Foto: Tom Henning Bratlie

Roll over, Beethoven!

INNLEGG: Valdres Sommersymfoni kan jevnstilles med de fleste mer etablerte kammermusikkbegivenheter i sommer-Norge, skriver Geir Johnson i denne stemningsrapporten fra Valdres.

30.06.2010

Det er sommer og kunsten erobrer ferie-Norge. Det kan virke som om befolkningen �pner seg mot kunst p� en mer avslappet m�te i feriemodus – og med kaffe og kaker p� en l�ve er det kanskje lettere � svelge Janacek og Brahms enn i en konsertsal en m�rk h�stkveld?

Jeg visste ikke egentlig, men tok turen fra Oslo til Fagernes en junikveld for � oppleve Valdres Sommersymfoni – et prosjekt jeg har h�rt om gjennom noen �r, men aldri funnet ut av. Som s� ofte f�r viste det seg at l�sningen var � dra dit, og det jeg opplevde, overrasket og overveldet meg: Omfanget, kvaliteten, variasjonen i programmet, der alt peker framover, mot de nye talentene som stadig popper opp i norsk musikkliv, og som slipper til! For Sommersymfonien er, om ikke annet, s� i det minste enn en festival, i utgangspunktet bygget rundt en sommerskole for barn og unge, men med s� mange tilknytningspunkter til det profesjonelle musikkliv at det kan jevnstilles med de fleste mer etablerte kammermusikkbegivenheter i sommer-Norge. Men i tillegg kommer dimensjonen med m�tet mellom de nye talentene og det internasjonale musikklivet – for ikke � nevne det beste norske, som i v�re dager kan v�re tilstrekkelig. Men en fiolinist som Pavel Fischer, som gjorde en fabelaktig Janacek-tolkning, rusler rundt og underviser, ja, det blir egentlig urettferdig � belyse et program p� 60 konserter i l�pet av 11 dager uten � kunne g� ordentlig i dybden. For programmet har absolutte h�ydepunkter av mange slag, b�de blant de unge og de eldre musikerne.

I tillegg kommer den internasjonale dimensjonen ved prosjektet, som faktisk ogs� skiller det ut fra de fleste andre musikkbegivenheter i den klassiske verden: det � invitere talenter fra den tredje verden til � delta. I �r medvirker det unge musikere fra Jordan, Bolivia, S�r-Afrika, Brasil og Vietnam som kursdeltakere og solister.

Strykere under Valdres Sommersymfoni Foto: Tom Henning Bratlie

Kanskje er det fusjonen av en lokal dr�m med Barratt Dues talentutvikling som er utgangspunktet for en slik suksess? Det har kanskje ikke v�rt slik, men mitt stalltips etter ett d�gns opplevelse er at det burde bare v�re et sp�rsm�l om tid f�r man kan regne med et st�rre publikumsinnrykk.

Dessverre m� man ogs� p�peke frav�ret av offentlighet rundt festivalen. For n�r man leser programmet, sp�r man seg: Hvor er media? Akersgata skriver side opp og side ned om Alexander Rybak, men p� Fagernes fikk han tydeligvis b�de gi konserter og g� i fred. Om NRK-Fagernes fikk jeg vite at kontorets eneste ansatte har tatt f�dselspermisjon. (Hallo, NRK! En statsinstitusjon uten reservepersonell!?) Alts� ingen nyhetsdekning fra en hel region s� lenge f�destuen er i bruk p� Fagernes. S� her kan H�kon Austb�, Henning Kraggerud, Stephen Kovacevich og andre kapasiteter musisere i en setting som er forbausende lite omtalt og dermed tilsvarende oversett.

Hvor kommer s� Beethoven inn i bildet? Det trenger en forklaring. For �stedet for kveldens konsert var L�vin p� Brennabu i Vestre Slidre, et sted som i de siste f�rtifem �r har v�rt skiskole for barn fra hele �stlandsomr�det, deriblant ogs� undertegnede. Bortsett fra klatringen oppover bratthengene, halsende bak skil�rer Oluf Brenna, som nok m� ha v�rt en lokal legende om det fjerne minnet om en fjellgeit av en mann er riktig, s� er det oppholdet i dagligstuen p� kveldene som sitter best igjen i hukommelsen. For en av jentene hadde f�tt en reisegrammofon forkledd som rosa beautyboks i julepresang, og selv om alle gutta i begynnelsen var ytterst avvisende til farge og estetikk, s� gikk det fort i glemmeboka da platene kom opp og fram. �verst p� spillelista i dagligstuen den uka sto en EP med The Beatles, der vi danset til deres versjon av Chuck Berrys klassiske ”Roll over, Beethoven!” var utslitt. Og n� satt jeg her – f�rtifem �r seinere og tenkte at her hadde Beethoven virkelig rotert av helt andre grunner, om han hadde opplevd kammermusikk framf�rt i verdensklasse, over tregrensa – i det nordlige av Europa. Var det noen som sa at kunstmusikken d�r?

Stephan Barratt-Due under sp�kelseskonsert p� L�vin. Foto: Tom Henning Bratlie

Cicerone for kveldens konsert p� L�vin var ellers Erling Sandmo som skapte en leken og interessant ramme omkring sp�kelsene p� l�ven, som var kveldens tema. Sp�kelsenes kulturhistoriske moment var i f�lge Sandmo slutten av 1880-tallet. Med Oscar Wilde som utgangspunkt innrammet han epoken b�de i overgangen fra senromantikk til modernisme, til mellomkrigstiden og til v�r tids gjenvunne sans for bisarre mytologier. Og plutselig fremsto konserten med musikk av Marcus Paus, Brahms og Janacek, som et organisk hele, der de hver p� sitt vis ble ”lest” inn i en kulturell kontekst som var meget spesiell. At fortolkningene ogs� stort sett var forrykende gjorde kvelden fullendt. Den samme kvelden var det for�vrig i alt fire konserter � velge mellom rundt Fagernes.

S� Beethoven roterer sikkert av glede over det som skjer i Valdres i disse dager, om enn av andre grunner enn Chuck Berry ville.

Geir Johnson er prosjektleder for Transposition, komponist, skribent og kunstnerisk r�dgiver.