Foto: Ultima
Såpeopera om opera
Komponist Cecilie Ore nytta Ultima-seminar til å igjen snakke om sin misnøye med operasjef Paul Curran.
14.09.2010
I samband med Ultimafestivalen, vart seminaret «Der tekst og musikk møter teater» avvikla på Dramatikkens hus måndag 13.september. Programmet for dagen bestod mellom anna av foredraget «Frå opera til såpeopera» av Cecilie Ore, som var mykje i vinden i sommar etter at ho gjekk ut i media og kritiserte den norske operaleiinga. I hovudsak vart utspela frå Ore og kollega Glenn Erik Haugland, retta direkte mot operasjef Paul Curran og det som hevdast å vere manglande kompetanse og manglande interesse for ny, norsk musikkdramatikk frå hans side. Desse problema vart også sett søkjelys på i Ore sitt foredrag, men publikum fekk også eit innblikk i kunstnarpraksisen hennar.
- Livsfarleg
Kva skal ein fylle eit operahus med? Dette spørsmålet har vore ein gjengangar sidan før det nye operahuset i Bjørvika stod klart. Ore påpeikar at opera og musikkdramatikk egnar seg veldig godt til formidling av samfunnskritisk kunst; om ein slik tematikk berre kan få plass i den norske operaen då.
Det nye verket til Ore, «Adam and Eve – A divine comedy», vart ikkje møtt med tilstrekkeleg takhøgd då det vart presentert for operaleiinga. Grunnen til dette meiner Ore er tematikken i verket. Utgangspunktet for «Adam and Eve» er vald mot kvinner, og dei mekanismane i kultur og religion som som held kvinna nede. Problemet er berre at operasjef Curran ikkje tykkjer vald mot kvinner er eit tema som fortener plass på agendaen.
- Det vert spannande å sjå om operaleiinga uforstyrra får halde fram å forvalte fordommane sine, som rammar både på menneskeleg og kunstnarisk plan slik dei har gjort til no. Mottakinga eg fekk på «Adam and Eve» viser tydeleg kor kort vi er komne i siviliseringsprosessen. Å tru at vi i vesten i dag er tilstrekkeleg siviliserte, meiner eg er livsfarleg. Eg er ikkje aleine i å ha møtt denne inkompetansen, og difor har vi vore ute i media og sloss både for rettigheter og for nasjonale forpliktingar som ikkje vert fylgt opp av dei som forvaltar den norske operaen.
- Fornektar si samtid
Ore set også spørjeteikn ved kor lenge operaen kan halde fram å fornekte si eiga samtid, og hevdar at den lagar eit krater i musikkhistoria som berre veks seg større og større.
- Operaen set stort sett opp tradisjonelle forstillingar som er basert på gammalt materiale, og det har dei fått høve til å halde på med i særs mange år. Om operaen som genre skal overleve, trur eg vi må tvinge operaen til å stille nokre heilt grunnleggande spørsmål om eigen eksistens. Hadde dagens opera levd på Mozart si tid, er eg redd for at vi ikkje hadde hatt ein einaste Mozartopera i dag. Då gjenstår det eigentleg berre eit spørsmål. Er det ein slik opera vi vil ha?
Legg til ny kommentar
6 lokale kommentarer til denne artikkelen
NOEN RETORISKE FUNDERINGER...
Skrevet 14.09.2010 11:20 av Ulf Skjæran
Jeg har ingen mening om selve Ore/Curran-diskursen, men jeg tror det kan gi et pussig inntrykk på "almuen" når det stadig er Cecilie Ore som fronter debatten om ny musikk i Operaen, det kan nok virke for enkelte utenforstående bare som et personlig hevntokt på grunnlag at hun ble "refusert", og intet særlig mer. At debatten bør og må tas, er vel de fleste med et snev av interesse for dette enige om, men jeg er bekymret for at mange som kunne ha bidratt "lukker ørene" når det stadig er nettopp Ore som uttaler seg og leder an i debatten, at man (ikke jeg, før noen beskylder meg for det; Dette er kun et forsøk på se det hele litt "utenfra") kan mistenke at Ore prøver å konstruere en "generell" debatt om noe som i utgangspunktet primært bare angår henne selv. Frykter litt for at i den grad "Mannen i gata" tenker noe på dette, kan nok han/hun tenke litt sånn som "Nok en sint, refusert kunstner som føler seg misforstått av etablissementet og roper på blod", eller noe i den duren. Men jeg håper jeg tar feil, som sagt MÅ man prøve å se litt på de tunge institusjonenes plass i musikklivet, det er på tide uansett hva man ender opp med etter en sånn runde.
Svar på kommentar
CECILIE ORE
Skrevet 15.09.2010 18:33 av Tatiana Rybikova
Please excuse I am not writing in Norwegian, and my English is not so good, but I agree with the previous comment. Cecilie Ore wins no prizes for continually attacking
Paul Curran. As for an opera with violence against women there are already at least two operas in the Oslo season where women are violated against; Tosca and Lulu.
Paul Curran has an big intellect, speaks many languages and is good for opera in Norway, the standard he aims for in Oslo has already shown in two seasons such a
big improvement as would never have come from only Norwegians. His work is important for Oslo, in spite of Mrs Ore making bad things in the newspapers, which lose her all respect.
Svar på kommentar
VAR REDD FOR DET...
Skrevet 16.09.2010 09:29 av Ulf Skjæran
Takker for den, men dette bekrefter vel bare primært det jeg fryktet for (at Cecilie Ore muligens her gjør mer skade enn gagn); at det er folk som etter hvert har begynt å tenke sånn (se ovenfor for beskrivelse av "sånn") om denne debatten, hvilket er synd. Det med nevnte operaer (at de tar opp problematikken som Ore sier at hun savner) er også 100% rett, får fremdeles, etter flere års nærkontakt med "Lulu" (operaen, altså...) en "feel-bad"-smak i munnen etter å ha hørt/lest igjennom den; Berg er i så måte titalls år foran sin tid (så der tar Ore rett og slett feil). Både Currans og Ores saklighetsnivå kan også til tider sies å "leave something to be desired" (Remlov skal forøvrig ha for å ha holdt oppe DEN "fanen" uansett om man er enig med ham eller ikke); kanskje debatten heller burde vært ledet an av folk UTENFOR Komponistforeningen og Operaledelsen (LEDET AN, men selvfølgelig MÅ jo disse delta)? For nok en gang, debatten er uansett nødt til å tas, tida er overmoden for det og den angår atskillig fler enn nevnte forening/institusjon... Hører f.eks. fint lite (i offentligheten) fra "mitt" gamle institutt (IMV, UiO)...
Svar på kommentar
AN OPEN LETTER TO CECILIE ORE.
Skrevet 16.09.2010 17:06 av Tatiana Rybikova
Madame,
Your continued personal attack on Paul Curran's integrity does you no credit. I'm sorry that you have written an opera that he does not wish to stage. I understand that your are a composer of some repute and standing, but do you not realise that it does your own reputation no good to behave like a spoilt child in the face of this rejection? As the composer of the piece you are clearly of the opinion that it is a masterpiece, but there is a Russian expression: "It doesn't matter how often you say the word sugar, you do not get the taste of it in your mouth."
Norway is a very rich country. I suggest that you have a meeting with the Minister of Culture, Anniken Huitfeldt, and see if she is able to provide you with funding for an organisation that will promote and perform contemporary Norwegian opera, written by you and your colleagues in this field of endeavour. You might like to name it: The Norwegian Contemporary Opera Company. I might also suggest that one opera you might care to write is about a woman who was reviled and abused in her own country after the second World War; Kirsten Flagstad!
It was Paul Curran's vision and desire to put the Norwegian Opera on the international map, with the audience at
Bjørvika made up not only of the Norwegian public, but also with visitors from other countries, and this is already happening, people are coming to Oslo from Holland, Germany, Denmark, France, eastern Europe and Russia as well as from the United Kingdom to see performances at Bjørvika. No mean feat in just two seasons I should say.
You should be proud that this is happening, and not behaving as you are now; criticising Paul Curran with an obsession that is bordering on a vendetta.
Yours sincerely
Tatiana Mikhailovna Rybikova.
[I went to the expense of having this professionally translated from Russian to English so as to be clearly
understood, if I could have found a translator who could make it from Russian to Norwegian I should have done so.]
Svar på kommentar
TULLER DU TATIANA?
Skrevet 17.09.2010 13:12 av Sterk Snabel von Strøm
Har du lest noe av det Ore og mange andre har skrevet om Curran?
Kritikken går jo hele tiden på uprofesjonalitet fra opera-ledelsen, ikke på at et stykke ble avvist. Dvs. det ble avvist, men på en fullstendig useriøs måte.
Og som jeg sa har det vært mange flere enn Ore som har kritisert Curran. Hva med å lese noen av leserinnleggene på morgenbladet for eksempel? Der blir DNO til og med beskylt for tyveri av kanskje norges fremste pianist.
At norge er et rikt land, eller at operaen burde vært satt på kartet har ingenting med dette å gjøre.
Svar på kommentar
DET VAR VEL OGSÅ Å FORVENTE...
Skrevet 17.09.2010 14:47 av Ulf Skjæran
Hva Tatajana skriver, og hva hun eventuelt har lest/ikke lest, får stå for hennes regning. Kan for min del si (og jeg har fremdeles bare selværklært "observatør-status" her, kommenterer selve DEBATTEN og IKKE saken) at jeg har lest det absolutt meste som har vært skrevet om denne saken, på Ballade, i Aftenposten og Morgenbladet, samt diskutert dette med releavnte musikerkolleger (mange av disse ikke innenfor "sjangeren", men over gjennomsnittet interessert og dermed, som dyktige fagfolk innenfor musikk, kvalifisert til å mene noe om dette) og mener fremdeles utfra disse kildene det jeg har skrevet i mine 2 tidligere innlegg; Er det ikke på tide å gå videre i debatten, UTEN at den blir frontet av Cecilie Ore, Komponistforeningen eller Operaledelsen for den saks skyld (de bør "nøye seg med" å være parter blant flere aktører) og få en BRED debatt som inkluderer ikke minst PUBLIKUM (Hva kunne DE tenke seg av ny norsk opera, etc. etc.), musikkvitere/teoretikere (som jeg har etterlyst ovenfor; noen må uansett ta ansvar og sette debatten inn i en slags "kontekst" før den selvdør), kritikere (NOEN flere enn NRK sine på bortgjemte steder på nettsida, og Morgenbladet kan vel knapt sies å "nå massene"...). Hvem som har avvist hva på en "useriøs måte" (og hva er DET, rent konkret?) og "stjålet en pianist" (hvordan gjør man egentlig DET brekket?), m.m. er etter min mening "ord-mot-ord"-KRANGLING som utenforstående ikke kan bidra med noe som helst konstruktivt i, og en DEBATT bør snarest mulig komme seg opp fra dette "nivået" for hvis ikke mister jeg (og en del andre, regner jeg virkelig med; vi er vel ikke blitt så "Se&Hør-ifiserte" her i landet enda?), som i utgangspunktet mente det var positivt at debatten ble initiert, HELT interessen. Da får det heller være; men jeg har sagt mitt i denne omgang uansett. God helg.
Svar på kommentar