Kaizers Orchestra var med på å vitalisere norsk musikk og øke tilliten til den. Det høster vi fortsatt fruktene av, mener Terje Pedersen, norskansvarlig i Warner Music.
Foto: Paal Audestad

Norsk, norskere

Da by:Larm ble arrangert for første gang i 1998, lå norskandelen av platesalget på 19 prosent. I 2011 var andelen vokst til 62 prosent. Hva har skjedd?

- Den enkleste forklaringen er at vi har fått bedre norske artister, flere konserter og en større og proffere innsats fra plateselskapene, sammenfatter Larry Bringsjord, styreleder i FONO.

Tallenes tale er nemlig klar: Mens norske artister i både 1998 og 1999 sto for 19 prosent av den totale verdien av platesalget, viser ferske IFPI-tall at de i fjor sto for hele 62 prosent av totalen. Og det bare to år etter at norske plateartister for første gang noensinne omsatte mer enn sine internasjonale kolleger.

En ringerunde blant norske bransjefolk viser at alle er enig med Bringsjord, men også at forklaringen selvsagt er litt mer komplisert enn bare "bedre, flere, større og proffere".


Følg Ballade på Facebook



Musikk og næring
Både Gramarts daglige leder Elin Aamodt og kollega Inger Dirdal i Music Export Norway (MEN) trekker eksempelvis fram koblingen musikk-næring.

- I løpet av de siste 15 årene er det blitt mye mer oppmerksomhet om kultur som næring. Både Gramart og andre organisasjoner har jobbet mye med dette, og nå har også de politiske partiene blitt mer bevisst på den positive sammenhengen mellom kultur og næring, sier Aamodt.

Også Dirdal vektlegger den holdningsendringen som har foregått i denne perioden.

- MEN, by:Larm og andre har vært brikker for å gjøre norsk musikk mer synlig og vi har klart å snu den gamle oppfatningen om at norsk var ukult. Dessuten har Kulturløftet vært viktig for utviklingen av norsk musikk. Myndighetene har etterhvert sett viktigheten av å styrke kultur, og at det ikke "bare" handler om kultur, men også om arbeidsplasser.


Drahjelp av store navn
Det er ikke bare norske artisters markedsandel av platesalg som har økt kraftig siden årtusenskiftet, riksdekkende radiostasjoner spiller også adskillig mer norsk nå enn da.

Kommunikasjonsjef Jan Richard Kjelsrup i Tono opplyser at mens NRK P1 spilte 29 prosent norsk musikk i 1998, så hadde dette tallet steget til 40 prosent i 2010. Og samme utvikling ser vi i P3. Der var 15 prosent i 1998 blitt til 30 prosent tolv år seinere. P4 har på sin side gått fra 18 prosent norskandel i 1998 til 30 prosent i 2010.

- Den flotte utviklinga har nok også sammenheng med at vi rundt årtusenskiftet fikk drahjelp av store navn som BigBang, Madrugada, Briskeby og Kaizers Orchestra. De var med på å vitalisere norsk musikk og øke tilliten til den. Det høster vi fortsatt fruktene av, mener Terje Pedersen, norskansvarlig i Warner Music.


Les også: Kan man kjøpe en label for en taxitur?


Færre superstjerner
Håkon Moslet i NRK kobler også veksten for de norske artistene opp mot utviklingen for de store, internasjonale mainstream-lokomotivene.

- Det er færre store internasjonale superstjerner i dag enn før, og mange av dem har mistet noe av sin kraft. Det sier jo sitt når nesten ingen av de superstore har debutert etter 1990, det har også bidratt til å gi norske artister større plass. Men jeg tror uansett det er riktig å gi mye av æren til by:Larm og Urørt. Det har vært to kanaler hvor nye talenter har fått anledning til å vise seg fram, og det har fungert som en vitamininnsprøyting. Nå tar man nye, kule norske band for gitt. Slik var det ikke før, påpeker Moslet.


Må sees i større sammenheng
Bransjeveteran Per Eirik Johansen er helt enig i påstanden om at norske artister og norsk musikkbransje er blitt bedre og proffere i årene som er gått siden by:Larm så dagens lys. Vi er kommet nærmere de internasjonale i kvalitet, fastslår Johansen.

Likevel mener han det blir for lettvindt å bruke dette eller andre "særnorske virkemidler" som hovedforklaring.

- Det er viktig å ikke betrakte Norge isolert, men i en større sammenheng. Og da ser vi at Norge ikke er i en særstilling, men at den samme tendensen gjør seg gjeldende over hele Europa. USA og England er blitt kraftig svekket som premissleverandører, mens de lokale artistene har styrket sin posisjon. Grunnen er trolig den samme som man ser på andre felt, at folk i en global verden føler større behov for lokal identitet - og dermed etterspør mer lokal musikk, sier Johansen.

Del artikkelen på:
                    |     Mer
Kaizers Orchestra var med på å vitalisere norsk musikk og øke tilliten til den. Det høster vi fortsatt fruktene av, mener Terje Pedersen, norskansvarlig i Warner Music.

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no