Erik Hillestad
Foto: kkv.no

Vi trenger en musikklov

INNLEGG: Utspillet fra NOPA må ses på som et nødskrik. Ikke desto mindre er det verd å ta på alvor, skriver Erik Hillestad.

Innlegget følger opp NOPAs forslag om innføring av en "musikklov", tilsvarende bokloven. Red. anm.

I dag bestemmer det multinasjonale gigantselskapet Universal Music i praksis store deler av norsk musikkpolitikk. Hvordan ble det det sånn?

Det skyldes at interessante teknologiske nyvinninger ikke har blitt innført med den nødvendige klokskap av de ansvarlige. Det meste er hals over hode blitt overlatt til markedets tyngdelov, hvor den sterkeste parten på kort tid er blitt gitt en sjelden anledning til å rydde landskapet for konkurrenter, og hvor selve teknologens format og idé i ukontrollert form legger til rette for den sterkes rett. Helt monopolistisk er ikke bildet, for Universal Music har tre mindre brødre; Sony Music Entertainment, EMI og Warner Music Group som er begeistret for de nye mulighetene og har rikelig til å klare seg de også. Felles for dem alle er at de har en multinasjonal plattform og forvalter et enormt repertoar.

Men satt litt på spissen: For operatører som vil drive digital musikkformidling som Spotify, WiMP og andre, er det i praksis nok å gjøre en avtale som er akseptabel for Universal, så følger alle andre etter som viljeløse måner rundt Jupiter. Universals katalog og mengde rettigheter til innspillinger fra det 20. og 21. århundre er så gigantisk at det å utfordre en slik tyngdekraft blir umulig for en liten aktør. Denne kjempen har endog sammen med sine multinasjonale brødre sikret seg eierandeler i Spotify og slik forsterket konkurransevridningen.


TONO er fornøyd
Riktignok kommer ingen som omsetter rettighetsbelagt musikk utenom forhandlinger med TONO/NCB. Men så lenge TONO ser at sevje (les: penger) foreløpig strømmer opp gjennom sårflaten på treet, så har de hittil ikke vist stor bekymring over at mange av de friskeste grenene sages over. TONO har neppe tenkt svært langsiktig under forhandlingene med de nye aktørene.

Det som har skjedd fører til at norsk språk, norsk særpreg og bredde ubønnhørlig reduseres til noe for spesielt interesserte som ikke kan leve av det de driver med. At det ikke bekymrer verken Universal eller noen av de tre mindre brødrene, og at ikke aktører som TONO har hatt blikk for mer langsiktige konsekvenser enn det enkle, kronemessige oppgjøret , er åpenbart. Og det var egentlig ikke å forvente heller. Strengt tatt er det utenfor deres ansvarsområde.

Det er derfor vi trenger en musikklov.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Må tenke langsiktig
Noen må også tenke langsiktig og utvikle en klok kulturpolitikk, og den forvaltes best gjennom lovverk i kombinasjon med støtteordninger. Hvis ikke, tørker det norske kompetente miljøet av utgivere og musikkprodusenter ut om kort tid. Det som før var et frodig og bærekraftig norsk miljø for nyutgivelser innen pop, rock, visesang, folkemusikk, jazz, klassisk og utallige sjangeroverskridende varianter er i ferd med å bli redusert til en fragmentert kø av søknader om mer produksjonsstøtte.

Vi har noen gode støtteordninger for produksjon og publisering av norsk musikk. Disse er viktige, men utilstrekkelige fordi selve verdikjeden er i ferd med å kollapse for alt annet enn hitbasert internasjonal pop-musikk.


Blir lett sett som sutring
EMI prøver overfor Dagens Næringsliv å gjøre gjeldende at de også kan finansiere andre musikkformer med streaming-økonomien, men det står ikke til troende når de ikke vil vise eksempler og heller ikke gi innsyn i tallene.

Alle jeg kjenner i den uavhengige bransjen sier det motsatte, men mange nøler med å si det offentlig, fordi det har oppstått et press fra media som på tross av at digitale formater snart kan komme til å true deres egne arbeidsplasser, ynder å mobbe enhver ”festbrems” i denne saken. Det er meget lett å bli offer for beskyldninger om sutring og at man ikke ”henger med”.

Sannheten er at dette er spørsmål om liv eller død for de fleste av oss.

Ingen av oss er ”mot strømming”, men det må skapes en bedre forretningsmodell som ivaretar flere hensyn enn et kortsiktig forbrukerperspektiv, og da trengs det en lovregulering.


Siste nytt fra musikkbransjen rett i innboksen: Ballades nyhetsbrev


Viktig internasjonalt
Det har oppstått et skrikende behov for et lovverk som kan regulere omsetningen av musikk, slik at vi tar vare på en selvstendig norsk musikkbransje og et mangfold i musikkproduksjonen også i fremtiden.

Hvordan en slik lov skal utformes, hvordan man kan sikre større inntekter for norske nyproduksjoner uten at forbrukeren må betale mer for norsk musikk enn for utenlandsk, og i hvilken grad en musikklov kan hente inspirasjon fra ordningene for litteratur, krever et utredningsarbeid, men det haster.

Dette er også viktig i et internasjonalt perspektiv. Foreløpig er det i praksis bare Norge og Sverige som har følt på kroppen hva strømmetjenesten gjør med musikklivet dersom den ikke blir regulert. Det er viktig å skape gode modeller som andre land kan høste frukter av i tiden som kommer.


Er ikke gjennomarbeidet
Det er ikke veldig overraskende at Olemic Thommesen fra Høyre i utgangspunktet er skeptisk til NOPAs forslag om lovregulering, men han har uansett et poeng. Forslaget er ikke gjennomarbeidet. Det kreves et juridisk og politisk arbeid man ikke kan forvente at et styre i en opphavsmannsforening allerede skal ha unnagjort i et høringssvar til en kulturutredning.

Utspillet fra NOPA må ses på som et nødskrik. Ikke desto mindre er det verd å ta på alvor.


På tomgang
Thomas Nordtvedt i Forbrukerrådet påpeker i et innlegg til Ballade det innlysende at en forbruker gjerne vil ha mest mulig gratis, men ellers tilfører han ikke mer til debatten enn det som kunne vært sagt på tomgang av en talsperson for Fremskrittspartiet.

Hans egne perspektiv på hva forbrukeren vil ha kommer til kort, fordi han ikke later til å forstå at en tilnærmet markedsmonopolisering reduserer breddetilbudet for forbrukerne, og også sett fra hans posisjon må det på sikt skape et problem.


Les også: Forbrukerrådet mener NOPA er "i drømmeland"


Det mest verdifulle
Kulturrikdommene våre og den måten de preger den norske folkesjela på er blant det mest verdifulle vi kan ta fram når det røyner på, og når noe kreves av oss.

Et lite språkområde og et lite sosiokulturelt miljø som Norge trenger en kulturpolitisk verktøykasse for å skjøtte og utvikle det vi har av kulturrikdommer. Blant de viktigste verktøyene i den kassa er lovverket.

Det er ikke veldig irrelevant at NOPA nevner lov som virkemiddel i en høringsuttalelse om en kulturutredning som bærer jubileumsårets 2014s navn. Vi feirer Grunnlovens 200 årsjubileum det året, og sikter med det mot en demonstrasjon av lovverkets betydning for landet.

Erik Hillestad er daglig leder i Kirkelig Kulturverksted

Del artikkelen på:
                    |     Mer
Erik Hillestad

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no