Fullt trøkk på WOMEX
Mens andre musikkmesser har krympet etter finanskrisen, er World Music Expo fortsatt enorm. Hvorfor er det sånn?
KØBENHAVN: På den norske standen på WOMEX i København er det et evig renn.
Journalister som vil ha norsk musikk, musikere som vil legge igjen musikken sin til norske festivaler og bransjefolk fra nesten hele verden. 30 delegater og 16 norske selskaper er påmeldt World Music Expo-standen, i tillegg kommer de som slenger innom og kanskje bruker standen som base for nye kontakter og kanskje en festivalspillejobb, eller en distribusjonsavtale.
World Musix Ecpo, WOMEX, er en stor musikkmesse for World Music, med base i Berlin. Den flytter rundt fra by til by med ujenvne mellomrom - i år er den i København. Alle de viktigste og største norske aktørene som tenker på annet enn vestlig popmusikk, er til stede. Fra Førdefestivalen og Oslo World Music Festival til Samspill og Grappa - bransjetreffet er en god peker på hvilke artister fra Afrika, Latin-Amerika, Balkan og Asia som dukker opp på norske festivaler og spillesteder i 2011.
Stor interesse for norsk musikk
En av de ansvarlige på standen, Øivind Skjerven Larsen i Music Export Norway, mener det er viktig for Norge og norsk musikk å være godt synlig på en messe som WOMEX.
- Vi er her for å være med på det eksportarbeidet som gjøres for verdensmusikk, folkemusikk og tradisjonsmusikk og WOMEX er den sentrale utstillingen og messen for det. Vi koordinerer den norske bransjen, både de som kjøper og selger, og det er viktig å være til stede for å vise hva vi har å tilby for å eksportere ut i verden.
Skjerven Larsen registrerer at det er generelt stor interesse for norsk musikk på standen.
- Det er stor oppmerksomhet rundt de norske festivalene. De er jo kjøpere, men vi ser det også på for eksempel showcasekonserten til Elisabeth Vatn, hvor det var stappfullt .
Nisjemessene klarer seg bra
Han mener også å se at en messe som WOMEX klarer seg bedre gjennom finanskrisen enn messer for mer kommersiell musikk som pop og rock.
- I nisjemarkeder er det ofte mer følelser involvert enn i rene businessmesser. Selvfølgelig er også dette en kommersiell messe, men her, og på for eksempel Jazzahead, er det folk som brenner veldig for en nisje. Det speiler seg i hva som skjer her. Jeg har ikke noen fakta på deltagere og økonomi på de forskjellige festivalene, men tradisjonelt sett har nisjegenrene vært bedre skodd støttemessig, mens musikken som er bygget på rene forretningsidéer er mer utsatt. I Europa er jo nisjemusikken støttet ikke bare av offentlige, men også private midler, så det har jo rammet der også, men det er kanskje vanskelig å se for oss. Norge er jo det eneste landet som ikke har hatt noen finanskrise.
Viktige konserter
En svært viktig del av WOMEX er konsertene. I år er det kun to norske artister som har sluppet gjennom det svært trange nåløyet på WOMEX. Av over 700 innsendte bidrag er Elisabeth Vatns sekkepipeprosjekt “Piper on the Roof Ensemble” og trioen Slagr tatt med i konsertprogrammet WOMEX Nordic Club.
Elisabeth Vatn, som nettopp har kommet hjem fra en lang turné i Japan, håper mange nye dører kan åpne seg med en konsert her.
- Vi har allerede begynt å få et internasjonalt nettverk, og det vil vi fortsette å vanne her. Forhåpentligvis får vi også nye prosjekter og kontakter å jobbe med.
Elisabeth Vatn. FOTO: Werner Anderson
Hun mener det viktigste på WOMEX er nettopp det å skaffe nye kontakter.
- Absolutt. Her treffer vi festivaler og distributører, og det er viktig for artister å treffe internasjonale agenter, folk som kan jobbe for deg hvis du vil turnere i for eksempel Tyskland eller Frankrike. Det er viktig å treffe folk som jobber med artister. I Norge har vi noen managere og agenter, men ikke så mange. Veldig mange artister gjør veldig mye av jobben selv. Det tar mye tid. Jeg jobber mye for mine egne prosjekter og skulle ønske jeg kunne hatt mer hjelp.
Kommer og går
Vatn er klar over utfordringene i det å spille for et profesjonelt og kanskje overkritisk bransjepublikum, men vil vri det til noe positivt.
- Ja, det er annerledes. Fordi her kommer folk og går hele tiden. De hører et minutt og går videre. Jeg prøver å ikke tenke på det, og se det som en helt vanlig konsert. Men det er så mange her, flere tusen, så det at folk kommer og går gjennom hele konserten, er bare bra.
Like etter showcasen til Elisabeth Vatn hadde hun allerede gjort avtaler med nye land.
