Næringsspons gir "enorm frihet"
I Frp-kommunen Os sponser fiskeoppdretterne ny opera.
Fredag åpner det nye kulturhuset Oseana i Os kommune.
Ideen ble klekket i 2007, da skipsreder Per Grieg sr. gikk til ordfører Terje Søviknes med en stor kunstsamling han ville gjøre tilgjengelig for offentligheten. Grieg ønsket å sette opp et kunstmuseum hvis kommunen kunne skaffe strandtomt. Siden har ideen vokst raskt, og til åpningen kan det 5800 kvadratmeter store Oseana Kunst & Kultursenter by på ikke bare Griegs kunstsamling og en restaurant, men også kapasitet til å presentere alt fra operaoppsetninger til mindre konserter for opp til 1500 publikummere.
I tillegg er Oseanas ytre kledd i Norges største solcellepanel og det statlige miljøforetaket ENOVA har plukket det ut til å være et "forbildeprosjekt". Er bygget også et kulturelt forbildeprosjekt?
- Skår i gleden
I et totalbudsjett på godt over 200 millioner kroner har Os kommune spyttet inn over 60 millioner kroner. Hordaland fylkeskommune har bidratt med 11 millioner, resten er private midler. Kritikere mener at huset kommer til å bli et stort økonomisk problem for kommunen, og at det allerede har gått ut over andre oppgaver, som for eksempel vedlikehold av skoler. Oseana er fremdeles ikke fullfinansiert.
- Det er et lite skår i gleden. Det var fire parter inne i starten da vi hadde møte med Trond Giske for fire år siden. Han poengterte at om vi greide å bli prioritert som kulturhus nr. 1 i Hordaland var det bare et spørsmål om når vi ville få penger. Dessverre har staten uteblitt, og derfor er det hull vi må dekke på et eller annet hvis, sier Fremskrittspartiets ordfører Terje Søviknes til Ballade.
Les også: - Frp er et kulturparti
Har gått runder
Dagen etter åpningen er det premiere på "HavFest - en folkeopera" skrevet av Glenn Erik Haugland og Heidi Tronsmo i Opera Omnia. Komponist Haugland står selv på valglistene til partiet Venstre i Os.
- Dette er fantastisk kult på mange måter, og det er mye som er spesielt med Oseana og “Havfest”. Det ene er at Oseana er et kommunalt og privat samarbeid, og det er spesielt at det er en Frp-kommune som går inn for å bygge et kulturhus. Jeg gikk noen runder på hvordan jeg skulle tolke det, men nå er det gjort. Vi ser på dette som en mulighet og en ny plattform for oss å formidle kunst og kulturinnhold. Vi kan rett og slett kalle det en slags åpning inn mot et segment i befolkningen som har litt fordommer mot det jeg står for i kultur- og miljøpolitikken.
Flere paradokser
Haugland mener Frp-ordføreren har vært bemerkelsesverdig i forhold til å drive fram Oseana og “Havfest”. Operaen er nesten 50% privat finansiert, noe Haugland karakteriserer som spesielt. Grieg Foundation har betalt 700.000 kroner av et budsjett på 2,5 millioner kroner og flere fiskeoppdrettsselskaper er også med på å sponse operaen.
- Vi er litt stolte av den biten der. At det er mulig å få til en slik kombinasjon av offentlig og privat finansiering. Jeg er imidlertid redd for at det kan tas til inntekt for en Frp-tenkning som sier at man kan skjære ned de offentlige midlene til kultur. De trenger vi fortsatt sårt. Det er ett av flere paradokser i dette prosjektet.
Både Haugland og Heidi Tronsmo mottar Statens garantiinntekt for kunstnere, og mener at uten den ville ikke prosjektet kunne blitt til. For to år siden gikk Søviknes og Siv Jensen ut mot denne garantiinntekten.
- Men det er vi som står for verdiskapningene i kulturlivet, og det forstod Søviknes. Det er en åpen holdning som ikke ligner på det lukketheten man ser for øvrig i det samme partiet. Det er veldig spennende, sier Haugland.
Ønske-ordføreren
Har Søviknes blitt rød, spurte TV2 da planene for Oseana ble lagt fram. I en reportasje i Dag og Tid 10. juni i år etterlyste Søviknes langt mer privat finansiering i kultursektoren. Samme dag skrev Dagens Næringsliv om den nye og topptunge handlingsplanen for kultur og næring som den rødgrønne regjeringen skal presentere i 2012. Næringsminister Trond Giske, kulturminister Anniken Huitfeldt og kommunalminister Liv Signe Navarsete fronter økt interaksjon mellom kulturfeltet og næringslivet, og ett av målene er at kulturnæringene skal øke sysselsettingen i distriktene.
- Er Søviknes ordføreren de rødgrønne ønsker seg?
- På dette punktet definitivt ja, sier Haugland.
- En større sammenheng mellom kultur og næringsliv har regjeringen snakket om i mange år. Det er to aspekter ved dette. Kultur er næring, det er en av verdens største industrier når man tar med medieindustrien. Vi leverer unyttige varer som det heter, men det er faktisk penger i dette. I filmsektoren er det vanlig å hente investorer.
Enorm frihet gjennom private penger
Haugland mener at den rødgrønne regjeringens problem er at kunstnere på den siden oppfatter private penger som skitne penger.
- Det er en slags angst overfor næringsaktører, at de skal gå inn å styre kunsten. Det er ikke min opplevelse i det hele tatt. Tvert i mot opplever jeg en enorm frihet. Denne forestillingen er grunnleggende kritisk til Frps kulturpolitikk og de negative miljømessige konsekvensene av fiskeoppdrett, men sponsorene legger ikke bånd på oss i forhold til budskapet i “Havfest”.
Les også: Aps idealordfører kan ligne på Søviknes
God tradisjon
“Havfest” befinner seg i folkeoperatradisjonen etter “Tryllefløyten” av Mozart, mener komponisten
- Han ble i sin tid bedt om å skrive en folkeopera, og ikke for det blaserte Wienpublikummet. George Gerswhins “Porgy & Bess”, “Tolvskillingsoperaen” av Brecht og Weill er begge folkeoperaer som henvender seg til og tar innover seg de referansene som publikum det er skrevet for har. Det interessante er at alle har en politisk undertekst. Jeg skriver for osingene og “Havfest – en folkeopera” er definitivt underholdning, men det er mer enn det, sier Haugland.
- Staten burde komme raskere på banen
Oseana skal driftes av et kommunalt foretak basert på forretningsmessige prinsipper, og huset skal drive kommunale aktiviteter, drive utleie, stå for store og små arrangementer og innrette seg mot næringsliv og konferansemarkedet.
- Et lite budskap fra meg, og det har jeg framført overfor Giske og nåværende politisk ledelse, er at når det dukker opp private krefter som i dette tilfellet, der Grieg har lagt på bordet over 60 millioner kroner, da burde det offentlige, inklusive staten, vist sin besøkelsestid og vært på banen og backet opp med statlige midler. Det er på denne måte man kan la én offentlig krone yngle til tre ved å samarbeide med det private. Hvis man ønsker å få mer ut av det offentlige engasjementet i kultursektoren burde man vært raskt på pletten. Det er et lite stykke igjen på veien til det, sier Søviknes.
- Tror du de pengene vil komme?
- Vi har søkt før, og har en søknad inne til neste års statsbudsjett. Jeg synes det ville vært rimelig. Rent kulturpolitisk er jeg litt redd for at det statlige systemet innenfor kultursektoren er for rigid. Litt av forskjellen på det offentlige og private er at man snur seg litt fortere i privat sektor, og ikke har så mange beslutningsnivåer.
Et handlekraftig samarbeid
Søviknes mener det tar for lang tid før det offentlige kan matche det private, og at det må gjøres noe med dersom offentlig private kapital kan fungere sammen.
- Vårt eksempel igjen er ganske godt. Grieg sr. er nærmere 80 år og han ville realisere dette i sin tid. Vi måtte smi mens jernet var varmt for å få realisert denne unike muligheten. I et sånt tilfelle burde etter mine vurderinger det offentlige bidra relativt raskt. Fremskrittspartiet har vært kritiske til fastlåste tilskudd der det offentlige står for alt. Vi vil få til gode kreative løsninger i skjæringspunktet mellom private og offentlige. Dette er et skoleeksempel, det er ikke mange i Norge som har bygd et slikt hus på så kort tid fra idé til ferdigstilling. Dette har vært et eksempel på offentlig-privat handlekraft, sier Søviknes.
Høyere kompetanse nå
Regjeringen har bestemt å legge ned Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet fra 2012, omtrent samtidig som handlingsplanene for kultur og næring, med distriktsprofil, skal legges fram. Pengene fra Rikskonsertene skal omdisponeres til Norsk kulturråd som blant annet skal kanalisere disse videre til lokale arrangører.
- Haugland, på bakgrunn av din erfaring med Oseana, hva er din beskjed til norske kulturhus som i større grad må programmere i samarbeid med kommersielle aktører etter at de ikke får samme tilbud fra Rikskonsertene lenger?
- Man kan kalle det kommersielle eller frie aktører - jeg ser uansett at den kunstneriske kompetansen er mye høyere nå enn for 10 år siden. Vi har sterkere regional enheter som kan produsere kunst på samme nivå som i Oslo. Det er mer penger også i det lokale næringslivet. Jeg tror derfor det er mulig at man får etablert produksjonsenheter som kan være med å fylle gapet etter at Rikskonsertene offentlige konsertvirksomhet blir lagt ned.
