- For mange jazzmusikere
Det utdannes for mange og nivået er for lavt, mener Petter Wettre.
I NRK Kulturnytt torsdag sier saksofonist og komponist Petter Wettre at det for mange utdanningsinstitusjoner i Norge og at det utdannes for mange jazzmusikere i forhold til antall jobber.
- Det er ikke noen vits med så mange. Det er bedre med færre å få et høyere nivå på de som utdannes, sier Wettre.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ingen temperatur på markedet
Wettre underviser også ved den rytmiske musikklinjen på Universitetet i Agder (UiA), og ifølge NRK er dette et av undervisningstilbudene Wettre mener bør legges ned.
(NRK Kulturnytt har i dag dementert at Wettre mener tilbudet ved UiA bør legges ned, journ.anm.)
- Dette har en tendens til å regulere seg selv, som for eksempel inntak på legestudier, men på musikkstudier er det ikke sånn. Der kan man egentlig bare fortsette å utdanne folk uten å ta temperaturen på arbeidsmarkedet, sier Wettre til NRK.
Ond sirkel
Jan Oddvar Skisland, direktør ved Fakultet for kunstfag ved UiA, sier til NRK at de «overhodet ikke» vurderer å legge ned studiet fordi det er ett av de mest søkte studiene ved UiA.
- For oss er det primært søkertallene som avgjør. I og med at vi har så gode søkertall opprettholder vi studiene. Vi er i tillegg i et system hvor det betyr en del hva man har av undervisningskrefter, sier
Desto flere musikere uten musikerjobb, desto flere musikklærere, mener Wettre.
- Disse menneskene de har en tendens til å sveve rundt i systemet og klare seg allikevel. Noen kjører buss andre jobber i barnehage. Mange jobber ut i musikkskoler, høgskoler, universtiteter og slike ting, som igjen da utdanner flere folk, så det blir en ond sirkel.
Siste nytt fra musikk-Norge: Ballade på Twitter
- Kan brukes til noe annet
Musikkkommentator i NRK, Ragnhild Veire, sier at man må ha en viss overproduksjon for å få toppene fram, og at et visst frafall er naturlig. Veire mener det ikke er noen krise om disse blir musikklærere eller bussjåfører, men mener man må se på nærmere på det samfunnsøkonomiske aspektet ved at antall utdannede jazzmusikere har blitt tredoblet de siste ti årene uten at markedet har kunnet tilby flere jobber.
- Jazz kan man se på som rytmisk musikk og det er et marked i eksplosiv vekst. Så jazzmusikere kan brukes til noe annet.
Antall musikerstillinger kan økes, foreslår Veire, og sammenligner ti jazzmusikerstillinger med 1000 klassiske.
- Jeg vil argumentere for at man ser på fordelingen av de profesjonelle heltidsstillingene og kanskje en del jazzmusikere kan gå inn der, sier Veire.
Mer i MICs bransjeregister
Siste kommentarer:
5 lokale kommentarer til denne artikkelen
ENIG OG UENIG
Skrevet 29.03.2012 18:48 av Morten minothi kristiansen
JA MEN ALTSÅ
Skrevet 30.03.2012 16:09 av Erlend Grønås
Så hvorfor ansetter ikke staten musikere?!
Jeg ønsker åpne spillelokaler i hver kommune, samt "gratis" opplæringstilbud for alle engasjerte kunstnere.
Biddelibaba
God påske og skål
-Erlend
STØTTE TIL WETTRE.
Skrevet 27.04.2012 15:51 av Stein Nilsen
Det flere negative sider ved trenden vi ser i dag. Det ene er at hvis kravene for opptak hadde vært høyere og klassene mindre vil det bli en høyere konsentrasjon av talentfulle og veldig ivrige studenter som vil skape en positiv synergieffekt hvor utviklingen blir raskere og større. Istedet for at miljøet vannes ut av halvveis-talentfulle og delvis-engasjerte musikkstudenter som ikke er modne for det enorme arbeidet som må legges til grunn for å bli en god musiker (uansett sjanger).
En annen ting er at det kommer såpass mange middelmådige musikere ut i arbeidslivet som så skal konkurrere om de samme jobbene som de med virkelig talent og potensiale. Resultatet er at mange av de mediokre musikerene underbyr hverandre og presser honorarene ned. Dette er jo en negativ ting for alle. Og så blir det færre spillemuligheter for de flinke, som igjen bremser utviklingen til disse musikerene og resultatet er at de ikke får utnyttet potensialet sitt maksimalt.
Et annet aspekt jeg synes er relevant er at publikum blir lurt og fordummet. Hvis publikum blir vant til å høre halvgod jazzmusikk senkes jo både kravene og opplevelsesgleden hos publikum. Og hvis nye potensielle jazzpublikummere kommer inn og får høre middels begavede jazzmusikere stå og være representanter for jazz - denne musikken vi i Norge skal være så flinke til -(ifølge pressen og etterhvert folkesjela)- så kommer de jo til å ikke bare snu i døra, men la være å oppsøke musikken igjen senere.
Og det må også sies at det er irrelevant hvilken stilretning innenfor jazzen man holder på med. Det må massevis av talent og en dyp forståelse for grunnleggende musikalske elementer til for å bli en god musiker, om man så spiller frijazz, fjelljazz, fortjazz, finjazz, etc. Det er altfor mange i dag som tar for lett på dette og resultatet er trist. Det er mulig det massevis av mangfold, men det er et rikt mangfold av middelmådighet.
BREDDE
Skrevet 01.05.2012 12:41 av Petter pettersson
LIVE
Skrevet 03.05.2012 17:06 av Stein Nilsen