tilsvarende dyrt og hele momentet med billige boliger er borte. Men det har f�tt en identitet som et slags ideal, og det er en tanke der som fremdeles har livets rett. Dette er et digert eksperiment og da er det ting som n�dvendigvis ikke funker ogs�.

- Men jeg er ser ingen grunn til � flytte p� meg for � oppn� noe. Jeg jobber fint her, sier S�ther.

Svartlamoen er etablert, og Motorpsycho er en institusjon. Hvor g�r veien videre?

- Vi har ikke slike perspektiver. Det eneste som opptar meg er neste l�t eller neste �ving. N�r det er fullt s� m� det t�mmes ut og da blir det plate av det. Det er det eneste fokus jeg har hatt. Og hvor det bringer oss? Jeg vet ikke. Vi har fulgt nesen i 20 �r, hvis noen har en bra businessmodell, ja kom med den s� kan vi snakke om det.

3/6-deler av Motorsilent i Verkstedhallen 20. mars. (Foto: Carl Kristian Johansen)

�n time senere st�r S�ther p� scenen i Verkstedhallen. Ved turn��pningen i Drammen �tte dager tidligere var lokalet halvfullt, og publikum fikk bare et lite glimt av den ber�mte Motorpsycho-kjemien med S�thers fuzzbass og Ryans gitarsoloer som grunnleggende elementer. P� Svartlamoen er det derimot Motorpsycho-show, og Supersilent bidrar til at taket i salen l�ftes n�r bandene kollektivt utforsker Rune Grammofon-�ra Motorpsycho-l�ter. Bandene blir jublet tilbake p� scenen og gj�r et ekstranummer det lukter fugl av.

Ikke verst for et s� frika prosjekt.

Men s� var de ogs� p� hjemmebane.

Gjenst�ende datoer i Motorpsycho/Supersilent-turneen:
25. mars - Meieriet, Sogndal
26. mars - Vossa Jazz, Vossasalen
27. mars - Rockefeller, Oslo
28. mars - Lillestr�m kultursenter, Stjernesalen

Tips en venn | Skriv ut

| Av: Carl Kristian Johansen

Del artikkelen p�:

� � � � � � � � � � | � � Mer

Mer i MICs bransjeregister

Kenneth Kapstad, trommer, Bent S�ther, bass, og Hans Magnus Ryan utgj�r dagens line-up i Motorpsycho.

Relaterte bedrifter:

Motorpsycho
(Ut�verinstitusjoner\Band)
Supersilent
(Ut�verinstitusjoner\Band)
Rikskonsertene
(Konsert management / Event; Konsert management / Event\Klassisk musikk; Offentlige institusjoner)