Har ingen oversikt

Sverige har det. Danmark har det. Men Norge er langt unna en analyse av pengestrømmen i musikkbransjen.

Tall på omsetning og eksport i svensk musikkbransje ble presentert i en omfattende rapport torsdag.

I Danmark fikk man en tilsvarende rapport, Rambøll-rapporten, i slutten av 2010. Den omfattende pengestrømsanalysen har vært med å danne et grunnlag for musikkdebatten og har spilt en viktig rolle i utforming av musikkpolitikk i Danmark.

- Det er viktig å se hvor pengene går for å kunne prioritere riktig. Jo mer seriøst, nyansert og grundig beslutningsgrunnlag, jo bedre politiske prosesser, sier den danske kulturministeren Uffe Elbæk til Ballade.


Følg Ballade på Facebook


- Ikke dekket full ut
Denne uken leverer Telemarksforskning sin evaluering av Utenriksdepartementets delegerte støtteordninger på kulturfeltet, og departementets støtte til Music Export Norway. Den inneholder ikke overordnede generelle tall.

- Vi mener det er behov for en egen utredning som tar for seg norsk kultureksport på et mer overordnet nivå. Vår rapport tar utgangspunkt i et sett konkrete ordninger, og dermed er det en del temaer vi ikke får dekket full ut, sier Ole Marius Hylland ved Telemarksforskning.

I Norge har man også på gang utredninger om maktperspektiver i norsk kulturpolitikk, og om utviklingen av norsk kulturpolitikk siden 2005. Men en pengestrømsanalyse av norsk musikkliv og musikkbransje, som inkluderer verdien av musikkeksport, finnes ikke. Og det kan virke langt fram.


Ingen oversikt
I Norge har man fremdeles ikke klare definisjoner av hva som er kultur og hva som er næring. På innspillskonferansen om kultur og næring under by:Larm oppsummerte Hallvard Ingebrigtsen, statssekretær under Trond Giske i Næringsdepartementet, med å se på disse grunnleggende behovene.

- Vi må være tydelige på hva som er kulturstøtte, og hva som er næringsstøtte. Det er ikke klokt å blande dette sammen, og en del her i dag har nok sagt "næringsstøtte" når de egentlig har snakket om kulturstøtte.

Ingebrigtsen etterlyste også bedre oversikt over den norske musikkbransjen i tall.

- Vi har ennå ikke oversikt over hva norsk musikkeksport utgjør. Det er urovekkende. Vet man ikke hvor man er, vet man heller ikke hvor man skal.


Les også: Eksport eller utveksling?


En bransjediagnose
Daniel Nordgård, doktorgradstipendiat ved Universitetet i Agder, jobber med å få fram hvor mye penger den norske musikkindustrien genererer, og hvordan dette fordeler seg mellom forskjellige sektorer innad i bransjen.
Nordgård har et spesielt blikk på livemarkedet, og formålet er å stille en «diagnose» på bransjen.

- Hensikten er å se om bransjen er frisk eller ikke. Da er det fruktbart å se på den interne inntektsfordelingen, og om det er incentiver til å satse på og skape nye artister, sier Nordgård.


Flere muligheter
Nordgård synes det er veldig synd at en ikke har en helhetlig oversikt over dette i Norge.

- Jeg tror likevel det er flere potensielle initiativ som kan frembringe en slik analyse. Det ene er initiativet jeg selv gjør med å skaffe oversikt over pengestrømmen i norsk bransje, men jeg er også involvert i et potensielt europeisk prosjekt som gir en mulighet til å analysere per territorium, og sammenligne på tvers av territorier. Det vil gjøre det mulig å sammenligne Norge med Sverige og Danmark og resten av Europa, sier Nordgård.

Kunne man koordinert dette, kunne man samtidig si noe om norsk bransje internasjonalt og internt, mener Nordgård.

- Det er hovedinnspillet mitt til regjeringen. Sammen med musikkbransjen og forskermiljøer må de gjøre en grundig pengestrømsanalyse hvor ikke bare teller sluttsummer og pengegenerering, men også stiller en diagnose. Hvis man ser på danskene og svenskene og Will Page i PRS for music, som har gjort noen kjempegode analyser i England, er det mulig å finne en mal på hvordan man henter inn denne type informasjon.


Les også: Artistene tjener mer, plateselskapene mindre


Enighet om behov
Nordgård mener Kulturdepartementet, Næringsdepartementet og Utenriksdepartementet bør involvere seg i et slikt statistikkarbeid.

- Det er et voksende forskningsmiljø i Norge som er kapabel til å ta på seg en slik oppgave og det virker som det er en vilje i bransjen generelt til å tilrettelegge tall og data for en slik statistikk. Jeg tror dette er godt tidspunkt å gjøre det på, sier Nordgård, som berømmer det svenske initiativet som ble lagt fram i dag.

- Både fordi man setter lys på behovet for å hente inn faktabasert kunnskap om musikkbransjen og dens økonomi, men også fordi den søker å finne en standardmal som lar seg repetere, slik at man se på utvikling over tid.


Siste nytt fra bransjen rett i innboksen: Ballades nyhetsbrev


Antagelser og isolerte tall
Opphavsrettsorganisasjonen TONO er regelmessig leverandør av statistikk for sitt område, men mener det må flere aktører til for å lage en pengestrømsanalyse for bransjen som helhet.

- Det har de fått til i Sverige der ni forskjellige organisasjoner på tvers av hele bransjen står bak. For å få best mulig oversikt over pengestrømmen er man avhengig av at alle er med, sier Jan Richard Kjelstrup, kommunikasjonssjef i TONO.

Kjelstrup mener det kom tydelig fram på innspillskonferansen på by:Larm at en pengestrømanalyse er ønskelig.

- Nå baseres debatten på antagelser eller isolerte tall, sier Kjelstrup.

- Vi skulle gjerne sett at vi kunne få til det samme her. Det går bra med i hvert fall deler av norsk musikkbransje for tiden og det blir lettere å forstå hvorfor og hvilke deler det går bra med når man har en helhetlig pengestrømsanalyse, sier Kjelstrup.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no