Hanne Hukkelberg er i følge Dagbladets liste den artisten som har fått mest i støtte de siste to årene.
Foto: Pressefoto

- Musikkfeltet må ta en debatt om midlene

Dagbladets gjennomgang av tildelt støtte viser at ti band og artister har fått tildelt mer enn 500 000 kroner de siste to årene. Musikkfeltet må tørre å ta en debatt om hvordan støtten skal fordeles, mener Arnfinn Bjerkestrand i Kulturrådet.

Dagbladets gjennomgang av tildelt støtte til musikere de siste to årene viser at 10 band og artister har fått mer enn 500 000 i støtte i denne perioden. Hanne Hukkelberg har fått mest, med 1 016 000 kroner. Thomas Dybdahl har fått 840 000. Dagbladet trekker frem at Dybdahls likning samtidig viser en formue på 980 000 kroner.

Monica Larsson, leder i Kulturrådsutvalget som fordeler penger gjennom musikerstøtten, sier til avisen at de ikke tar hensyn til likningen når de fordeler støtten, men at hun ville fått problemer med å gi for eksempel aha støtte.


- Alle skal ha likebehandling
Arnfinn Bjerkestrand i Kulturrådet synes ikke økonomisk suksessrike band som aha bør være ekskludert fra å søke slik støtte.

- Alle skal ha likebehandling, og skal først og fremst vurderes ut fra om de er innenfor ordningene. I kritieriene heter det at ”målgruppen er profesjonelle utøvere og band som allerede har markert seg regionalt, nasjonalt og internasjonalt” - og der er også aha selvfølgelig. Staten er riktignok forbeholden med å gi støtte til ting som gir eieren overskudd, men vi ser ikke samtidig på likningen, sier han til Ballade.

En viktig problemstilling om støtteordninger er om man skal gi mer til færre, eller fortsette å gi litt til mange.

- Statens bidrag til musikkfeltet blir viktigere og viktigere. Mer til færre eller mindre til flere - det er ofte lett å snakke om, men vanskelig å gjøre noe med.

- Dagbladets liste viser at 10 musikere har fått mer enn 500 000 de siste to årene. Er det en bra fordeling, synes du? Eller bør det eventuelt være enda mer til enda færre?

- En debatt om mer til færre vil selvfølgelig avstedkomme en debatt om ”til hvem?” . Og det er en tøff debatt. Som vi sa i Løken-utvalget: Man trenger større og mer robuste ordninger som en kan dra nytte av. Det er viktig at vi har en rullerende oppnevning i Kulturrådet, slik at man ikke får det jeg kaller kjæledegger i ordningene. Det er jo skjønnsmessige vurderinger, dette.


Opprettholder mikroøkonomien
Bjerkestrand sier at Kulturrådet har fått ønsker fra musikere om at de bør gi mer til færre.

- Det kan hevdes at å gi lite til mange, slik en gjør i dag, er med på å opprettholde mikroøkonomien i dette feltet. Musikkfeltet må tørre å gå i seg selv og ta en debatt om hvordan midlene best skal brukes. Dagens ordninger har tilsynelatende ikke den effekten en ønsker seg.

Del artikkelen på:
                    |     Mer
Hanne Hukkelberg er i følge Dagbladets liste den artisten som har fått mest i støtte de siste to årene.

Legg til ny kommentar

5 lokale kommentarer til denne artikkelen

 

 
 
TILDELINGPRINSIPPENE
Skrevet 23.09.2010 07:08 av Atle Markussen

Har selv vært delaktig innen flere deler av musikkbransjen og det er ganske interessant å se hvordan mange av støtteordninger, fond og "tildelningsinstitusjoner" er styrt av mennesker som sitter på flere enn to sider av bordet. Bukken og havresekken.

Hvorfor kan det ikke for engangskyld bli en seriøs og redelig debatt om hvordan dette faktisk henger sammen?

Tar man seg litt tid, nøster opp, setter seg inn i hvem som er hvor og hvem som styrer hva i musikk-Norge, ser man ganske raskt at det er en liten kameratklubb som styrer denne skuta. Plateselskapsdirektører som sitter i Fond For Lyd og Bilde, festival generaler som styrer fler statlige pengesekker, bookingagenter og bookingbyråer som er styrer og dikterer booking til festivaler og scener landet rundt.

Det er ingen forskjell her, kontra andre næringer og bransjer.

Men det kunne vært interessant om Ballade våget å starte en debatt rundt dette.

Svar på kommentar

 
 
EN VIKTIG DEBATT
Skrevet 23.09.2010 21:41 av Kjetil Husebø

Helt enig med deg der Atle. En debatt om roller og makt er helt klart på sin plass når det gjelder støtteordningene og hvem som fordeler/vurderer.
Dessuten; Jeg vet om flere musikere som er uenig med Bjerkestrand om fordeling versus størrelsen på beløpet. Bjerkestrand mener at musikerne selv vil ha større beløp, men da kan man spørre: Hvem er musikerene her? Kurt Nilsen, plateselskapet til Maria Mena? Eller musikere som jobber innen smalere sjangre? Det er vanskelig å snakke om musikere som en homogen gruppe her. Mange plateutgivelser i dag koster mindre penger enn før, ikke minst fordi musikere og produsenter har tilgang til egne studio/nettverk. Snart slutter folk å gi ut fysiske cdplater, og gir heller ut mp3/FLAC/24-bit (j.fr Gubemusic). Det betyr at en produksjon kan bli langt billigere. Jeg mener at mindre støttebeløp til smalere sjangre/artister vil være veldig bra for både disse musikerene, men også musikknorge i sin helhet. Selve analysen og vurderingen av avkastning og suksess må foretas på bakgrunn av å studere sammenhengen mellom støttebeløpet, hva beløpet bidro til og i hvilken grad støtten hjalp artisten. At kjente og store kommersielle artister får store beløp er sikkert bra for satsingen, langsiktigheten og et høyt utgiftsnivå, men småbeløp i størrelsen 20 - 40.000 kan bidra til veldig mye hos en artist som jobber innen smalere sjangre (som ofte verdsettes av publikum i utlandet). Kanskje man kan se nærmere på fordelingen av midlene? Med tanke på et relativt lavt beløp som innsats kan en musiker innen smalere sjangre oppnå mer med et lite støttebeløp enn dersom vedkommende ikke får noen støtte. Spørsmålet er om hun/han oppnår mer med dette støttebeløpet enn hva større artister gjør, sett i forhold til betydningen av selve støtten og beløpet.

Svar på kommentar

 
 
FORTSETTELSE
Skrevet 23.09.2010 22:35 av Kjetil Husebø

Det hadde vært interessant å se eller sammenligne hvorvidt og på hvilken måte støttebeløpene ga uttelling. Altså en evaluering av støtteordningen hos 5 store/kjente artister versus 5 mindre kjente artister innen smalere sjangre. Kanskje noen kunne gjøre en komparativ studie og se på hvilken måte og i hvilken grad selve støtten bidro til suksess. Da må en selvsagt se helheten i økonomien til de store og små artistene og se på hvor stor andel av budsjettet som kommer fra støtteordningene. At artister med et stort plateselskap bak seg skal få mye penger fremstår ofte som uforståelig for de som ikke får støtte, men det er sikkert forankret i kulturpolitiske og demokratiske retningslinjer. Debatten om fordelingen, hvem som har makten til å gjøre det, og i det hele tatt: nytteverdien av støtten, må evalueres.

Svar på kommentar

 
 
BUKKEN OG HAVRESEKKEN
Skrevet 25.09.2010 11:16 av ROGER VIGULF

Jeg skal være kort. Visse instanser gir mer og mer til det komerse, så de instansene det gjelder kan sole seg i glansen av artister som selger mange plater og som kommer på TV, og gir mindre og mindre til det smale(musikere med utdannelse). Så er det morsomt å se musikere som etter f.eks. NMH har prøvd seg som freelancere i 2-3 år, som får 3-5 års arbeidsstipend og mange andre som har markert seg i utlandet i minst 10 år, aldrig får. Så er det morsomt også å se de samme navnene som går igjen på bl.a. Ultima festivalen. Joda, Bukken og Havresekken er d mye av i Norge.

Svar på kommentar

 
 
BUKKEN OG HAVRESEKKEN - SELVSAGT!
Skrevet 28.09.2010 14:06 av F. Ullmann

Norge er et lite land, folkens! At de som tildeler midler selv har erfaring fra feltet (frilansmusiker, f.eks.) vil jeg si er en bra ting - og da er det uunngåelig at man i visse tilfeller 'kjenner' hverandre. Norge er ikke stort nok til at vi har parallelle kunstmiljøer, dvs. et miljø 'A' innen klassisk musikk som har utviklet seg helt uten kontakt med miljø 'B' som driver med det samme. I prinsippet skulle da kun folk fra miljø 'A' kunne tildele midler til søkere fra miljø 'B', og omvendt. Det sier seg selv at dette er umulig. For totalt u-hildet uavhengighet måtte man i tilfelle sette kun utlendinger ukjente med norsk musikkmiljø i komiteene... Dét hadde vel forresten kanskje ikke vært så dumt; i alle fall en representant eller to fra utlandet, fast, som vurdere hva som nå enn er 'kvalitet' fra avstand, dvs. mer frigjort fra lokale trender etc.
Så vidt jeg kjenner til er jurymedlemmer svært obs på sin personlige integritet, det er 'hovedfilteret'. Dessuten må det være et system med sirkulering, dobbelprøving etc. som gjør at komiteene får legitimitet.
Mye eller lite til hver? Personlig synes jeg det er helt uproblematisk at det utbetales et par ålreite årslønninger til noen utvalgte, og at noen til og med har litt formue. Det kommer magrere dager, og ikke minst: det har vært magre dager. Musikere har gjerne ofret andre karrieremuligheter, og stiller ikke likt med andre den dagen det eventuelt er over. Stipend er en form for påskjønnelse og betaling for innsats over tid. Totalt sett blir ingen feite, det er sikkert (og om så var???).
Kanskje man skulle hatt A- og B-stipender? Der A-stipendet er faktisk et ordentlig stipend det går an å leve av, mens B-typen er et mindre engangsbeløp. Som en annen innsender nevner: tjue tusen kan faktisk gjøre en stor forskjell for en entusiast som da kan ta fri fra jobben noen uker og få fullført prosjektet sitt med god kvalitet. For en yrkesmusiker er tjue tusen nesten verre enn ingenting. Altså: ikke smøre like jevnt over alle.

Svar på kommentar


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no