Bj�rn Eidsv�g og Ida Maria har sv�rt forskjellige tiln�rminger til kj�rlighet og begj�r i sine tekster. COLLAGE: Karoline R�ed T�nnesen

Kj�rlighets�ret 2010

Er det forskjell p� m�ten kvinner og menn skriver om kj�rlighet og begj�r i 2010? Ballade har sett p� seks av �rets mest omtalte utgivelser.

22.12.2010

De siste �rene har det her til lands v�rt en markant �kning i l�tskrivere som skriver kvalitetstung lyrikk i popmusikalsk sammenheng. Noen av poplyrikkens eldste og mest innarbeidede temaer er kj�rlighet, sex og forholdsproblematikk. Et sp�rsm�l som gjerne stilles i denne sammenheng er hvorvidt kvinnelige og mannlige artister har ulike innfallsvinkler til denne tematikken.

Lytt til l�tene som omtales i artikkelen p� denne Spotify-spillelisten.

Desperat avmakt
Susanne Sundf�r behandler relasjonstematikk med stor dyktighet p� albumet The Brothel. Til forskjell fra mange andre l�tskrivere som behandler dette temaet, beveger hun seg i de aller m�rkeste krokene av modernitetens moralisme – patriarkalsk dominans og kvinnelig seksualitet blir brukt som maktmiddel, tvang og vold. Sundf�rs lyriske verden er befolket av prostituerte, horekunder og forsm�dde elskere som later til � flyte dr�mmeaktig rundt i det irrgr�nne universet avbildet p� platecoveret. En av rollefigurene uttrykker den prostituertes f�lelse av desperat avmakt i tittelkuttet.

I'll do it all
I'll do whatever you say
God has left me anyway

Sex som dominans
Vrengbildet av denne desperasjonen kommer til uttrykk gjennom den mannlige karakteren i l�ten ”Knight of Noir” som har beg�tt det fatale feilgrepet � forelske seg i en femme fatale – ”A thousand men have fallen for her white eye”. Han er fanget i et avhengighetsforhold til henne som han ikke kan fri seg i fra.

The Brothel handler slik ikke n�dvendigvis om kvinner og kvinners kj�rlighetsliv; det omhandler i st�rre grad situasjoner hvor forhold mellom menn og kvinner tar form av en pervertert maktkamp mellom kj�nnene – sex som statisk dominans.

Susanne Sundf�rs "The Brothel"

Mer forgrunn enn avgrunn
Ingrid Olavas The Guest st�r i klar kontrast til Sundf�rs dystopiske tabl� – Film Noir-stemningen som preger The Brothel blir avl�st av en mer direkte, humanistisk tiln�rming hos Olava.

The Guest er mindre visuell rent lyrisk, men den beveger seg til gjengjeld i et mer generelt, almennmenneskelig rom. Ingrid Olavas tekster handler om dagligdags forholdsproblematikk; mer om forgrunnen enn om avgrunnen om man vil. P� tittelsporet gir hun en beskrivelse av det sitrende begj�ret og spenningen som oppst�r i starten av et nytt forhold.

I’m not about not about to confess – that is unless you can tell by my smile
The strange one I have worn around you for a while
I have been hiding that my heart went wild
The night that I met The Guest

Dagligdagse metaforer
Hun skriver ogs� om hvordan kj�rlighet har en tendens til � frata mennesker handlekraft og kontroll over egen skjebne. Dette blir glimrende formulert p� l�ten Passenger: ”While your life’s in the hand of the captain/How mercy and horror can push you far/But cannot change how love turned you into/The passenger you are”.

Bildet av hvordan en flypassasjer legger b�de sitt liv og sin f�lelse av kontroll i hendene p� piloten, fungerer bra som en metafor for kj�rlighetsforholdet hun beskriver.

Ingrid Olavas "The Guest"

St�rst sentimentalitet
Bj�rn Eidsv�g fortsetter trenden med � utforske livets omveier og blindveier p� sitt 24. studioalbum, Rundt neste sving. Ikke uventet er han den artisten som behandler kj�rlighetstematikken med st�rst grad av sentimentalitet, slik som i den bitters�te l�ten ”Savn”:

Eg savne deg du fagre m�y
Eg savne dine kyss di mjuke r�st
N� plages eg av kjenslest�y
Og trengte te litt godsnakk og litt tr�st ...

Ingen r�dvinsprest
Eidsv�g viser en eksepsjonell evne til � v�re b�de direkte og generell p� samme tid. Han bruker til en viss grad et litt klisjefyllt formspr�k (”fagre m�y”), men klarer allikevel � formidle en f�lelse av s�rbarhet som gj�r ham troverdig og relevant. Borte er r�dvinspresten fra ”Mysteriet Deg”; igjen sitter en mann som m� forholde seg til de komplekse og ofte motstridende f�lelsene som f�lger med som livet og kj�rlighetens bagasje.

S� ikkje la meg ver
Eg vil ha deg her
For huset smuldre opp n�r n�r du g�r, s� eg ber
Tro meg, me rir stormen ut ein gang te

Samtidig skiller Eidsv�g seg ut ved at han konsekvent tematiserer disse problemene direkte, i motsetning til f.eks Ingrid Olava som behandler dem billedlig. Dette er da ogs� hans store styrke som tekstforfatter – det kreves ofte mer av en sangtekst som blottstiller et f�lelsesregister, enn av en som pakker det inn.

Humor i hip hop
Osloduoen Karpe Diem er kanskje mest kjent for sin politiske og kulturkritiske raplyrikk – i denne sammenhengen er de ogs� de artistene som legger st�rst vekt p� selvironi og humor i tekstene sine. I l�ten ”Rimblokk (feat. Pumba)” harselerer de med tradisjonell hiphop-tematikk:

Jeg er i studio med dama mi jeg er j�vla keen p�
Verden hater p� meg fordi hun er en rimblokk

Karpe gir uttrykket ”� v�re gift med jobben” fornyet relevans, og trekker det p� karakteristisk vis et par hakk lengre n�r de g�r fra � besjele rimblokken til � gj�re den til seksuelt objekt.

Fin og firkanta, ligger der p� senga mi
Hun har kommet 16 bars, men hun vil det en gang til
Gir a’ hooket f�r a’ sovner inn
Jeg beatboxer bridgen som hun p�st�r er en overkill

Sammenlikningen blir et vrengbilde p� hiphopens og poplyrikkens tendens til � objektivisere kvinnen og kj�rligheten; i stedet blir objektet kvinneliggjort.

Lytt til l�tene som omtales i artikkelen p� denne Spotify-spillelisten. (Karpe Diems skive "Aldri solgt en l�gn" er ikke p� Spotify, og "Rimblokk er derfor ikke med p� listen)

Harselas og blowjobs
Ida Maria er helt klart ogs� blant humoristene. Tekstene p� Katla gjenspeiler bluesrockens tendens til � harselere med sex og kj�rlighet for � oppn� en comic relief-effekt, slik som i l�ten 10,000 Lovers.

I know it `cause you said so/You’re lovin’ lovely Lola
You’re kissing cutie Katie/You’re sexing sexy Sadie
And I know the deal when you pull the curtains down
That’s the sign we agreed for me to get out of town
But the northern winds are blowing, while someone’s blowing you

Tidvis sjokkerende
Ida Maria tar i bruk et lattervekkende og tidvis sjokkerende formspr�k for � ufarlig- og tilgjengeliggj�re temaer som utroskap; samtidig er hun ogs� ekspert p� � la lytterens skitne fantasi fylle hull i teksten.

I’m gonna be you girl tonight, I’m gonna make you apple pie
I’m gonna wear my cherry red, I’m gonna give you lots of … room in my bed
(...ka du trudde � sa?)

Flatpakket rom
Hennes tekstunivers springer ut i fra en tegneserieaktig happytunes-filosofi hvor forholdsproblematikk som ofte blir behandlet med gravalvorlig seri�sitet i poplyrikk og litteratur, blir brutt ned til tragikomiske bestanddeler.

Det spesielle med Ida Marias metode er at hun – til forskjell fra for eksempel Sundf�r – presenterer karakterene sine som rene todimensjonelle parodier, uten klart definerte personligheter. Paradoksalt nok gj�r dette det enklere for den som h�rer p� � identifisere seg med tematikken, siden hun gir lytteren mange kvadratmeter med albuerom til � selv gi karakterene liv gjennom egne erfaringer.

Lytt til l�tene som omtales i artikkelen p� denne Spotify-spillelisten.

Lite sex hos Kr�kes�lv
Kr�kes�lvs sm�bymelankolske univers fungerer p� mange m�ter som en brobygger mellom Susanne Sundf�rs dystopi og Ingrid Olavas humanisme – verden blir fremstilt som ganske gr� og personene som fremmedgjorte fra seg selv og hverandre, men muligheten for kommunikasjon er allikevel til stede.

Kr�kes�lv synger mest om forholdet mellom mennesker generelt, og ikke s� mye om seksuell kj�rlighet. Et hederlig unntak finnes i l�ten ”Mannekeng”:

S� om du hold stand en aller siste gang s� ska du se at vi kan kom i land
F�rr om du ser det � ser, s� ser vi kverandre
Hold stand en aller siste gang og la me la d� h�r min hjertesang
S�nn at du ser at � kun ser d�
Kj�rlighet e komplisert det har du l�rt me � forst�
S� om du ikkje orka mer s� kan � pr�v � skj�nne om
du hold stand en aller siste gang...

�pen tolkning
Selv om ”Mannekeng” kan tolkes dit hen at den handler om et kj�rlighetsforhold er det karakteristisk, b�de for l�ten og platen som helhet, at teksten legger s� stor vekt p� evnen til � se og forst� andres tilv�relse og f�lelser. Det kan virke som om guttene definerer alle mellommenneskelige forhold ut i fra en og samme mekanisme, og derfor er de med vilje utydelige n�r det kommer til � definere hvilke type forhold det er snakk om. Kj�rlighet? Vennskap? Familie? Platens f�rste tekstlinje, p� l�ten ”Levandes d�d”, er typisk uklar:

� st�r her taus og venta p� � bli sluppe laus
Men finn vi utveien m� det krangles om kem som s� den f�rst

Fasiten er alltid s� vidt utenfor rekkevidde, og ambiguiteten i tekstene gj�r at man kan tolke dem slik man vil.

Mer sjanger- enn kj�nnsforskjeller
Man sitter igjen med et klart inntrykk av at det er artistenes egne, personlige innfallsvinkler som skiller dem fra hverandre, og ikke deres kj�nn. Hvordan man velger � skrive om kj�rlighet og sex later i st�rre grad til � v�re forankret i sjangerkonvensjoner (Ida Maria, Karpe Diem) eller individuell stil (Susanne Sundf�r, Bj�rn Eidsv�g).

Eksempelvis finner man f� spor etter en karikert maskulin, aggressiv seksualitet hos Kr�kes�lv. P� samme m�te skal man lete lenge etter passiv feminitet hos Ida Maria. Alle disse l�tskriverne har derimot en egen evne til � formidle en skarp og sammenhengende forst�else for ulike sider ved kj�rlighet og begj�r.