Rockearkeologen Willy B. er død
- Første gang jeg møtte Willy hadde han allerede laget en mappe på meg, sier musikkjournalist Cecilie Asker. Hun og andre minnes norsk rocks store arkivar.
Willy Bakken, kjent som Willy B., er død, 59 år gammel. Bakken var en entusiastisk kronikør og arkivar av norsk rock, og forfatter av de første bøkene om norsk populærmusikks historie, tobindsverket "Norge i rock, beat og blues". Bakken spilte også selv i flere band, blant annet Crawdaddy Simone og The Willy B Review.
Her er minner fra noen av dem som kjente og arbeidet med ham:
Cecilie Asker, musikkjournalist i Aftenposten og trommis i Launderettes.
Jeg ble kontaktet av Willy første gang for 15 år siden. Han hadde hørt at jeg laget en fanzine, og ville gjerne intervjue meg til sin egen fanzine. Han fortale meg da at han allerede hadde en førsteutgave av en singel jeg hadde vært med på, noe som overrasket meg voldsomt, jeg trodde ingen hadde fått med seg den. Ikke bare det: ”Jeg har en egen mappe på deg”, sa han, ”med utklipp og bilder”. Hvis noen andre hadde sagt det, ville jeg blitt ganske skremt. Men for han handlet det om å dokumentere alt. Jeg ble egentlig bare imponert. Det er en ting å samle, men Willy satte det også i system, og viste at ting hadde en verdi. Hans entusiasme har hatt mye å si for selvtilliten til norske undergrunnsrockere. Det er også mange bloggebriller der ute som kan takke menn som han for at populærkulturen blir studert og respektert på den måten den blir i dag - ikke bare av entusiaster og utøvere, men også av de som deler ut penger.
Tom Skjæklesæther, musikkjournalist
Når Willy var opptatt av noe, var han det uten å tenke på den kommersielle gjennomslagskraften. Han opprettholdt sin egen fascinasjon for det han synes var viktig, helt uavhengig av hvordan markedet fungerte. Han var sentral i å bære frem budskapet om at norsk rocks historie var viktig, selv om den ikke kunne vise til store internasjonale fremganger. Hans poeng var at en så kulturelt viktig sak som rock ikke må gjøres om til en slags internasjonal sportskonkurranse.
Runar Eggesvik, gründer av Mono
Willy var en slags ufaglært professor i B-kultur. Noe av det først vi gjorde da vi skulle åpne Mono, var å ta kontakt med han for å få noen innspill og for å høre om vi kunne stille ut plakatene hans. I begynnelsen var han ikke så interessert, men da han fikk høre at stedet skulle hete Mono, da funka det. Det var noe der han likte. Utstillingen av plakatene hans, som han hadde samlet gjennom 30 år, ble rotert med jevne mellomrom. Willy var usannsynlig hyggelig, kunnskapsrik og ærlig. Han etterlater seg en helt enorm samling av ting som ingen andre enn han så verdien av da han først samlet dem. Plakatene hans er kjøpt inn og blir tatt vare på, men han har sikkert en million ulike flyere liggende hjemme.
Svein Bjørge, initiativtaker til Norsk opplevelsessenter for populærmusikk
Willy visste ekstremt mye om norsk rock. Jeg vil huske ham som et vandrende leksikon. Mange ganger har jeg hørt ham fortelle anekdoter og historier fra helt tilbake til den første tiden med norsk rock. Det er alltid viktig å ha med seg begynnelsen om man vil forstå helheten, derfor er Willy et stort tap. Willy hadde alltid tips og var villig til å dele av sin kunnskap. Ære være.
