Trond Reinholdtsen var med på utøversiden under Huddersfieldfestivalen.

Eksport eller utveksling?

Samtidsmusikkfestivalen i Huddersfield har i år 10 norske konserter på programmet. Er det musikkeksport eller kulturutveksling?

Samtidsmusikkfestivalen i Huddersfield har i år en markert norsk profil, med ti forskjellige konserter med norske ensembler og utøvere.

Utenriksdepartementet (UD) subsidierer den norske deltagelsen på Huddersfield Contemporary Music festival med €25 000, noe som tilsvarer om lag 200 000 kroner. Prosjektleder og koordinator for den norske innsatsen er MIC Norsk Musikkinformasjon. Den norske ambassaden i London og Music Export Norway (MEN)er også involvert på forskjellige plan for å synliggjøre det norske programmet.


Netto eksport
Skal Huddersfieldsatsningen karakteriseres som omdømmebygging, kulturutveksling eller eksportfremstøt? Kristin Danielsen, direktør i MIC, mener det er litt av alt.

- Skillelinjene er veldig diffuse. Hvis man skal definere “eksport”, så handler det om salg av norsk musikk i utlandet. Vi har subsidiert Huddersfield, men vi har en avtale om at vi aldri skal subsidiere mer enn 30 %, så det er nettoeksport. Samtidig kommer utøvere og komponister i kontakt med et miljø og møter kolleger, noe man kan karakterisere som utveksling, sier Danielsen.

I retningslinjene fra UD heter det blant annet at målet med innsatsen i Huddersfield er å internasjonalisere det norske musikkmiljøet.

- Det er klart at disse tingene henger veldig tett sammen. Det som starter som en kulturutveksling kan ende som næringseksport. Det man eksporterer av næringsårsaker kan ende med ikke å tjene penger. Dette er et felt som er dårlig definert. Det er vanskelig å skille mellom kulturutveksling og næring, samtidig som man ser forskjeller i inntektspotensiale.


Les også: Ønsker fellesmøte om norsk musikkeksport


Avansert ballspill
Direktøren ved Huddersfieldfestivalen, Graham McKenzie, setter programmet ved festivalen alene, og har ingen programkomité, slik det er vanlig ved norske festivaler.

- Det første han ble presentert for da han kom på besøk i 2009 var ensemblet Cikada og komponisten Christian Eggen, som begge er på Huddersfieldfestivalen i år. McKenzie får alt han trenger av noter, innspillinger og info på komponister og utøvere av MIC. Han forteller hva han ønsker, vi gir ham både det og andre verk og innspill som vi finner relevant i forhold til det han ber om. Det er en interessant prosess, en litt avansert form for ballkasting, sier Hilde Holbæk-Hanssen, seniorrådgiver i MIC.

- Det har vært norske deltagere i Huddersfield før MIC ble formalisert som norsk partner. Hva er konsekvensen av MICs engasjement?

- Vi har klart å skaffe mer penger til prosjektet ved å involvere UD og ambassaden. Rolf Wallin hadde en stor presentasjon i 2001, som ble viktig for hans internasjonale profilering. Men det vi har oppnådd nå er en langt større norsk deltagelse, i år med ti forskjellige konserter.

- Hva er effekten av dette arbeidet?

- Ting går ofte av seg selv. Festivalene generer gjerne flere engasjementer. Det er stor internasjonal tilstedeværelse, normalt er 15 % av gjestene utenlandske, noe som anses som meget høyt. Det viktigste er å komme inn på programmet og få vist fram norsk musikk, sier Holbæk-Hanssen.


Effekt om noen år
Hun mener effektene av årets festival først kan bli synlig om noen år.

- Hvis en gjestende konsertarrangør fatter interesse for Cikada eller Eivind Buene kan det først bli synlig om et par år, på grunn av den lange planleggingstiden som er vanlig innen det klassiske musikkfeltet. Det er også vanskelig å si hva som medvirker til en suksess. Rolf Wallins profilering her i 2001 førte mye med seg, men i hvilken grad akkurat den har bidratt til hans suksess i dag er ikke godt å si. Det har skjedd mye på ti år, sier Holbæk-Hanssen.


Positiv presse
- Jeg har forståelse for at folk etterspør resultater, men synes det er viktig å presisere at slikt materialiserer seg som regel over lengre tid. Ikke minst er både direkte og indirekte resultater ofte meget utfordrende å fange opp i etterkant. Denne utfordringen er lik på alle sjangerfeltene, sier Jonas Vebner, ved London-kontoret til Music Export Norway (MEN).

Han har registrert positiv pressedekning av noe av det norske på festivalen i engelske aviser. Blant annet ble Frode Haltli positivt omtalt i Daily Telegraph og Cikada i The Times, sier han.

MEN har produsert en norsk samle-CD, kuratert av festivalsjefen i Huddersfield. I tillegg har MEN gitt reisestøtte til norske aktører i samtidsmusikkmiljøet.

- De var med på åpningshelgen der British Council, i samarbeid med festivalen, inviterte inn viktige internasjonale aktører festivaldirektører, produsenter og artister. Vi håpet å kunne bruke festivalen som en arena for nettverking, og styrke internasjonal kontaktflate til de norske aktørene, sier Vebner.


Vanskelige grenser
Han mener i likhet med Danielsen at det er vanskelig å operere med klare skillelinjer mellom kulturutveksling, næring og eksport.

- MEN jobber primært næringsmessig motivert, selv om dette ofte går hånd i hånd med internasjonal profilering. MEN er aktive på både formelle og uformelle bransjearenaer for de ulike miljøene, både i utlandet og hjemme. Huddersfield er en av de viktigste samtidsmusikkfestivalene i Europa og kjennetegnes av å være en slik arena og møteplass. Det å få vise seg fram på Huddersfield kan være utslagsgivende for videre karrierer både for komponister og utøvere, mener Vebner.

- Kunstmusikkfeltet fungerer litt annerledes enn det rytmiske feltet, så utfordringen er å finne gode fungerende virkemidler og arbeidsmetoder for å best styrke denne delen av miljøet, sier Vebner.


Trenger statistikk
Rapporten “Ekspander eller dø”, som ble formulert av IFPI og FONO i 2009, lanserte en rekke målbare målsetninger for norsk platebransje som for eksempel listeplasseringer i Europa og USA. Danielsen mener det er et behov for mer statistikk som omfatter norsk musikk i utlandet.


Les også: "Ekspander eller dø" - to år senere


- Vi har noen antagelser om at en viss musikk har næringsmessig større potensial, da har vi tradisjonelt tenkt på pop og rock. Men så har vi sett flere eksempler på at nisjesjangere som for eksempel jazz, metal, og samtidsmusikk har møtt stor etterspørsel. Men disse tingene har ikke vanntette skott mellom seg. Dette burde vi ha statistikk og analyse på.

- “Ekspander eller dø”-rapporten omtaler konkrete målsetninger. Hvordan evaluerer man omdømmebygging og kulturutveksling?

- “Ekspandere eller dø” handler mye om platesalg. I samtidsmusikken handler det ikke om platesalg. Når det kommer til hvordan man måler hva norske musikere som turnerer tjener, trenger vi statistikk og tall, sier Danielsen.

MIC er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no, red. anm.

Del artikkelen på:
                    |     Mer
Trond Reinholdtsen var med på utøversiden under Huddersfieldfestivalen.

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no