- Det skal godt gjøres å finne noe særlig å klage over
Kulturrådets nye direktør Anne Aasheim er glad for at rådet nå kan gi langsiktige midler til flere.
– Det er første gang jeg har startet i en lederjobb der bestillingen ikke er å nedbemanne, og det føles veldig bra, sier Anne Aasheim.
Ballade møter henne i de vakre, gammelrosa bygningene på Grev Wedels plass. Her skal 6500 søknader leses og vurderes slik at 1 milliard kulturkroner finner sine gode prosjekter før året er omme. Anne Aasheim føler at mottakelsen har vært svært god.
– Jeg tror kulturfolk er snillere enn andre folk. Jeg har blitt tatt i mot på en så inkluderende og varm måte, og er imponert over de som jobber her, skryter hun.
Byråkrater
Det er en velkjent sak at norsk kulturliv har fått flere byråkrater de siste årene. 100 av dem jobber i Norsk Kulturråd, men Aasheim liker ikke begrepet kulturbyråkrat.
– Jeg synes det virker stigmatiserende. En kulturbyråkrat høres ikke ut som en av de som er saksbehandlere her. Vi har tilretteleggere, rådgivere og dedikerte fagfolk som bearbeider og forbereder for god behandling i rådene og utvalgene.
– Ja, det kalles gjerne byråkrater?
– Kanskje det, men det viktigste er hvem som jobber her og hvilken innstilling de har til sin rolle. Vi har en stab med stor takhøyde og mange spennende diskusjoner, sier Aasheim.
Hun har dessuten tall som viser at Kulturrådet ikke har bidratt til en økt byråkratisering av kulturen.
– Selv om vi har hatt en økning av søknadsmassen på 30 prosent de siste fem årene og har fått flere arbeidsoppgaver, er det ikke kommet én ny stilling i den samme perioden, fastslår hun.
Effektivisering er Anne Aasheim vant til. Og mer effektivt skal det bli.
– Hele organisasjonen skal gjennomgås. To ulike miljøer skal smeltes sammen. Det blir sikkert behov for å gjøre noen endringer også. Noen frykter nok for at de kan miste sin posisjon, men ingen skal sies opp, forteller Aasheim.
Les også: Kulturrådets nye maktposisjon
Prosjektkulturens utfordringer
Kulturfondet har hatt en kraftig økning, og for 2011 er det bevilget 512 millioner kroner til prosjektmidler og innkjøpsordninger. Cirka 30 prosent av dette er øremerket musikkfeltet. Anne Aasheim har selv aldri skrevet en søknad om støtte til Kulturrådet, men hun mener prosjektbasert kultur har mye godt ved seg.
– Det å støtte og stimulere gode prosjekter har vært Norsk Kulturråds oppgave fra det ble etablert, og det tror vi på fremdeles.
– Er det prosjektene som skaper best kultur?
– Det er det kanskje ikke. Jeg tror på en brytning mellom det forutsigbare og det prosjektbaserte, og er glad for at vi nå får større mulighet til å gi langsiktige midler til flere. Men det er en god prosess for kunstnere å konkretisere ideene sine i en søknad, selv om mange sliter med akkurat dette. Jeg var tilskuer under rådsmøtet i desember, og fikk for første gang se den saksmengden rådet vurderer. Jeg ble rimelig imponert over den evnen søknadsskriverne har til å formulere sine ideer i prosjekter.
– Ser dere at flere tyr til profesjonelle søknadsskrivere for å få lettere tilgang på kulturmidlene?
– Det har jeg ikke noen forutsetning for å mene noe om ennå, men jeg vet at mange har glede av råd og samtaler med de ansatte her.
Sjangerdiskusjon
Skjevheten mellom de ulike sjangrene, er et stadig tilbakevendende tema, særlig på musikkfeltet. Det oppleves av mange som urettferdig at den klassiske musikken har mer forutsigbarhet enn den rytmiske musikken.
– Bør sjangerfordelingen endres?
– Den diskusjonen vil være der så lenge det finnes ulike sjangere, og det er viktig at vi har en slik diskusjon. Jeg opplever at de utvalgene vi har på musikkfeltet har stor bevissthet omkring eventuelle skjevheter. Debatter om organiseringen av det frie kulturlivet og institusjonskulturen ønsker jeg også velkommen, men for oss er det viktig at politiske beslutninger tas av politikerne, mens vår rolle er å være et kunstfaglig organ.
Mål for åremålet
Anne Aasheim har seks år foran seg der hun skal være med på å gjøre Norge til en enda sterkere kulturnasjon.
– Hvordan vil norsk kulturliv merke at Anne Aasheim er direktør for Kulturrådet?
– Jeg håper vi kan bli en mer synlig organisasjon som fremstår som kunnskapsrik og dyktig. Mitt håp er at vi kan være med på å fortelle hvorfor kultur er viktig i et land, og hvor fattige vi ville ha vært uten alle de kunstuttrykkene vi har.
– Har vi egentlig noe å klage over i norsk kulturliv?
– I de aller fleste andre europeiske land kuttes det i kulturbudsjettene. Vi har et friskt og levende kulturliv og en bred politisk enighet om at vi skal bruke penger på kultur. Selv om ikke alle får det de mener de har behov for, er det viktig å minne hverandre på hva vi har. Det skal godt gjøres å finne noe særlig å klage over med de mulighetene vi har, sier Aasheim.
