Tone Åse og Tellef Kvifte spilte under seminaret på Nasjonalbiblioteket.
Foto: Sigrun Åland

Maskiner kan svinge

- Forestillinger om maskinmusikk som noe statisk og sterilt er passé, sier professor Anne Danielsen.

Utgangspunktet for forskingsprosjektet «Rhythm in the Age of Digital Reproduction» ved Universitetet i Oslo har vore spørsmålet om korleis sound og rytme i groovebasert afrikansk-amerikansk musikk har vorte påverka av maskinbruk eller digital musikkteknologi i komposisjon, produksjon og framføring. I forrige uke blei det femårige prosjektet feira med seminar og boklansering på Nasjonalbiblioteket i Oslo.


Stor lokal gruppe
Antologien «Musical Rhythm in the Age of Digital Reproduction» presenterer resultata frå prosjektet. Boka er redigert av professor Anne Danielsen, og i tillegg til henne er sju av dei andre bidragsytarane også tilknytt den lokale gruppa frå Institutt for musikkvitskap ved UiO. Fleire leiande internasjonale populærmusikkforskarar har også bidrege med eigne kapittel.

Redaktør og prosjektleiar Anne Danielsen, har lenge vore oppteken av rytme og groove. Tidlegare har ho gitt ut boka «Presence and Pleasure. The Funk Grooves of James Brown and Parliament». På spørsmål om kva den nye antologien kan tilføre populærmusikkforskinga, kan Danielsen vise til både nye omgrep og perspektiv.

- En av de tingene som blir veldig tydelige er at maskinene også kan svinge. Forestillinger om maskinmusikk som noe statisk og sterilt er passé. Generelt er det i vår tid ofte veldig vanskelig å trekke et klart skille mellom spilte og maskingenererte elementer, sier Danielsen.


Brukes innenfor rammene av tradisjonen
En annen viktig innsikt angår sampillet mellom tradisjoner og teknologi, at teknologien alltid tas i bruk innenfor rammene av en eller annen tradisjon og at dette i stor grad påvirker hvordan man bruker teknologien.

- Når digital teknologi tas i bruk i countrysjangeren brukes den til å lage mer country, mens når den tas i bruk i afroamerikanske musikkformer som neo-soul og moderne r&b brukes den til å utvikle det rytmisk fundamentet som allerede lå i tradisjonen. I de sistnevnte sjangrene er det samtidig tydelig at maskinene tilfører en rytmisk gestikk og et lydmateriale som ikke var der fra før. Sist, men ikke minst har vi utviklet nye begreper og perspektiver for analyse av rytme. Her ligger forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo langt framme i en internasjonal sammenheng, sier Danielsen.

- Kvifor er det viktig å å ta opp desse problemstillingane i forskingssamanheng?

- Samspillet mellom teknologi og tradisjon er et spørsmål som er aktuelt for mye mer enn de konkrete populærmusikalske strømningene vi har undersøkt. Det er også interessant å se nærmere på den musikken som man kanskje kan anta blir stående som den typiske for den aktuelle tidsperioden - hva er den typiske tidssignaturen for rytmisk musikk laget rundt årtusenskiftet? I tillegg gir prosjektet viktige bidrag til en mer generell forståelse av hva rytme er, og hva som er viktig for erfaringen av lydlige, rytmiske fenomener i sin allminnelighet.


Utfordringar
Den generelle teknologien utviklar seg med stor hast, og det skal godt gjerast å halde seg oppdatert på endringane som stadig dukkar opp. Dette er også tilfelle når det kjem til musikkteknologi, og Danielsen fortel at det å halde seg oppdatert har vore ei av utfordringane undervegs i forskingsprosjektet.

- De teknologiske mulighetene endrer seg fort, så når man tror man forsker på samtidens løsninger, viser det seg fort at det man snakker om egentlig allerede er fortid. Det har også vært en utfordring å gi ett samlende svar på hva som kjennetegner endringene i rytme og sound i computerbasert rytmisk musikk i den aktuelle perioden (årene rundt årtusenskiftet) fordi det er så mange ting som skjer parallelt. Men det at det er mange tendenser på en gang er jo også et svar.

Del artikkelen på:
                    |     Mer
Tone Åse og Tellef Kvifte spilte under seminaret på Nasjonalbiblioteket.

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no