Vil ikke være elite
Talentene i den nye musikklassen på Majorstuen skole liker ikke å bli kalt eliteelever. De synes det er rart at tilbudet i Oslo er blitt så omstridt.
I klasserommet A 24 på Majorstuen skole i Oslo gjør eleven i den nyopprettede eliteklassen i musikk forskjellige ting. Noen leser, mens andre gjør lekser. Kontaktlærer Åse Klæboe Booth går rundt og hjelper dem. Hun driver med differensiert læring, for her er det samlet elever fra femte, sjette og sjuende trinnet.
Les også: Kulturskolelandet spriker
- Øving en del av skolehverdagen
Musikklassen på Majorstuen skole er et samarbeid mellom Oslo kommune, Oslo musikk- og kulturskole, musikkinstituttet Barratt Due og Norges musikkhøgskole. Den ble opprettet i høst for å gi byens musikktalenter seks timer musikkundervisning i uken, i tillegg til det vanlige pensumet.
Den nye talentklassen har skapt debatt i flere aviser i de siste ukene, og blant annet har kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) uttalt i Aftenposten at hun er kritisk til at barn tas ut av nærskolen sin og deles inn i klasser basert på nivå.
Booth kan forstå det, men hun understreker at dette er et frivillig tilbud for å løfte musikktalenter.
- Det var disse elevene på nærskolen som måtte hjem med en gang når skoledagen var ferdig for å øve. Nå er øvingen blitt en del av skolehverdagen. Dessuten har de fått et miljø med andre musikkinteresserte elever. Etter at vi nå etter hvert får kartlagt elevene, kommer de til å følge undervisning i basisfagene engelsk, norsk og matematikk sammen med de andre elevene på sitt trinn, sier hun.
Kjenner seg ikke igjen
Sjuendeklassingene Dinah Noor Tormássy Iversen (12), Ilona Jentoft (11), Henrik Nordtun (12) og Simen Matsuzaki Haufmann (12) liker godt å gå i samme klasse med flere som er interessert i musikk.
Det gjør også tre av de yngste elevene, Eline Viktoria Rygg (10), Nin Shun Leung Gordon (10) og Christian Hernik Berlin (10). Men de fleste av dem synes det var trist å slutte på nærskolen sin.
- Vennene mine ble sinte, de kaller det for fiolinskole, sier Dinah.
Christian er usikker på om han vil fortsette i musikklassen. Han savner vennene på den gamle skolen sin på Ski.
- Jeg liker godt å gå på begge skolene, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, utdyper han.
Musikktalentene har hørt om kritikken av den nye klassen og at de kalles eliteelever. Det liker de ikke.
- Jeg kjenner meg ikke igjen i det og synes det er rart når folk sier at vi er eliteelever, sier Ilona, mens Simen mener at det er helt naturlig at elever deles inn i klasser etter hva de er interessert i.
- Det virker som at man i Norge ikke liker å dele inn klasser på denne måten, men det er helt vanlig i andre land, sier han.
Tilbud for de få
Organisasjonen Musikk i skolen arbeider for musikkfagets plass i skole og kulturliv og har ikke gjort seg opp en offisiell mening om det nye tilbudet til musikktalenter på i Oslo. Men musikkorganisasjonens daglige leder, Torunn Øvrebø Brotnow, deler gjerne noen tanker hun har om tilbudet på Majorstuen.
- Jeg mener man har et ansvar for å gi elever et fullverdig musikktilbud innenfor den offentlige skolen, og at man her, som i andre fag, skulle få tilpasset undervisning. Da gir man grobunn for at talenter utvikles i musikk som i andre fag. Slik det er i dag, høster man fruktene av tilfeldigheter og privat initiativ, og oppretter et elitetilbud for de få i Oslo. Men dersom dette bidrar til et godt musikkfaglig tilbud innenfor skoler over hele landet, kan det være et godt initiativ, sier hun.
Lørdagsskole for talenter
Rektor Olav Kjøk på Oslo musikk- og kulturskole forteller at kulturskolen samarbeider med Oslo kommune om lærerkrefter til den nye musikktalentklassen.
- Kommer det nye tilbudet til å gå utover Oslo musikk- og kulturskoles sitt eget talentutviklingsprogram?
- Den nye klassen på Majorstuen er et bittelite tilbud som Oslo kommune bruker pengene sine på. Det vil verken gå utover vårt eller Barrat Dues talentutviklingsprogram. På kulturskolen jobber vi både med bredde og talentutvikling, og det kommer vi til å fortsette med, sier rektoren.
Direktør Inger-Anne Westby i Norsk kulturskoleråd påpeker at et talenttilbudet på Majorstuen skole er helt i tråd med musikk- og kulturskolens oppgave. Hun oppfatter ikke tilbudet for musikktalenter i Oslo som en eliteskole.
- Kulturskolene jobber også med tiltak for talentutvikling gjennom lørdagsskoletilbud, regionale talentprogram og gjennom samarbeid mellom kommuner, regioner og musikkutdanningsinstitusjoner. Ifølge Kulturløftet skal alle barn ha mulighet til et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. God kvalitet betyr blant annet å kunne møte de forutsetninger ulike elever har. Derfor ligger det i kulturskolens oppgave å ha differensiert tilbud. Utfordringen ligger i å kunne tilby flere plasser til alle som står på venteliste, samtidig som vi skal sikre et kvalitativt godt tilbud, sier hun.
Les også: Norges tristeste venteliste
Tilpasset opplæring
Rektor Eirik Birkeland ved Norges musikkhøgskole er glad for talenttilbudet på Majorstuen skole, men han understreker at dette er et tiltak for å gi barn og unge tilpasset opplæring.
- Jeg liker ordet “elite” dårlig. Det dreier seg om vanlige elever som går på en vanlig skole. Høyere musikkutdanning er i en sterk konkurransesituasjon i dag, og rekruttering er lagt bedre til rette i andre land enn hos oss. Hvis norske musikere skal klare å stå godt nok rustet i denne konkurransen, må vi begynne tidligere og tilby bedre opplæring. Derfor har vi arbeidet for å styrke talenttilbudet både i kulturskolene og ved Barratt Due musikkinstitutt. Fra Musikkhøgskolen side er det viktig at det blir gitt et differensiert tilbud til unge som har en spesiell motivasjon for å arbeide med musikk og som det ikke bare er barn fra ressurssterke familier som har råd til å benytte seg av. Majorstuen skole ble valgt fordi skolen har en spesiell musikksatsing fra før, sier han.
Formidlingsgleden
Dagens musikktime med de unge musikktalentene på Majorstuen skole er over, og elevene har gått hjem etter å ha beveget seg etter rytmer og sunget «Don' worry be happy» og treklanger med Camille Saint-Saëns musikk. Tilbake står Trond Folstad og Edel Norheim og lurer på om de skal kalle seg musikklærere eller musisklærere. I løpet av 16 år har Edel og skolen utviklet et helhetlig undervisningstilbud som de kaller musisk.
- I løpet av disse årene har vi integrert de teoretiske fagene sammen med estetiske fag som musikk, dans og bilde for å gi elevene opplevelse og glede. Det er inspirert av tankengangen til professor Jon-Roar Bjørkvold om «det musiske menneske». Og det vil også prege undervisningen i den nye klassen med musikktalenter, forteller Edel.
- Tenker du på at du kanskje underviser kommende profesjonelle musikere?
- Både ja og nei. De har selvsagt et større faglig grunnlag enn andre elever på skolen, men jeg er først og fremst opptatt at formidlingsgleden blir tatt vare på, konkluderer hun.
Siste kommentarer:
2 lokale kommentarer til denne artikkelen
HVA ER GALT?
Skrevet 13.09.2011 16:06 av Magnus Andersson
IKKE FOR ALLE
Skrevet 25.09.2011 15:09 av Mamma til Tre