Omlegging av Rikskonsertene kan gå ut over det rytmiske
INNLEGG: Hvorfor er det slik at når de rytmiske sjangerne og formatene skal styrkes må man legge ned noe annet, spør musiker og produsent Anders Eriksson.
Alle er enig i at Norsk kulturråds støtteordninger til arrangører og musikere bør få utvidede budsjettrammer. Norsk kulturråds fagkompetanse er svært viktig når det gjelder håndheving av kvalitetsbegrepene, uansett sjanger.
Men når man ønsker å overføre ressurser fra Rikskonsertenes offentlige konserter til kulturrådets støtteordninger snakker man i stor grad om penger som allerede i dag blir brukt til formidling av rytmisk kvalitetsmusikk; jazz, folkemusikk, verdensmusikk, rock og nyskapende hybrider. Og de vil forhåpentligvis bli brukt til samme formål hos Norsk kulturråd.
Les også: - Merkelig prosess rundt Rikskonsertene
Men hvorfor er det slik at når de rytmiske sjangerne og formatene skal styrkes må man legge ned noe annet? Når det gjelder utbygging av det klassiske musikkfeltet er det ikke slik. I Norge legger man ikke ned ett symfoniorkester for å starte et nytt. Her bør Samstemt-aktørene tenke seg om før de møter seg selv i døra ved neste regulering som berører deres sjangerkrets.
Statistisk Sentralbyrås kulturbruksundersøkelser viser at publikum er opptatt av rytmisk musikk. Allerede i 2004 slo SSB fast at 47% av befolkningen i alderen 9-79 år hadde vært på konsert med rytmisk musikk de siste 12 månedene. Likevel ligger gjennomsnittslønnen for rytmiske musikere også i 2011 langt under fattigdomsgrensen.
Les også: - På høy tid å gjøre en omfattende evaluering av Rikskonsertene
Jeg deler Renée Rasmussens og MFOs bekymring når det gjelder utøvernes inntekter. Jeg tror at man gjerne kan se over og reorganisere Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet. Men Norsk kulturråd bør få nye friske penger over statsbudsjettet til arrangør- og musikerordningene.
Da får man heller dempe veksten i de statlige bevilgningene til andre områder av musikkfeltet. For eksempel de områdene der musikerne er fast ansatte og har lønn på nivå med resten av befolkningen.
