Se til rosabloggerne
De nominerte til "Årets innovatør"-stipendet viser at det er liten reell innovasjon blant norske musikere, mener ekspert på internettmarkedsføring. Se til rosabloggerne, sier han.
De nominerte til Spotify- og Spellemannstipendet for “årets innovatør” ble offentliggjort fredag. Stipendet på 25 000, pluss en promopakke fra Spotify verdt 200 000,- skal gå til en artist eller band som “i løpet av 2010 har utnyttet de uendelige mulighetene den nye teknologien åpner for til å kommunisere med publikum på en kreativ, nyskapende og inspirerende måte.”
I en pressemelding fra Spotify opplyses det at de nominerte er:
Lars Vaular, blant annet fordi “hans hyppige tvitring fascinerer fansen, og bloggen har blitt en hub for å nå ut til publikummet med musikken”.
Kaizers Orchestra, fordi de “fikk mye oppmerksomhet i fjor da de oppfordret usignerte artister til å delta i en konkurranse om å skape en coverversjon av deres singel Hjerteknuser - før det fantes mulighet til å høre selve originalversjonen. Her var sosiale medier essensielt for spredning og blest rundt stuntet.”
Bjørn Eidsvåg, fordi han er “dypt involvert med publikummet sitt gjennom sosiale medier. Han løfter frem tankevekkende emner og aktuelle saker med en åpensinnet tilnærmingsmåte.”
Röyksopp, blant annet fordi de har “laget en remix-konkurranse på SoundCloud og en musikkvideo-konkurranse basert på sporene fra deres siste album. Det å skape nye måter å jobbe tett sammen med sine fans gir et inspirerende eksempel på musikk innovasjon.”
MadCon, fordi de “norske kongene av YouTube har bevist viktigheten og styrken i digital musikkdistribusjon og det å bygge relasjoner til fans i Norge og utland gjennom sosiale medier.”
Stort sett dreier det seg altså om folk som er flinke til å bruke twitter, blogger og YouTube. Er det utnyttelse av “de uendelige mulighetene” til å gjøre noe “kreativt, nyskapende og inspirerende” i 2011?
De norske kongene av YouTube
Tradisjonell bruk av etablerte medier
- Det er klart at dette ikke handler om innovasjon i stor forstand. Det er stort sett helt tradisjonell bruk av godt etablerte medier, sier Jørgen Helland. Han jobber med internettmarkedsføring i konsulentselskapet Halogen.
Han mener at Lars Vaular er en kjempeflink blogger, som viser en grunnleggende forståelse for hva en god internettopplevelse kan være.
- Men om dette er innovasjon, så er det innovasjon for noen som ikke vet hva blogging er. Eller som ikke har skjønt hvordan plattformen kan utnyttes.
- Sier det noe om det gjennomsnittlige kompetansenivået i digital kommunikasjon i norsk musikkbransje?
- Ja, jeg tror at for alle bransjer som har et veldig trygt og opparbeidet system, så er mye skrudd sammen for å benytte de kanalene en allerede mestrer. Når artistene selv tar grep på et eller annet nivå, vil det bli sett på som innovasjon nesten uansett. Nå er ikke jeg noen ekspert på musikkbransjen, men en ser jo at den tradisjonelle livssyklusen til artister, der man er veldig synlig en periode for så å forsvinne for å skrive mer musikk, er i rask endring. Artister har ikke lenger råd til å være uaktuelle i hele den perioden det tar å lage ny musikk.
- Bjørn Eidsvåg er en veldig god twitrer. Er det innovativt?
- Vel, han er både en aktiv twitrer og har også utfordret Thomas Dybdahl til å lage musikk via YouTube – slik gjorde de deler av den kreative prosessen åpen for andre. Det var interessant, men helt uvanlig var det vel ikke. Slikt skjer hele tiden i sosiale medier. Men Eidsvåg er veldig modig. Sånn sett kan han vise veien for mange artister, men samtidig må man huske at han kommer fra et helt annet sted enn andre norske artister. Han er kjent og godt likt, og har et bra grep om hvordan folk tenker.
Vinneren av Röyksopps videokonkurranse
Omvendt pyramide
Flere norske band og artister vet å benytte de mulighetene som finnes i sosiale medier, påpeker Helland.
- Jeg synes ikke noen norske band virker å være så innovative i den forstand at de tilfører noe nytt i sosiale medier. Men det er mange der ute som er flinke til å bruke de redskapene som er tilgjengelige. Vaular og Eidsvåg er flinke, og Kvelertak er veldig flinke på Facebook. De har skapt et helt lite samfunn rundt bandet sitt der.
- Hva kan man lære av de beste internasjonale artistene om bruk av sosiale medier?
- At man må være til stede hele tiden, og gi de som følger deg en følelse av eksklusivitet og nærhet. Når vi snakker med våre kunder om strategi og taktikk for sosiale medier, snakker vi ofte om den omvendte pyramiden – man må begynne med de få man kjenner, og sprer budskapet videre derfra.
Se til rosabloggerne
Helland mener norske musikere kan ha mye å lære av rosabloggerne.
- De største rosabloggerne i Norge tjener kanskje 100 000 kroner i måneden på å i praksis bare dele livet sitt. Hvor mange norske artister er på det nivået?
- Men tjener ikke rosabloggerne penger på reklame og produktplassering?
- Nei, det handler ikke om den ekstreme annonseringen man ser i rosabloggene. De er mer et eksempel på hvordan artister kan skape kontakt på kryss og tvers av plattformer og utgivelser ved å gi mer av seg selv. Vi kommer riktignok helt sikker til å se en masse eksempler på folk som selger helt fullstendig ut, men slik har det jo for så vidt vært alltid. Spørsmålet blir da: skal man selge seg til en annonsør, eller skal man selge seg til publikasjoner som Se og Hør? I det første tilfellet har man mer kontroll. Jeg mener at rosabloggerne har mer kontroll over hva som kommer ut rundt dem, og at de per i dag sannsynligvis får inn mindre penger enn det de faktisk er verdt, i anonnsekroner. De når rett ut til en veldig spesifikk målgruppe. Slikt er gull verdt for annonsører, og det er en ting artistene kan ta lærdom av.
Reell troverdighet
For å få gjennomslag med en kampanje i sosiale medier, gjelder det tilsynelatende å være først ute med en eller annen ny taktikk. Det blir aldri helt det samme å gjøre noe andre gangen.
- Kaizers gjennomførte sin Hjerteknuser-kampanje like etter at Fjorden Baby! hadde gjort noe lignende via musikkmagasinet ENO. Fjorden-stuntet slo aldri helt gjennom, derfor kunne Kaizers gjøre det samme, men det neste bandet som kommer med et lignende stunt vil bli seende litt keitete ut. Og alle kan jo ikke ha remix-konkurranser, heller?
- Det interessante med Hjerteknuser-kampanjen var litt det samme som med Eidsvåg og Dybdahl, at de åpnet seg opp på et vis og gav noe meningsfullt til publikum ved at publikum kunne ta del i verket. Det er helt rett at neste gang noen gjør noe lignende vil det bli litt kleint, men en eller annen versjon av dette får vi nok se ganske snart. Jeg håper at ikke redselen for at noe ikke skal være nytt nok, hindrer folk fra å komme med ideer. Og dette med at alt skal være nytt hele tiden, preger nok mer musikkbransjen enn andre steder. Mine kunder vil nesten ha det motsatte: de vil helst se bevis på at noe har fungert tidligere, før de går for det. En annen ting er at man lukter jo på Kaizers at de gjør dette for å få oppmerksomhet om sangen sin, ikke fordi de er så nysgjerrige på andres versjoner. Å ha kampanjer som er mer preget av en reell troverdighet og et reelt forhold mellom artistene og fansen vil bli viktigere fremover.
