Arild Andersen
Foto: arildandersen.com

Støtte gjør norske musikere konkurransedyktige

Å få dekket reiseutiftger av norske støtteordninger er ikke det samme som å dumpe honoraret, sier jazzmusiker og komponist Arild Andersen, som har reist i over 40 år.

Arild Andersens første tur ut av Norge var til Montreaux, Sveits i 1968 med Jan Garbarek, Karin Krog, Terje Bjørklund og Jon Christensen. Siden har komponisten og jazzbassisten reist hyppig både med norske band og som medlem i internasjonale konstellasjoner. Han booket alle sine band selv helt til slutten av 1990-tallet.

- Vi hadde aldri støttepenger på 1970-tallet og 80-tallet, og det fantes ikke management i Norge som booket internasjonalt. Reisestøtte i den grad vi ser nå har dukket opp de siste ti årene, og flere og flere få støttepenger, sier han.


Les også: Den norske forbannelsen


Støtte ikke honorardumping
Han har flere ganger opplevd at bandet hans er ønsket, men samtidig fått forespørsel om reisen kan dekkes.

- Noen europeiske arrangører tror at alle har like mye støtte og at man bare kan knipse med fingeren så betales reisen med støttepenger fra Norge. Det stemmer jo ikke. Man får stort sett et brutto honorartilbud fra arrangører i Europa som fungerer bra for europeiske band, men som blir for lite for et band fra Norge.

Arild Andersen Group har fått ensemblestøtte fra Norsk kulturråd de to siste årene.

- Det betyr at jeg kan dekke reiseutgiftene for viktige jobber, men det er ikke det samme som å dumpe honoraret.

- Opp gjennom årene har jeg vært den dyreste å hente når jeg gjør jobber i internasjonale band, fordi mens de fleste europeiske musikerne tar tog eller kjører bil er jeg avhengig av fly. Flyselskapene tar igjen lave billettpriser på bagasjeavgifter. Musikere sliter fælt i forhold til frakt av instrumenter. For å utjevne slike ting er det bra med støtteordninger som gjør at vi kan konkurrere på samme prisnivå med de i Europa.


Ønsker stabilitet og bred fordeling
Med få unntak, deriblant støttepenger fra Fond For Utøvende Kunstnere som finansierte en solojobb på vestkysten av USA, bruker Andersen ikke støttepenger for å dekke reise på personlige jobber.

- På de jobbene jeg har gjort med eget band i internasjonal sammenheng vurderer vi og Kalleklev management fra sak til sak hva de enkelte betaler og bruker støttepenger til reise når det er viktige jobber.

Andersen synes støtteordningene fungerer bra, men savner stabilitet.

- Det kan gjøre at man sier ja til en jobb fordi man vet at kan få dekket toppfinansieringen og uventede utgifter som flypriser og overvekt fordi det alltid ligger noe i bunn. Konsertmarkedet er veldig ustabilt og tingenes tilstand kan vise seg å være annerledes enn de var tre fire måneder i forveien. Det kunne vært mer stabilt om de store pottene og stipendene ble fordelt på flere.


Les også: Hva betyr "stor i utlandet"?


- Det vil alltid være skjevheter om man går i detaljer, men det er ingen som er så mye bedre eller fortjener 800.000 eller 1 million kroner mer enn bandet i kjelleren ved siden av. Det ville vært fornuftig om flere fikk av potten, mener han.

Del artikkelen på:
                    |     Mer
Arild Andersen

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no