Begynn tidlig
INNLEGG: Jenter må tørre å selv gjøre utradisjonelle valg, skriver Rolf Graf, redaktør i MusikkPraksis.
Denne teksten er et svar på innlegget "Gutteband, syngemenn og andre gode ord".
Noe av premisset for at kjønnsroller leder til ulik fordeling mellom hva unge gutter og jenter velger av musikalsk retning, starter allerede i barneskolen og i hjemmene. Men den fortsetter i utdanningsinstitusjonene.
Vi ser resultatet tydelig når folk søker seg inn på utdanning eller skaper seg en egen karriere som musikere/utøvere. 9 av 10 kvinnelige studenter i bransjekunnskap hos NISS - der Audun Molde, forfatteren av innlegget "Gutteband, syngemenn ..." jobber, er soloartister og stort sett sangere. Jeg underviser i bransjekunnskap på samme sted og antar at 1/3 av studentene der er kvinner mot 2/3 menn. Størstedelen av guttestudentene spiller sammen med andre i band. De søker seg i større grad mot felleskap basert på bandkonstellasjonen. Jentene prøver tradisjonelt å skape seg en karriere som vokalsolister. De må prøve å finne musikere som backingband. Noen jenter jobber i duo-formatet, da gjerne som frontfigur, med en teknisk begavet gutt som bakmann, programmerer, teknisk kyndig etc.
Tålte korrigering
Èn av jentene spiller gitar som hovedinstrument. Hun fikk straks jobb i et band, ikke minst på bakgrunn av at hun hadde evner som gikk på det sosiale, det å tørre å ta kontakt, skaffe seg et nettverk, samt mot til prøving og feiling. Hun fikk også gode tilbakemeldinger på at hun tålte korrigering, innspill og forslag levert i en direkte tone.
Her ligger etter mitt skjønn mye av ferdigheten det er å kunne overlever i musikkbransjen: 1) Du må tørre å ta kontakt. 2) Du må gjøre hjemmeleksen din men tørre å prøve og feile. 3) Det er lettere å spille i et band enn å være soloartist. 4) Du må tåle saklig korrigering, uten å forveksle dette med personlig kritikk.
Det starter hjemme
Jeg tror veldig mye av problematikken ligger et sted i dette komplekset. Man må tørre (selv) å gjøre valg som kan endre fastlåste dogmer. Kommer det dyktige bassister, keyboardister, gitarister som også tilfeldigvis er damer, så står musikk-Norge klare for å ta dem i mot med åpne armer. Datteren min spiller trommer, noe som er forjævlig høyt hjemme, men det er her det starter. Foreldre må kunne gi unger av begge kjønn muligheten til å bli glad i "utradisjonelle" instrumenter utover det vi oppfatter som standardvalg.
Utfordringer
Utfordringen til Audun Molde, faglig ansvarlig hos NISS, er interessant og viktig ut fra problemstillingen han presenterer i sitt innlegg.
Kanskje får flere jenter muligheten til å komme ut fra NISS og andre utdanningsinstritusjoner med en annen kjønnsmessig ballast enn da de kom inn? Som gitarister og bandmedlemmer? Produsenter og teknikere? Programmører og scenearbeidere? Som kan operere clic-track på livejobben, prate med publikum og spille gitar med et arsenal av effektpedaler foran beina?
Jentene må tørre, de må få muligheten og de må få lov til å feile for å av dette bygge erfaring. Men selv må de fokusere på samarbeide på flere plan enn å la guttestudentene spille låtene de har snekret sammen i ensomme øyeblikk på hybelen … Og stå foran å synge med bandet tradisjonelt tre skritt lengre bak.
Siste kommentarer:
5 lokale kommentarer til denne artikkelen
SAMARBEID OG SAMARBEID.
Skrevet 05.05.2011 08:57 av Tove Nilsen
Jeg har selv spilt i band i mange år og endte opp som alene etter å ha møtt en mur. Denne muren er menns holdninger til mine korrigeringer. Er du helt sikker på at ei talentfull jente på trommer kan korrigere bassisten sin ved å si at han må bli tightere, uten at ansiktet fordreier seg littegrann? Jeg opplevde å ikke bli hørt. Så løsningen for meg var å gjøre alt selv.
Jeg tror ikke denne muren er bevisst seg selv. Jeg skal forklare hvorfor. Gutter liker å hjelpe talentfulle jenter, de liker å jobbe med dem, MEN gutten bestemmer selv hvordan hjelpen skal høres ut. Hvis denne jenta sier at det ikke er bra nok, får pipen en annen lyd. Enten blir du overhørt, eller så blir du sett på som sær. Jeg har blitt kalt primadonna mange ganger. Og bare fordi jeg har ønsket meg kontroll over mine egne låter.
Kanskje det er disse holdningene som får jentene til å holde munn. De forstår at skal de få hjelp, så må de la guttene får styre hjelpen, alternativet er å gjøre alt selv. Og det er den lengste veien å gå. Det er nesten ingen som går den veien. Du bruker begrepet samarbeid for å beskrive virkeligheten. Men i et samarbeid er det alltid noen som har siste ordet. Og det er ofte guttene. Og hvorfor skal de ha det?
Det snodige er at en mannlig låtskriver har slaver rundt seg. Han er et geni. De sloss om å få spille med vedkommende. Men når ei jente sier: "Det du gjorde der, på begynnelsen av låta, det holder ikke mål. Du må være meir bakpå!" Vel, da er du primadonna. Du er iallefall ikke et geni.
Jeg håper det engang bare blir stas bare å lage fin musikk. Uten å måtte tenke på hvem som er sjefen.
SERIØS
Skrevet 05.05.2011 15:09 av Rolf Graf
Jeg har vært så heldig å få spille med mange dyktige damer som både har vært bandledere og frontfigurer. Eksempelvis Ingrid Bjørnov og Ingrid Kindem som bandledere, og Anne Grethe Preus, Elisabeth Andreassen, Sissel Kyrkjebø, Trine Rein og Merethe Trøan som vokalsolister/låtskrivere/tekstforfattere. Kommer noen med innspill til andre løsninger eller mener noe ikke fungerer slik man ønsker, prøver musikerne å imøtekomme disse. Man må ikke alltid være enig, men man bør sjekke ut andres løsninger. Gidder du ikke det, har du ikke jobb.
VALG.
Skrevet 05.05.2011 17:46 av Tove Nilsen
Det er ikke alle som møter muren. Eller ser den. For å se den må jeg skjønne hvorfor jeg får de alternativene jeg får når noe skal løses. Jeg har valgt å lage mine egne. Det finnes mange måter å jobbe med musikk på. Vi får alle finne den som passer oss best. Takk for innspill.
NIVÅFORSKJELL
Skrevet 10.05.2011 16:51 av Kj. Edlie
De musikerne Tove Nilsen beskriver er på et lavere nivå? Der kan jeg tenke meg at denne 'glassveggen' er mer reell. Som amatør blir mer sår over å få kritikk, og det er kanskje mer prestisje å unngå det; spesielt fra jenter.
Samtidig må kanskje jenter OGSÅ (til og med dette!) tørre å gi blaffen litt mer. Dvs. om gutte-gitaristen blir sur over å få konstruktiv kritikk (og surere når det kommer fra ei jente), så er det egentlig hans problem. I hvert fall på sikt. Litt sånn 'saklig kynisme' - ja takk!
OPP OG NED.
Skrevet 11.05.2011 18:34 av Tove Nilsen