Eldar V�gan er Gud

Advarsel: Inhabil anmeldelse av Eldar V�gans nye album f�lger.

20.04.2012

Dere m� ha meg unnskyldt. Dette blir langlesning.

Men det g�r ikke an � gj�re det kortfattet n�r Eldar V�gan gir ut sin f�rste soloplate p� 27 �r. Det t�r jeg rett og slett ikke � risikere. Fortsetter V�gan med soloutgivelsene sine i det samme tempoet som n�, er jeg pensjonist innen neste gang han gir ut noe alene. Dette kan godt bli min eneste sjanse til � skrive om ham, s� heng med.

To av de beste
Eldar V�gan er mest kjent som gitarist og l�tskriver i Vazelina Bilopph�ggers. Hadde bandet i plenum kj�rt av veien ved Skreia, en gang i p�sken 1986, og blitt med bandlimousinen gjennom Mj�s-isen og ned i det kalde og svarte djupet, hadde de blitt st�ende igjen som legender i norsk rockemusikk.

Vazelina startet karrieren med den bestselgende debuten 24 timers service i 1980. Timingen kunne ikke v�rt bedre. Punken hadde akkurat feid til side hengende hippiehoder, stadionrock og pomp�se egoer med millionbudsjetter fra hitlistene. Britiske anarkistpunk i Europa, og amerikanske punkere i hardpakkete olabukser og svarte l�rjakker hentet fram igjen b�de kl�r og gitarriff fra rockabillyen. Verden og Norge var blitt klar for rock igjen, etter et norsk musikkti�r slapt som pudding.

H�r Vazelinas debut her:

Samtidig var Vazelina like mye et barn av 1970-tallet, som et resultat av punkens oppr�r mot dette ti�ret. 1970-tallet ga Norge politiske motkulturer, og motkonjunkturpolitikk, med fokus p� dialekter og bygdekultur. Samtidig fikk desentraliseringstanker og kulturminnevern et oppsving. Det l� ikke lenger i kortene at lykka var � finne i en ny OBOS-leilighet i Groruddalen, eller i et bokm�lsrent karrierejag.

Kombinasjonen rockabilly og forkj�rlighet for bygdeliv og dialekter kokte Vazelina, sammen med en god porsjon humor, til en kompleks masse, der b�de musikk og tekster bar preg av intertekstualitet og henvisninger til h�yt og lavt i popul�rkulturen. I 1981 og 1982 ga bandet ut to av de definitivt beste norske rockeplatene p� 1980-tallet, Slitin i knea og Bl� lys.

F�lg musikkdebatten: Ballade p� Facebook

Strippet, enkel, hard og ren
Musikken i de tidlige Vazelina-platene var velprodusert rock, trekkspilltango eller s�tladen schmaltz. Uansett genre virket musikken og tekstene ekte, og det p� en m�te som langh�rede visesangere med bl� ringer under �ynene, eller Maos lille r�de i framlomma bare kunne dr�mme om.

Instrumentene var i all hovedsak overlevninger fra ti�rene f�r, produksjonen var strippet, enkel, hard og ren. Sounden var milevis unna gammalrocken, denne ondskapsfulle 1970-tallsgenren som red danselokaler som en mare: Oppsopet av 1950-tallets verste sider ble pakket inn i rosa dansebandtyll og inspirasjon fra Grease. Tenk New Jordal Swingers, eller det meste av norsk dansebandmusikk p� 1970-tallet. Ingen var uskyldige.

De f�rste tre platene til Vazelina er som en kontrast til alt dette, rent gull, uten et svakt �yeblikk. Produksjonen holdes ren og stram. Tekstene er dypt originale, og Eldar V�gan er kreditert p� til sammen 29 av de 35 l�tene som disse albumene best�r av.

S�rlig p� Bl� lys og Slitin i knea briljerer tekstforfatter V�gan. Tekstene er sterke fortellinger om maskulin usikkerhet, skrevet med sn�le vinklinger, fiffige detaljbeskrivelser, og subtil humor. En mann sliter psykisk fordi han en gang mistet badebuksa si i Mj�sa. En annen mann finner ikke igjen forlovelsesringen da han skal fri. En tredje mann drikker brennevin for � holde varmen bak rattet. En fjerde mann f�r montert inn Opelfj�ring i leggen s� han skal klare � skjelve i beina til rockabillymusikken. En femte mann tar p� seg farens dress og reiser til Polen for � finne kj�rligheten.

Opelfj�ring i leggen, og andre usikkerhetsmomenter:

Motoren
Eldar V�gan var selvsagt ikke alene i bandet. H�ggerns konsise tromming, og vokalprestasjonene fra Bj�rn Berg p� den f�rste plata, og Viggo Sandvik p� de neste har selvsagt mye � si for sluttresultatet. Men at V�gan var motoren er det ingen tvil om.

I tillegg m� selvsagt Audun Tylden krediteres, for at han hadde teften, og s� potensialet i gruppa. Tilsvarende kan en ikke overvurdere produsenten Jan Paulsen, som ga bandet sounden. Bandets George Martin.

F�r den fjerde plata, P� Tur fra 1983 trakk Jan Paulsen seg fra produsentstolen. Plata ble produserte av Nils Kvam, og var ikke like stram i sounden, og virket mindre helhetlig. P� tur inneholder gode l�ter men hva hjelper vel det n�r plata h�res ut som om den er gjort av fem ulike band. Fem fyrer med ved kom �ret etter, og samlet bandet igjen

Samleplaten Fem �rs jubileum hadde gode nyinnspilte l�ter og med Musikk tel arbe’ i henholdsvis 1985 og -86, kom bandet tilbake til gamle h�yder. S� skar alt seg, da
gruppa ga ut et av tidenes mest tvilsomme konseptalbum, G� for gull i 1987. P� plata var det kompakte Vazelinasoundet g�tt tapt, produksjonen h�rtes mer grand prix ut enn Vazelina, med innslag av synth og skam. Temaene som hadde klistret �mme �rer til h�yttalerne, ensomme menn, plassert inn i utrydningstruet bygdekultur og s�re mellommenneskelige relasjoner, var skiftet ut med sanger om idrettsut�vere. Plata gj�r fremdeles vondt � h�re p�.

En medley fra "En h�ggerli' TV-kveld", sendt p� NRK i skjebne�ret 1987

Merkbart slappere
Bandet reiste seg aldri helt igjen etter G� for gull. Musikken ble merkbart slappere, det ble mer slapstick av mer uferdig slag i tekstene. Undertatements og antydningens kunst ble borte, bandet ble veldig opptatt av � v�re Vazelina, av � leve opp til forventningene av � v�re morsomme. Og de tilfellene der l�tmaterialet var bra, �dela ofte en p�tatt ironisk framf�ring, eller en alt for sprikende produksjon helhetsinntrykket.

En medvirkende �rsak til at musikken virket mindre fokusert og god, og humoren mindre raffinert, var nok at bandet utviklet seg til � bli et showband, som tjente penger p� � more folk, p� Chat Noir og andre steder. Bassist Rune Endal endte opp med � trekke seg fra bandet i 1990, p� grunn av denne utviklingen.

Les ogs�: F�lsomme gutter synger i gallerier - hva skjer?

Jeg mener ikke � si at platene bandet lagde etter katastrofen med P� tur, var d�rlige. Tempo som kom i 1989 og Full behandling, �ret etter, var bare ikke spesielt interessante, eller bra.

Jeg datt til slutt av Vazelina-lasset i 1992, det �ret Vazelina ga ut plata 11 �r uten kvinnfolk. Plata virket pinlig. Jeg vet ikke hvorfor jeg reagerte s�nn den gangen. Det kan ha v�rt at jeg var blitt 15 �r gammel, og helst h�rte p� Lou Reed, Tom Waits og Beatles. Eller det kan v�re at jeg akkurat hadde skj�nt at jeg var homo, og at jeg derfor ikke helt s� problemet med 11 �r uten kvinnfolk.

Ustabilt sideleie
De neste �rene gikk plateartistene Vazelina inn i et slags ustabilt sideleie. De ga ut to samleplater, de oversatte og spilte inn sangene til den britisk-amerikanske tegnefilmen Rock-A-Doodle i 1994 og de ga ut albumet H��rli’ p� toppen ta v�la i 1996.

I 2000 ble de medieyndlinger med TV-serien Hjulkalender og det kom ut en plate, som var til dels gammelt materiale om igjen. P� albumfronten ble det stille etter dette, med unntak av Bensin p� b�let som kom i 2007. F�r denne plata ga mange�rig vokalist Viggo Sandvik seg, og plata endte opp med � bli s� svak at den ikke burde ha blitt gitt ut i det hele tatt.

Og dette har straffet seg. I f�lge bandets oppdaterte hjemmeside har de siste konsertene deres v�rt p� diverse julebord, p� danskeb�ten og i metropoler som R�rvik. V�gan har slik det er n�, sv�rt lite � tape p� � g� solo.

Les ogs�: - Oslo er trendsetter for Europa

Den magiske alderen
Eldar V�gan fylte tjue �r det �ret Vazelina debuterte. Han var ikke mer enn 26 �r gammel da Vazelina ga ut sitt siste helst�pte kvalitetsprosjekt. 26 er �r den magiske alderen i rocken, da musikerne i tur og orden d�r, eller tar livet sitt. En kan velge � se symbolikken i dette.

Glemmer vi Vazelinas produksjon etter 1986, s� sitter vi igjen med en s� solid samling av popmusikalsk h�ndverk at hvem som helst kunne blitt legendariske av mindre. Eldar V�gan er kreditert som tekstforfatter for omtrent samtlige av l�tene. Jeg tror ikke at jeg tar i alt for kraftig om jeg p�st�r at det i hovedsak var V�gans �re at bandet lagde noen av 1980-tallets beste plater. Vazelinas troverdighet, det som flettet platene sammen, var disse tekstene om de usikre mennene. Tekster som portretterer skjebner p� flatbygdene, i perioden f�r postindustrialisme og postmodernisme plukket grensene mellom bygd og omverdenen i filler.

Tegner opp skismaet
Det er nettopp dette som gj�r Vazelina Bilopph�ggers f�rste plater, og Eldar V�gan, s� viktig. Vazelina tegnet opp skismaet i da det gamle gikk over til det nye. Platene er st�ende som minneb�ker over tiden rett f�r folk ble mobile b�de sosialt, familiemessig og geografisk. Tiden f�r Norge ble tilf�rt mediemangfold og internett, innvandring og billige flyturer, samboerskap og fri porno, offentlig sekularisering og autoritetsfall. L�tene viser utfordringene disse store samfunnsendringene f�rte med seg, og hva disse r�sket vekk, i portretter av usikre menn.

Jeg kan knapt tenke meg noe kulturhistoriske skrift som tar for seg dette p� bedre vis enn Vazelina Bilopph�ggers samlede produksjon fram til og med 1986.

"Bl� lys" fra 1982

Knytter tr�dene
Eldar V�gan gir alts� i disse dager ut sin tredje soloplate, den f�rste siden 1985. Av hans to f�rste soloplater, Tr�bbel fra 1982 og En herre med bart fra 1985, er den sistnevnte legendarisk. Om det finnes igjen noen som helst rettferdighet eller fornuft i verden b�r En herre med bart gjenutgis. (Kassetten min er nesten utslitt.)

N�r Eldar n� igjen velger � g� solo, etter en sv�rt vellykket comebackkonsert p� Mono i juni 2010 og et artig sommershow p� Hamar sommeren 2011, er det som om han knytter tr�dene rett tilbake til 1985, til tiden f�r den kunstneriske nedturen med Vazelina Bilopph�ggers.

Eldar fyller 52 �r i �r. Han er alts� akkurat dobbelt s� gammel som det han var da Vazelina ga ut Musikk tel arbe’ og Vazelina sin gullalder gikk over. Det er samtidig, henholdsvis fem og femten �r siden Vazelina ga fulle studioalbum med nytt materiale.

� f� oppleve at V�gan reiser seg igjen, og gir ut en selvprodusert studioplate, etter all denne tiden, er som � se noen f� liv i en gammel amerikaner, etter at den har st�tt bak en l�ve, med fastrustet motor og karosseri, med brune hull. Eller som om noen fant igjen liket til Jim, Jimi eller Janis og fikk liv i det med startkabler.

Inhabil? Selvf�lgelig!
Det skulle vel v�re un�dvendig av meg � p�peke at jeg er inhabil og fan av Eldar V�gan etter denne innledningen. Samtidig ligger lista sv�rt h�yt, jeg har skyh�ye forventninger til Leve livet, som Eldar i en Elvisfilm. Har V�gan klart � bevare noe av magien fra de tidlige Vazelina-platene, og fra tidligere soloplater? Jeg kan gi svaret kort, og det er ja!

Der Vazelina-platene normalt best�r av en salig blanding av coverl�ter, tilsatt ny tekst, og komplette nykomposisjoner fra bandmedlemmene, som regel V�gan, er alle sporene p� denne plata kreditert V�gan alene. Allikevel l�ter melodiene som ferdige klassikere, melodier som en har h�rt hundre ganger f�r. V�gan er en mester i � lage pseudogammel popmusikk, i diverse genre. Men det er aldri parodi, det er respektfulle pastisjer.

Imidlertid finns det to l�ter her, som han har l�nt. Det ene er en innledning hentet fra Procol Harums ”Fires (which burnt brightly)” som �pner opp for sporet ”En spiss millimeter”. I l�ten synger V�gan om da han kj�pte seg platespiller og en plate av Procol Harum. Han var tretten �r gammel, og plata og spilleren endret livet hans for alltid. Her legger V�gan sitt musikalske etos i hendene p� det som senere utviklet seg til britisk progrock. S� begynte han da ogs� karrieren sin som ten�ring i bandet Baiage, et heller absurd new wave band, uten redsel for progrockelementer.

F�lger opp Pr�ysen
Det andre sporet med annen l�tkreditering enn V�gan selv, er en ren coverversjon av Alf Pr�ysens ”�ille s� n�r som a Ingebj�rg”. Eldar V�gen kommer i motsetning til Pr�ysen fra feil sida av Mj�sa. Men V�gan kommer fra samme spr�komr�det som Pr�ysen, og V�gan kommer i fra en Totenkultur som har v�rt tett knyttet opp mot kulturen p� Ringsakersida av Mj�sa.

Alf Pr�ysen d�de i 1970. V�gan debuterte med Vazelina ti �r etter. Selv om jeg sikkert st�ter folk i Ringsaker, hjemkommunen min, ved � p�peke dette, s� kan en i hvert fall si at V�gan p� sitt beste fortsatte noe av Pr�ysens prosjekt, som tekstforfatter i Vazelina. Da s�rlig i tekstene om de usikre mennene, som jeg skisserte lenger opp. Og disse er det mange av p� Leve livet, som Eldar i en Elvisfilm.

Vi m�ter mannen som ramser opp alt han ikke f�r til, fordi han er s� glad i � drikke �l. En annen mann flytter til Oslo for � glede den j�lete dama si, selv om hun er mer opptatt av pels og pynt enn familielykke. En tredje mann klarer ikke � forst� at dama er utro, ikke en gang etter at han hun er utro med har flyttet inn i huset deres. En fjerde mann har femten m�l med sm�bruk, fylt opp med bilvrak, truet av oppkj�p av et omringende kj�pesenter. En femte mister meningen med livet, n�r fjernkontrollen blir borte, og han bare f�r en kanal � forholde seg til. En sjette mann er s� inderlig stolt over et sugemerke han fikk i fylla, selv om han ikke helt husker om det var ei dame, en mann eller ei bikkje som hadde gitt det til ham.

Tekstene er morsomme, vittige, intelligente. Selv platthetene, som der V�gan toucher borti underlivshumor i ”Lordag p� Kapp”, er gjennomf�rt med stilsikker h�nd.

H�r hele albumet her:

Kunne unnet seg ekstern produsent
S� var det musikken. L�tene er glimrende. Jeg har f�tt flere av dem s� til de grader p� hjernen. Produksjonen f�lger dessverre ikke helt opp. Det er en og annen digitalbl�srekke, noe som jo bare er synth. Samtidig er disse samtidige utskeielsene i mindretall. Selv om instrumenteringen inneb�rer innslag som vibrafon, trekkspill og akustisk gitar, s� holdes sounden innenfor et minste felles multiplum det meste av tiden.

Jeg m� innr�mme at jeg skulle �nske at V�gan kanskje hadde unnet seg en ekstern produsent, med erfaring fra produksjon av rockabillymusikk. At noen kunne ha strammet det til enda litt mer i lydbildet, noen ferske �rer under veis. Plata har 16 l�ter, det kan v�re at den kunne klart seg med et par l�ter mindre. Noen spor er svakere enn de andre, for � si det s�nn.

Siste nytt fra musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsmail

Beste siden 1986
Samtidig er det viktig � f� fram at dette er Eldars prosjekt fra ende til annen. Han har skrevet samtlige l�ter, med de to unntakene nevnt lenger opp. Han har produsert hele ballet selv. Han spiller selv gitar og trekkspill og synger. Og han har st�tt for foto og coverdesign. Plata er tatt opp i ”Distingverte uthus p� �stre Toten”, og er gitt ut p� hans eget plateselskap ”Kapping”.

Vi kunne med andre ord, i verste fall, f�tt servert en hjemmelaget, lavprisplate av en fallert rockestjerne gone comedian, et akutt anfall av manglende selvkritikk. Resultatet er tvert i mot. Det er en glede � kunne meddele av V�gan, slik jeg oppfatter Leve livet, som Eldar i en Elvisfilm, i hvert fall har kommet med den beste utgivelsen han har v�rt med p� siden 1986. Og det er ikke utenkelig at vi m� enda lenger tilbake for � finne noe som er like bra. Dette vil tiden vise, n�r plata har f�tt satt seg bedre i ryggmargen.

Uansett h�per jeg at vi slipper � vente 27 �r p� neste soloplate, for Eldar er av de st�rste.

Epilog:Da jeg var i slutten av ten�rene begynte jeg � feste sammen med en kompisgjeng, noen ganger p� hytta til mor og far p� Sjusj�en. Der hadde jeg en liten kassettspiller, og en bunke kassetter fra da jeg var barn. I fylla lyttet vi til Eldar V�gan og tidlig Vazelina. Det var som en gylden �penbaring fra en parallell virkelighet, et ti�r tidligere, p� andre sida av Mj�sa. Det var Eldar som var helten. Det var han som var �penbareren.

Jeg husker at jeg og kompisen min Vegard diskuterte gammel rockemusikk fra 1960 og 70-tallet, slik alle kredbevisste kids gjorde p� 1990-tallet. Vi snakket om den ber�mte graffitien som sa at ”Clapton is God”. I den t�kegr� og skr�sikre hjemmebrentfylla p� hytta p� Sjusj�en den gangen slo det meg at graffitien tok feil. Det var ikke Clapton som var Gud. Det var Eldar V�gan.

V�gan spiller tre konserter denne helgen, i Trondheim, Oslo og Lillestr�m.