MFO: Overraska over Kulturdepartementet
- Vi kan ikke akseptere at medlemmene våre som jobber innenfor samme tariffområde skal bli hengende etter, seier forbundsleiar i MFO, Renee Rasmussen. Ho er skuffa over Kulturdepartementet si handsaming av avtaleendringane som har ført til streik ved Den Norske Opera & Ballett.
Fem songsolistar og to medlem av Operakoret er tekne ut i streik etter brotet i forhandlingane mellom Spekter og MFO natt til mandag. Konflikten mellom partane tek utgangspunkt i resultatet ved førre streik, i 2006, også den ved Den Norske Opera & Ballett.
Den gongen enda streiken med at det vart etablert utval som skulle arbeida med musikarane, songarane og dansarane sine løns- og arbeidsvilkår. Dette arbeidet gav etterkvart resultat: I symfoniorkestra i Bergen, Trondheim og Stavanger vart det i 2009 inngått avtaler i tråd med målsettinga.
Men i Den Norske Opera & Ballett, Kristiansand Symfoniorkester og i Det Norske Blåseensemble har ein så langt ikkje komme fram til nokon tilsvarande avtale.
Avtalen det er snakk om handlar om betra rettar både for arbeidstakar og arbeidsgjevar, meiner forbundsleiar i MFO, Renée Rasmussen.
- Med den forrige kulturministeren fikk vi en enighet om endringer i orkesteravtalene mot lønnskompensasjon. Endringene gikk ut på å gjøre avtalene om arbeidstid mer fleksibel og at arbeidstakerne sa fra seg noe opphavsrett slik at arbeidsgiveren fritt kunne ta opptak, inngå avtaler om TV-innspilling og overføre forestillinger fra storskjerm på operataket – slike ting som man i Den Norske Opera & Ballett i dag er nødt til å inngå direkte avtaler om i hvert enkelt tilfelle. Dette skulle man kompensere med i snitt 33 000 for utøverne, svarer Rasmussen.
For orkestra i Bergen, Trondheim og Stavanger vart avtalen sett i kraft 1. september 2009.
- Den gangen fikk vi beskjed om at Kulturdepartementet ikke hadde økonomi til å ta resten av orkestrene. Disse skulle man ta i 2010, seier Rasmussen.
Ho fortel at dei lokale partane sette seg ned i desember 2009 og forhandla fram endringar i avtalen i tråd med det som var gjort i Bergen, Stavanger og Trondheim.
Kvifor tok det lenger tid å bli samde ved Operaen?
- Operaen ser litt annerledes ut siden det er en annen institusjon enn de andre orkestrene. Men endringene som man ble enige om lokalt er i tråd med de endringene som er gjort i de respektive orkestrene. Og det er viktig å si at partene – både arbeidsgiver og arbeidstaker – er enige om endringene og verdien av dem, seier Rasmussen.
Forslaget vart overlevert departementet i byrjinga av mars.
- 10 mars fikk vi gjennom arbeidsgiverorganisasjonen Spekter det vi oppfattet som et klarsignal fra departementet på at avtaleendringene i de respektive institusjoner var akseptert. Det var vi selvfølgelig glade for. Da var dette problemet løst i forhold til årets lønnsforhandlinger og vi kunne konsentrere oss om hovedoppgjøret, seier Rasmussen.
Men då tarifforhandlingane starta, fekk organisasjonen melding frå Kulturdepartementet om at kulturministeren ikkje godtok avtalen.
- 20 april, samme dag som vi begynte de ordinære lønnsforhandlingene i operaen, ble MFO innkalt til et hastemøte hos statsråden, hvor vi fikk beskjed om at avtalene som lå på bordet ikke var politisk forankret og ikke var gode nok, forklarer Rasmussen.
Kva var problemet?
- Det er vanskelig å si. Vi fikk ikke vite mer enn at avtalene ikke var gode nok og at Kulturdepartementet ville komme tilbake til dette. Jeg må si at jeg var særdeles overrasket over at tilbakemeldingen kom først 20 april. Dette burde vært kommunisert mens forhandlingene pågikk eller så raskt som mulig etter at de var avsluttet. Isteden gikk det 6 uker før vi hørte noe. I den tiden var vi i den tro at alt var i orden.
Etter streikevarselet sist torsdag uttalte kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz i Kulturdepartementet til Ballade at drøftingane om nye avtalar i dei berørte institusjonane skal takast opp att sidan.
"Departementet hadde før tarifforhandlingene startet opp ikke endelig konkludert mht. oppfølging av de inngåtte avtaler. Bl.a. pågikk det fortsatt drøftelser av resultatet i operaen."
Kva konsekvensar får den manglande avtalen for dei gjeldande institusjonane?
- En konsekvens er jo at de aktuelle orkestrene og Den Norske Opera & Ballett vil ligge minst 33 000 under i snitt i forhold til orkestrene som har fått gjennomslag for avtaleendringene i 2009. Vi kan ikke akseptere at medlemmene våre som jobber innenfor samme tariffområde skal bli hengende etter på den måten, seier Rasmussen.
- En annen ting er at vi hadde store forhåpninger om å komme i havn i det ordinære hovedoppgjøret. Det røyk siden vi ikke klarer å få ut av Kulturdepartementet noe som er noe å bygge en videre prosess på.
Arbeidet vidare er ikkje avklart, melder forbundsleiaren.
- Foreløpig er vi i en streik som bare har vart noen timer. Hva som skjer videre får vi ta tak i i dagene som kommer. Men det som bør sies er at det er beklagelig at streiken berører tredjepart. Vi vet at ”Jorden rundt på 80 dager” er en forestilling som folk har ventet på og gledet seg til å se i to år. Vi beklager virkelig at de ikke får muligheten til det. Det er ingen av partene som egentlig har ønsket denne streiken, seier Rasmussen.
MFO organiserer 240 ansatte ved Den Norske Opera & Ballett og 500 ansatte i orkestrene og teatrene.
Journalist Ida Habbestad er fagorganisert gjennom MFO.
