GramArt støtter omleggingen

INNLEGG: Alt i alt kommer artistene styrket ut av omleggingen av Rikskonsertene, skriver Elin Aamodt, daglig leder i GramArt.

Kulturdepartementet har avgjort at Rikskonsertenes offentlige konserter skal legges om.

Skoleturnéordningen består og av Rikskonsertenes 10.000 årlige konserter, opprettholdes 9.700 skolekonserter. Det er altså kun de 300 offentlige konsertene det dreier seg om, fordelt på 20-30 turnéer med et årlig budsjett på 30 millioner kroner. Det er disse midlene departementet har avgjort skal omdisponeres til musiker- og arrangørstøtteordningen under Kulturrådet.


Samleside med alle sakene om omleggingen av Rikskonsertene


Spørsmålet er hvordan disse 30 millionene best kommer norsk musikkliv, og norske artister, til gode. Gjøres dette best ved å la Rikskonsertenes offentlige konsertordning bestå (i forbedret utgave) eller ved en omdisponering av midlene slik departementet har bestemt?


Lang debatt
Debatten om Rikskonsertene har pågått lenge. Etter etableringen i 1968 har forutsetningene for Rikskonsertenes eksistens og mandat endret seg, blant annet ved at konsertmarkedet har utviklet seg, antall profesjonelle musikere økt og at musikklivet generelt har blitt styrket og profesjonalisert.

I lys av dette er det etter GramArts syn svært fornuftig at departementet har stilt spørsmål til om vi i 2011 har behov for en statlig konsert- og turnéprodusent.

GramArt har derimot ikke på noen måte selv tatt initiativ til eller vært pådriver i prosessen for å legge ned Rikskonsertenes offentlige konserter. Vi støtter Rockforbundets utspill ”omleggingen kan føre til ytterligere profesjonalisering i bransjen”, med oppfordring til å lese dokumenter og historikk i saken istedenfor å finne syndebukker dersom man er uenig i departementets beslutning.



Les intervju med Aamodt om omleggingen av Rikskonsertene



Forbedre, fornye og styrke
Artistorganisasjonen GramArt representerer de aller fleste av Norges musikkartister. GramArts fokus i debatten har vært, og er, konsekvensene for norske artister, og i særdeleshet våre medlemmer, på kort og lang sikt. Vårt syn har i prosessen forsøkt å være nyansert og få det beste ut av dagens offentlige Rikskonserter og samtidig forbedre, fornye og styrke artistenes rolle og muligheter for turnering.

Våre nærmere 4000 medlemmer er imidlertid delte i synet på hvilken rolle Rikskonsertene har og bør ha.

Vi ser viktigheten av Rikskonsertene som en viktig konsert- og turnéprodusent ved egne produksjoner (som Ivar Peersen så korrekt beskriver i ”Rikskonsertene som fødselshjelper”).


Ressurs som forsvinner
Rikskonsertene har her vært en nødvendig sammenstillende og nytenkende ressurs og et viktig bidrag til utviklingen av musikknorge. Denne muligheten forsvinner kanskje nå, og det er synd. Rikskonsertene har også utført en viktig oppgave med å få kultur ut i distriktene, der kommersielle aktører ikke er til stede. Og ikke minst er Rikskonsertene en sikker oppdragsgiver ved at Rikskonsertoppdrag har gode økonomiske vilkår for de artistene som blir plukket ut.

På den annen side fremhever mange av våre medlemmer det uheldige ved at Rikskonsertene arrangerer subsidierte konserter i det samme markedet som det eksisterer gode kommersielle tilbud.

Er det staten og Rikskonsertenes rolle å arrangere konserter med populære artister direkte inn mot studentmarkedet? Og i de største byene?


Skaper frustrasjon
Aktørene, og artistene som selv arrangerer konserter i samme segment, blir nødvendigvis utkonkurrert i en slik situasjon. Dette skaper frustrasjon i et marked som er tøft nok som det er.

Flere artister har også kritisert forhold som ikke fungerer, blant annet svært varierende kvalitet på de lokale fylkesprodusentene. Det er også frustrerende for langsiktig arbeid og oppbygning av en artist at en offentlig aktør tar over turnérollen i en periode. GramArt kan heller ikke se noe som helst grunn til at offentlige musikkmidler skal brukes til å finansiere utenlandske artister på turné i Norge.

I tillegg er diskusjonen ømfintlig ved at det er et politisk-ideologisk element til stede. Legger man til at konsekvensutredningene har vært sparsomme, har GramArts vurdering vært og ikke ha en for høy faneføring i denne saken, men å ha fokus på målrettet arbeid for å fremme det som er våre viktige synspunkter i saken til det beste for artistene.


Tosporet prosess
GramArt startet derfor tidlig en tosporet prosess for best å sikre artistenes interesser på lang sikt. På den ene siden opprettet vi tidlig en direkte kontakt med Rikskonsertene for å forbedre de eksisterende ordningene, mens vi samtidig hadde dialog med departementets ønske om mulige endringer i Rikskonsertenes eksistensgrunnlag og mandat.

I denne prosessen har kjernen i GramArts argumentasjon vært å gi norske artister best mulige næringsvilkår i dagens musikkmarked samtidig som man opprettholder grunnlaget for konserter i distriktene.

I forhold til Rikskonsertene som en sikker og god oppdragsgiver, ser vi at mange artister nå vil miste et viktig inntektsgrunnlag og turneringsmulighet. GramArt har stor sympati for dette, og vi forstår godt at disse artistene er kritiske.


Alt i alt en styrking
Likevel mener vi at artistene som gruppe kommer styrket ut av omleggingen, ved at musiker- og arrangørstøtteordningene styrkes og dermed styrking av mulighetene til selv å arrangere og produsere konserter. Det hører også med at for mange av GramArts medlemmer er det en sjeldenhet å bli booket av Rikskonsertene.

Vi anerkjenner også Rikskonsertenes bidrag til at distriktene har fått et konserttilbud som neppe ville vært mulig dersom all økonomisk risiko var plassert hos kommersielle aktører alene, og GramArt har derfor vært opptatt av at omleggingen ikke utarmer kulturtilbudet i distriktene. Departementet har gitt konkrete uttalelser om at omdisponeringen ikke skal gå på bekostning av distriktene. I tillegg til at de lokale arrangørene styrkes gjennom midlene omdisponert til arrangørordningen, mener vi at distriktshensynet er ivaretatt men vil i prosessen fremover sørge for at dette blir fulgt opp.


Veien videre
Den foreslåtte omdisponeringen medfører endringer i retningslinjene for musiker- og arrangørstøtteordningene. Her gjenstår det mye arbeid.

GramArt vil være aktivt delaktig i prosessen, og vi håper Kulturrådet og departementet gir oss mulighet for en åpen og konkret dialog fremover, for å få sikre at de hensynene vi målbærer ovenfor blir ivaretatt i den praktiske utformingen av ordingene. Det er også viktig for GramArt å påvirke sammensetningen av fagutvalget for å sikre at ordningen blir til det beste for norske artister.

Derimot er vi fortsatt betenkte over at det finnes for lite penger i musikerordningen, og vil fortsette vårt arbeid med å få denne ytterligere styrket i tiden som kommer.

Samlet mener derfor GramArt at den omleggingen departementet tar til orde for er til det beste for norske artister på kort og lang sikt.

Vi tror rett og slett våre medlemmer får mest igjen for pengene ved å styrke artistene og arrangørene sin evne til selv å arrangere og produsere konserter. Vi mener det er god langsiktig kultur- og næringspolitikk og styrke artistene og artistenes apparat direkte. Bare slik kan man oppnå langsiktig verdiskapning, og støtte artistens langsiktig karriere og mulighet for inntjening.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Mer i MICs bransjeregister


Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no