Utsnitt fra omslaget til Darkthrones

Korsfarefullt oppdrag

UTDRAG: På jakt etter verdens mest obskure Darkthrone-referanse.

Truckfører og musikkarkeolog Svein Strømmen har lett etter stedet der Darkthrone tok sine første bandbilder. Hele teksten om jakten er publisert i seneste utgave av musikkmagasinet ENO - under kan du lese et redigert utdrag:


Jeg kunne mast i hundre timer om Darkthrone.

De har vært mitt favorittband i årevis og er antakelig det bandet jeg har hørt mest på de siste femten årene. De var ikke det viktigste blackmetallbandet (det var Mayhem) og de ga ikke ut det beste blackmetallalbumet (det gjorde Burzum), men i løpet av nittitallet oppsummerte de, i hvert fall for meg, sjangerens potensial gjennom en uovertruffen visjon og – jeg holdt nesten på å si – faglig tyngde. Hvilke andre band kan vise til fire sjangerdefinerende album i løpet av like mange år? Teller man med bandets tidligere karriere i deathmetallen, blir det seks fantastiske album. Jeg kan helt seriøst ikke komme på ett eneste annet band som kan vise til noe tilsvarende.


Godt å glo på
Siden mitt forhold til heavy metal oppsto på slutten av åttitallet, har jeg naturlig nok brukt mye tid på å sitte og høre på plater i øretelefoner mens jeg har glodd på coveret. Og i sin tid var det mye godt å glo på.


Jeg tror ikke jeg tar for hardt i om jeg påstår at min interesse for graffiti kom som et direkte resultat av baksiden på "Come Out and Play"-albumet til Twisted Sister. Death- og thrashmetallen adopterte naturlig nok tendensen til å lage overdådige omslag. Nå ligger det i Darkthrones tilnærming til blackmetallen at de snudde seg vekk fra alt som deathmetallen innebar. Aller mest innlysende speiles denne overgangen i det visuelle, og det er derfor vi nå står og stirrer ned "A Blaze in the Northern Sky" fra 1992.


Les intervju med ENO-redaktøren her: Musikk som totalopplevelse


Ingenting så slik ut
Atten år etter at "A Blaze in the Northern Sky" kom ut, er det lett å tenke at disse platene så ut som de gjorde fordi det var slik blackmetallplater skulle se ut. I 1992 var det derimot ingenting som så slik ut. Å putte et kornete svart-hvittfotografi av et bandmedlem på forsiden av albumet var den gang et gedigent brudd på de uskrevne reglene. Og med mindre du var innforstått med sjangeren allerede før den tok av i løpet av -92, så ikke "A Blaze in the Northern Sky" ut som noe annet innen heavy metal

Jeg satt og tenkte på de relativt få fotografiene som fins av Darkthrone fra tidlig på nittitallet. Det er ikke så jævlig mange av dem, og de viktigste er de du finner på omslagene til albumene "A Blaze in the Northern Sky" og "Under a Funeral Moon" fra henholdsvis 1992 og 1993, med mindre du også teller med omslaget på "Transilvanian Hunger" fra 1994.



Fra omslaget til "A Blaze in the Northern Sky"


Jeg fikk ideen om at alle disse bildene antakelig er tatt på samme sted og samme tid. Og, om jeg får være frekk nok til å begynne en setning med «og», da begynner jeg jo å lure litt på hvor. Så slik postmannen trosser både hunder og elementer, eller muligens mer slik en fyllik tusler i butikken for å handle øl, skal jeg finne dette stedet: mitt forjettede, forbannede Xanadu.


Geografileksjon
Darkthrone kommer fra Kolbotn, og på alle demoene hadde de kontaktadresse «1400 SKI». Jeg går derfor ut ifra at Kolbotn ligger i Ski kommune. Så langt høres det noenlunde greit ut, ikke sant? Jeg er da ikke lokalkjent heller. I hvert fall ikke ennå. Så jeg setter med ned og graver gjennom internettarkivet over hver eneste attenhundretallsgrav i hele Ski kommune, men uten å finne noe som i det hele tatt ligner på de gedigne søylene du ser på det siste bildet av Fenriz med lysestake og cowboystøvler.

Jeg finner imidlertid bildet av et kors på Kråkstad,en svipptur sør for Oppegård, tilhørende graven til provst Jens Bjerch Aschehoug (1799–1849), som ser ut til å være prikk likt det knekte korset jeg driver og maser om, dog i vesentlig bedre stand og uten noen manglende biter. Og selv om det hadde vært litt moro om de bildene der var tatt på Kråkstad, er det ganske åpenlyst at dette ikke er tilfelle. Jeg kryper til korset (hø hø hø hø) og spør internett og får umiddelbart beskjed om at geografikunnskapene ikke strekker til: Kolbotn er i Oppegård kommune.

Fem minutter senere har jeg lært at de digre søylene er røde i fargen, reist over familien Ingier og befinner seg på nordsiden av Oppegård kirke. Så jeg ringer mitt lokale reisebyrå og booker en busstur til Oppegård, nærmere bestemt Svartskog.

Her spiller Darkthrone "Paragon Belial" fra "A Blaze in the Northern Sky" i Riihimaki i Finland i 1991.


Grimme hendelser
Jeg vil tro jeg har sett akkurat tilstrekkelig med episoder av Åndenes makt – i tillegg til at jeg har lest oppføringen om Borley Rectory fra familiens gamle eksemplar av Utrolig, men sant – til å vite at grimme hendelser legger nekro spor etter seg. Derfor er det i full visshet om at jeg kan påtreffe fanden både på veggen og på flatmark, at jeg omsider kravler gjennom porten til Oppegård kirke og vet at jeg befinner meg i kulissene for et knippe bilder jeg har sett så mange tusen ganger at de er gravert inn i bevisstheten.



Les avslutningen i nyeste utgave av musikkmagasinet ENO, i butikkene nå. Det er slippfest på Internasjonalen i Oslo fredag fra kl. 20 og i Bergen på Landmark kl 21 dagen etter.

Del artikkelen på:
                    |     Mer
Utsnitt fra omslaget til Darkthrones "A Blaze in the Northern Sky" (1991)

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no