Valgflesk eller velvilje?

Hvilke partier sier de skal prioritere kulturskolene – og hvilke gjør det faktisk?

Kulturskolene er lovfestet, men har ingen øremerkede midler fra staten. Dermed risikerer kulturskolene å stå på salderingslisten hvert år, om ingen kjemper deres sak.

Krf-leder Knut Arild Hareide fremmet nylig et forslag sammen med tre Stortingskolleger fra samme parti om å øke satsningen på kulturskolene.

– Mange kulturskoler har i dag lange ventelister. Høy egenandel ekskluderer dessuten mange barn fra å delta. Det er viktig at skoleslaget videreutvikles som et lokalt ressurssenter, hevdet Hareide.

Venstre har også lansert seg selv som det kulturskolevennlige partiet. De vil ikke ha øremerking av midler, men større muligheter for å inntektsgradere egenbetalingen.


Les også: Kulturskolelandet spriker


Frp er dyrest
I en stor undersøkelse av kulturlivet i kommune-Norge gjennomført at Norsk Kulturråd i 2009, gikk Arbeiderpartiet av med seieren som det mest kulturvennlige partiet i norske kommuner. Fremskrittspartiet ble kåret til det minst kulturvennlige, i tråd med det mange kanskje ville forvente.

Ballade har tatt for seg alle norske kommuner, deres satsning på kulturskoler, og samtidig sett på hvilken politisk ledelse de ulike kommunene har.

Dyrest er Frp-styrte kommuner. De har en snittpris på 2462 kr per år. Høyre ligger like bak, med en snittpris på 2403 kroner. Blant Norges ti dyreste kulturskolekommunene, har seks Høyre-styre. Leder i Bærum Høyre, Anne Lene Højem, vet ikke om det er tilfeldig.


Les også: Store prisforskjeller mellom kommunene


- Høyre er et kulturparti
– Høyre er et kulturparti, men har ofte politisk flertall i større bykommuner der det ofte er mange som ønsker et kulturskoletilbud og der ventelistene gjerne er lange. Det kan ha en sammenheng, uten at jeg vet noe entydig om dette, sier Højem, som selv er ansvarlig for Bærums kulturbudsjetter gjennom lederrollen i sektorutvalget for barn og unge i Høyrekommunen.

Sorterer en bort de aller minste kommunene fra statistikken, er det Høyre som har dyrest kulturskole. I kommuner med over 1500 elever i grunnskolen, ender de Høyre-styrte kommunene med et snitt på 2834.


SV-kommuner er rimeligst
Lavest ligger SV og Senterpartiet når alle norske kommuner er tatt med. SV har en snittpris på 1814 kroner, Sp-kommunene ender med et snitt på 2171 kroner.

Enda rimeligere kulturskole er det i kommuner som er ledet av en ordfører fra en bygdeliste eller en samlingsliste – de har en egenandel på 1686 kroner årlig for en kulturskoleplass.

Sorterer man ut de små kommunene, faller de fleste kommunene med SV-ordfører bort. Når de små kommunene ledet av Senterparti-ordførere sorteres ut av statistikken, ender Sp like under Høyre, som nest dyrest, med et snitt på 2705 kroner årlig.


Les også: - Kulturskoler jevner ikke ut kulturelle klasseskiller



Ser man på dekningsgraden, er det også her SV og Sp som har høyest andel, hvis man tar med alle norske kommuner. Henholdsvis 26,9 og 23,1 prosent av alle grunnskolebarna i disse kommunene har kulturskoleplass. Høyre- og Frp-styrte kommuner har lavest dekningsgrad. Arbeiderpartiet skriver i sitt partiprogram at de ønsker å tilby en kulturskoleplass til alle som ønsker det, men har et godt stykke igjen i dagens kommune-landskap.

De Arbeiderparti-ledede kommunene befinner seg i det nedre sjiktet når det gjelder andel barn som har et kulturskoletilbud, med en dekningsgrad på 16,7 prosent. Ser man på de ti norske kommunene med lavest andel elever, er seks av dem Arbeiderparti-ledet.


Les også: - Norges tristeste venteliste


På ventelistetoppen er det et flertall Høyre-styrte kommuner. Av de 15 kommunene med lengst ventelister, er ni Høyre-kommuner.

Inger-Anne Westby i Norsk Kulturskoleråd, vil gjerne løfte kulturskolene opp som et viktig valgkamptema og oppfordrer folk til å følge med både på politikernes løfter og praktiske politikk.

– Kulturskoler bør absolutt opp på agendaen som valgkampsak, mener Westby. Hun oppfatter ofte den politiske holdningen til kulturskolen som ”en mur av velvilje”. – Det er ingen som er imot kulturskolene, men heller ikke mange som løfter kulturskolene ut av den bakevja de mange steder er. En krone investert i kulturskolene, gir stor effekt, mener hun.


10 kommuner med lavest dekningsgrad i grunnskolen:

(Kommune / Partitilhørighet politisk ledelse / Dekningsgrad i prosent)

Marnardal / Ap / 1,3
Lødingen / Ap / 1,6
Gamvik / Ap / 3,5
Halden / Ap / 4
Fredrikstad / Frp / 4,4
Svelvik / H / 4,8
Aurskog / Ap / 5,2
Krødsherad / LL / 5,5
Selje / Krf / 6
Tjøme / Ap / 6,1




Andel grunnskolebarn med plass i kulturskolen, etter ordførers partitilhørighet

(Parti: Prosentandel)

SV: 26,9
Sp: 23,1
Venstre: 19
Andre: 17,9
Krf: 17,7
Ap: 16,7
Høyre: 12,9
Frp: 11,7




Partitilhørighet og gjennomsnittspris per elevplass per år:

(Parti: Gjennomsnittpris)

Frp: 2462
H: 2403
V: 2303
Krf: 2232
Ap: 2185
Sp: 2171
SV: 1814
Bygdelister/Andre: 1686

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no